Av Ingeborg Bakke, Emine Kakis Brenno
Publisert: 25. november 2024
Vold mot kvinner er en global utfordring som rammer millioner hvert år. Denne typen vold, eller kjønnsbasert vold, er et brutalt eksempel på et ujevnt maktforhold mellom kjønnene som vedvarer.
Vold i nære relasjoner, seksuell trakassering og overgrep i krigsområder, er en virkelighet for altfor mange jenter og kvinner. Uavhengig av form, er volden ofte forankret i et utdatert diskriminerende verdenssyn som stempler kvinner som «mindreverdige». Og denne typen vold er ikke bare et «kvinneproblem», det er et samfunnsproblem. Alle påvirkes. Det betyr at denne strukturelle utfordringen krever et samlet globalt svar.
Vold mot kvinner hindrer fremskritt mot både likestilling mellom kjønnene og alles menneskerettigheter, og konsekvensene strekker seg langt utover det fysiske – det skaper også dype psykologiske, økonomiske og sosiale sår.
— Å stå opp mot kjønnsbasert vold er ikke bare en kamp for de berørte, men en forpliktelse vi alle har for å sikre et trygt og rettferdig samfunn for alle. Det er på tide at dette grove menneskerettighetsbruddet går i historieboka, understreker Catharina Bu, generalsekretær i FN-sambandet.
I dag, mens verden markerer den Internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner 25. november, og frem til Menneskerettighetsdagen 10. desember, samles en rekke aktører – inkludert FN og sivilsamfunn – i en 16-dagerskampanje mot kjønnsbasert vold. Denne kampanjen er en global aksjon som mobiliserer enkeltpersoner, organisasjoner og andre aktører gjennom opplysning, forebygging og politisk press med mål om å skape en verden der kvinner og jenter kan leve et liv uten frykt og vold.
Statistikk og handlinger
Kjønnsbasert vold er vold eller andre skadelige handlinger motivert av en persons kjønn, og jenter og kvinner er mer utsatt enn gutter og menn. Selv om begrepet ofte brukes i stor grad når man snakker om vold mot kvinner, betyr det ikke at menn og gutter også blir utsatt for vold på bakgrunn av kjønn, og dette skjer dessverre mer og mer.
Kjønnsbasert vold har flere former. Dette inkluderer fysiske, seksuelle og psykiske aspekter, men også hindring av andre friheter slik som rett til å ta utdanning eller ha kontroll over egen økonomi. Sosiale ulikheter er den mest grunnleggende årsaken til vold mot kvinner. Selv om man har gjort store fremskritt i arbeidet med å sikre likestilling – gjennom lovgivning, holdningsendringer og tiltak for å sikre like muligheter – er bekjempelse av kjønnsbasert vold avgjørende. Uten dette, forblir full likestilling mellom kvinner og menn et fjernt mål.
— Voldsepidemien mot kvinner og jenter gjør menneskeheten til skamme, understreker FN-sjefen, António Guterres. Hver dag blir i gjennomsnitt 140 kvinner og jenter drept av noen i sin egen familie. Rundt én av tre kvinner opplever fortsatt fysisk eller seksuell vold. Ingen land eller samfunn er uberørt. Og situasjonen blir stadig verre, advarer han.
Vold mot kvinner fortsetter å være verdens mest utbredte menneskerettighetsbrudd, og forekommer i hvert eneste land. FN anslår at én tredjedel av alle kvinner i verden har opplevd vold – fysisk eller psykisk. Vold mot kvinner er altfor utbredt her i Norge, det er faktisk et økende problem basert på de siste årene. Her må vi «feie for egen dør».
Utfordringer i Norge
Kjønnsbasert vold er et problem i alle samfunn. Selv om menn og gutter også kan være ofre, er kvinner og jenter betydelig overrepresentert, også her i Norge. I 2013 lanserte NKVTS en rapport om vold og overgrep som viser at det fortsatt er langt igjen før samfunnet vårt kan betegnes som trygt for alle.
Ifølge studien har én av fem jenter og kvinner opplevd voldtekt, enten gjennom makt, tvang eller i sovevoldtektsituasjoner. Halvparten av disse ble utsatt for voldtekt før de fylte 18 år, og mange har opplevd gjentatte overgrep. Overgriperen er ofte en person de kjenner, som en partner, tidligere partner eller venn. I tillegg er det trolig store mørketall, da mange kvinner ikke oppsøker hjelp eller anmelder overgrep av frykt for ikke å bli trodd eller for egen sikkerhet.
Kvinner er også langt oftere utsatt for alvorlig fysisk vold fra kjæreste, partner eller ekspartner, mens menn opplever oftere vold fra en ukjent person. Én av ti kvinner har vært utsatt for alvorlig partnervold, og halvparten av disse har også opplevd partnervoldtekt.
— Vi ser dessverre at mange kvinner er utsatt for gjentatte overgrep på en arena som i utgangspunktet skal være trygg, og der omverdenen har lite innsyn. Kjønnsforskjellene som er avdekket i studien understøtter at vold mot kvinner utgjør et likestillingsproblem, understreker redaktør og forsker bak NKVTS rapporten Helene Flood Aakvaag.
Internasjonalt har Norge fått kritikk for sin håndtering av kjønnsbasert vold. FNs kvinnekomité har blant annet påpekt at behandlingstiden for saker om vold i hjemmet er for lang. Europarådets ekspertorgan (Grevio) fastslo i sin evalueringsrapport fra 2022 at Norge bryter Istanbulkonvensjonen. De finner at konsekvensen av dagens lovgivning er at ikke alle former for seksuell vold blir kriminalisert i Norge. Mye kritikk går også på at Norge ikke har en samtykkelov, som 17 av 31 land i EØS-område allerede har, inkludert våre nordiske naboer Sverige, Danmark og Finland. Dette påpekte også en rekke land under Norges landhøring om respekten for menneskerettigheter nå i november.
Vold brukt som «våpen»
Vold mot kvinner i krig og konflikt er ikke tilfeldig. Stadig blir jenter kvinner, som i hovedsak deltar i krig som sivile, en del av krigsstrategien, og altfor ofte blir jenter og kvinner utsatt for bevisst og målrettet vold som et virkemiddel i krigføringen – noe som reflekteres i økning av seksualisert kjønnsbasert vold i konfliktområder. Seksuelle overgrep er en alvorlig krigsforbrytelse, men å få oppreisning for overgrep som har blitt begått under en væpnet konflikt kan være nærmest umulig. Dette melder FN-sambandets medlemsorganisasjon, Care Norge.
FNs sikkerhetsråd er tydelige om at seksuelle overgrep i konfliktområder er en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet.
I resolusjon 1325, som handler om kvinner, fred og sikkerhet, understreker Sikkerhetsrådet følgende om bruk av kjønnsbasert vold i konflikter:
— Alle involverte parter i væpnet konflikt iverksetter særlige tiltak for å beskytte kvinner og jenter mot kjønnsbasert vold, især voldtekt og andre seksuelle overgrep, og alle andre former for vold i væpnede konfliktsituasjoner(..)
Men kjønnsbasert vold skjer ikke bare i krig og konflikt. Denne typen vold økes også når samfunnet står overfor kriser, enten det er økonomisk, politisk eller miljømessig. Kriser øker ikke bare risikoen for vold, men forsterker også de kjønnsrelaterte ulikhetene, der kvinner i større grad bærer konsekvensene når samfunnet er i ubalanse.
Hvordan ta tak i kjønnsbasert vold
I håndteringen av et «økosystemproblem» må man ha en «økosystemtilnærming». Det vil si at grep må tas på tvers av aktører – myndigheter, organisasjoner, lokalsamfunn og enkeltpersoner – for å sikre at man bekjemper de underliggende årsakene og ikke bare symptomene.
Det er viktig å starte arbeidet allerede på individnivå. Vi må forsøke å bryte en ond sirkel og skape trygghet. De mest effektive grepene inkluderer å skape rom for kvinner til å utrykke seg, handling og forståelse basert på samtykke og støtte til kvinneorganisasjoner og –tjenester. Samtaler med gutter og menn, slik at de også kan bli en del av løsningen, er avgjørende.
Høyere i systemet trengs andre grep, her må vi få på plass de rette lovene, lover som fungerer i praksis, lover som iverksettes. Straffer må bli strengere, lovgivning må oppdateres, vi må ha en konsekvent og solid lovgivning som fører til straff der folk tidligere har sluppet unna. Rettssystemets respons må bli bedre, hvor kvinners beskyttelse er i fokus gjennom forbedrede tiltak relatert til for eksempel besøksforbud og voldsalarm.
Skolen og arbeidsplassen er viktige områder for utdanning og bevisstgjøring om vold. Her kan man snakke om hvordan mediene bidrar til å fremme respekt og likestilling, og sikre at gutter og menn også blir aktive medspillere i initiativer som endrer skadelige normer knyttet til maskulinitet og vold.
Vold i nære relasjoner fører til frafall fra skole og arbeidsliv, og utenforskap. Her må alle komme på banen for å skape det samfunnet vi har lyst til å ha.
16-dagerskampanjen
25. november er det igjen tid for å starte den 16 dager-lange FN-kampanjen mot vold mot kvinner. Et mindretall av kvinner søker hjelp etter at de har blitt utsatt for vold og de færreste velger å gå gjennom offentlige tjenester. Derfor er det ekstra viktig å fortsette arbeidet, skape oppmerksomhet og spre informasjon gjennom denne kampanjen. Som et symbol for en lysere framtid, fri for vold, er fargen oransje sentral i kampanjen. I år retter FN søkelys mot at en kvinne blir drept – bare fordi hun er en kvinne – hvert 10. minutt. 60 prosent av disse drapene ble begått av en partner eller et familiemedlem.
FN-sambandet oppfordrer til å delta i markeringen av kampanjen på de områdene du har mulighet til! Vi vil bruke våre kanaler for å skape større kunnskap og engasjement og håper du vil gjøre det samme. Bli med på kampanjen, kle deg i oransje og bruk #OrangeTheWorld i sosiale medier!
Lær mer
Les mer om 16-dagerskampanjen på UN Womens sider
Finn ut mer om hvorfor vi trenger en internasjonal dag for avskaffelse av vold mot kvinner
Lær mer om kjønnsbasert vold på CARE Norges sider
Sjekk ut hva 16-dagerskampanjen går ut på og hva man fokuserer på her i Norge