17. oktober hvert år markeres verdens matvaredag.
I år har denne markeringen et dystert bakteppe. Behovet er større en noensinne for hastetiltak som tar tak i de grunnleggende årsakene til sult. Vi finner oss midt i et «sammenløp» av konkurrerende kriser, på grunn av klimasjokk, konflikt og økonomisk ustabilitet, advarer Verdens matvareprogram (WFP).
La meg være tydelig: Ting kan og vil bli verre med mindre det er en storstilt og koordinert innsats for å adressere de grunnleggende årsakene til denne krisen. Vi kan ikke ha enda et år med rekordsult.
David Beasley, WFP-sjef
— Hvor alvorlig eller dødelig den globale sultkrisen blir på kort sikt, vil avhenge av hvor mye Norge og andre rike land vil bidra med til FN og andre humanitære aktører som jobber på spreng for å redde liv, understreker FN-sambandets leder Catharina Bu.
Siden begynnelsen av dette året, har antallet sultne mennesker rundt om i verden økt fra 282 millioner til rundt 345 millioner kvinner, menn og barn.
WFP-programmer har nå nådd drøyt 111 millioner mennesker i nød, og de har som mål å nå rekordhøye 153 millioner, innen årets slutt.
— Vi står overfor en enestående global matkrise, sier WFP-sjefen, David Beasley. Alle tegn tyder på at vi ennå ikke har sett det verste, advarer han. De siste tre årene har sulttallet gjentatte ganger nådd nye topper.
Land på randen av hungersnød
FN-programmet understreker at det for tiden «holder tilbake hungersnød» i fem land: Afghanistan, Etiopia, Somalia, Sør-Sudan og Jemen.
Konflikter fortsetter å drive de mest sårbare inn i katastrofal sult, med kommunikasjon forstyrret, humanitær tilgang begrenset og lokalsamfunn fordrevet.
— Nå gjør bomber og miner at bøndene ikke kan plante eller jobbe i åkerne. Når så store mengder mat ikke blir produsert, øker prisene, understreker Catharina Bu.
Den nåværende krigen i Ukraina, for eksempel, har forstyrret global handel, presset opp transportkostnader og ledetider – samtidig som bøndene mangler tilgang til nok gjødsel og andre landbruksforsyninger de trenger for å produsere nok mat.
— Påvirkningseffekten på kommende avlinger vil gi gjenklang over hele verden, advarer WFP.
Økonomi og klima
Samtidig øker klimasjokkene i hyppighet og intensitet. Dette betyr at berørte ikke har tid til å komme seg mellom katastrofer.
En enestående tørke på Afrikas Horn presser flere mennesker inn i skremmende nivåer av matusikkerhet, med hungersnød nå anslått i Somalia, mens flom har ødelagt hjem og jordbruksland flere land steder, mest slående i Pakistan.
WFP mener at regjeringers evne til å reagere er begrenset av deres egne nasjonale økonomiske problemer – valutasvekkelse, inflasjon og gjeldsnød – siden trusselen om global resesjon også øker.
— Dette vil se et økende antall mennesker som ikke har råd til mat og trenger humanitær støtte for å dekke sine grunnleggende behov, advarte de.
Utvid bistand!
Så langt i år har WFP seksdoblet bistanden i Sri Lanka som svar på den økonomiske krisen, lansert en nødflomsrespons i Pakistan og utvidet operasjonene til rekordhøye nivåer i Somalia, ettersom hungersnød truer.
I mellomtiden, i Afghanistan, har to av fem afghanere blitt støttet av WFP-hjelp.
Byrået startet også en nødoperasjon i Ukraina og åpnet et nytt kontor i Moldova for å støtte familier på flukt fra konflikten.
WFP trenger 24 milliarder dollar for å nå 153 millioner mennesker i 2022. Men med den globale økonomien som svirrer etter covid-19-pandemien, er gapet mellom behov og finansiering større enn noen gang før.
Organisasjonen har advart om at, med mindre de nødvendige ressursene stilles til rådighet, vil prisen bli målt i tapte liv og reversering av hardt opptjente utviklingsgevinster.
Feil vei mot bærekraftsmålene
Verden går i feil retning mot å nå FNs bærekraftsmål innen 2030. Hvis dagens tempo fortsetter, vil nesten 670 millioner kvinner, menn og barn fortsatt være utsatt for sult i 2030, hele 8 prosent av verdens befolkning.
Det vi si det samme som i 2015, da bærekraftsmålene ble lansert, sier FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).
FAO er enige at verdens land og regjeringer til innsats for å øke matsikkerheten i verden.
Verden sulter – hva gjør Norge?
— At millioner av voksne og barn går sultne til sengs hver kveld, og at antallet nå stiger, angår også oss, og må få oss til å handle raskt, oppfordrer FN-sambandets generalsekretær.
Ifølge regjeringen skal Norge styrke klimatilpasningsarbeidet i sårbare land, mens arbeidet med matsikkerhet og forebygging av naturkatastrofer skal prioriteres. Regjeringens budsjettforslag for 2023 har satt kampen mot sult og klimaendringer på toppen av deres prioriteringsliste.
— Regjeringen foreslår videreføre den økte bevilgningen til matsikkerhet med 200 millioner kroner også i 2023, for å følge opp den nye strategien om matsikkerhet som lanseres i høst, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.
Arbeidet most matsikkerhet ble økt betraktelig i år. Regjeringen foreslo 500 millioner kroner i tilleggsnummeret for 2022, og 200 millioner kroner mer i revidert nasjonalbudsjett for 2022. Dette foreslås videreført i 2023-budsjettet. Regjeringen foreslår også en økning på 30 millioner kroner i kjernestøtte til Verdens matvareprogram.
— Sultne, fattige mennesker vil gjøre alt de kan for å redde seg selv og barna sine. Er det noe koronapandemien har lært oss, er at vi er alle i samme båt, understreker Catharina Bu.