Av Iselin Danbolt
Publisert: 06. desember 2023
Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) har trykket på en stor rød alarmknapp: polarområder og høye fjell er i trøbbel.
Den ferske rapporten «Det globale klimaet 2011-2020: Et tiår med akselerasjon (eller «The Global Climate 2011-2020: A Decade of Acceleration») viser til en dyptgripende forandring. Isbreer tynnes ut med rundt én meter per år – et enestående tap – med langsiktige konsekvenser for vannforsyningen for mange millioner mennesker. Den antarktiske kontinentalisen mistet nesten 75 prosent mer is mellom 2011-2020 enn den gjorde i 2001-2010 – en illevarslende utvikling for fremtidig havnivåstigning. Dette vil true lavtliggende kystregioner og sette mange land i fare.
Hovedfunn
• 2011-2020 var det varmeste tiåret noensinne
• Isbreer og innlandsis har gått tapt uten sidestykke
• Havnivåstigning øker farten
• Temperaturøkninger i havet og forsuring skader marine økosystemer
• Ekstremvær undergraver bærekraftig utvikling
• Ozonlaget er på vei mot utvinning
Et lite «lysglimt»
I et glimt av håp sa rapporten at det antarktiske ozonhullet var mindre i perioden 2011-2020 enn i løpet av de to foregående tiårene, takket være vellykket og samordnet internasjonal handling for å fase ut ozonnedbrytende kjemikalier, som viser at Montrealprotokollen har hatt suksess.
Klimaendringer kan komme ut av kontroll
— Hvert tiår siden 1990-tallet har vært varmere enn det forrige, og vi ser ingen umiddelbare tegn til at denne trenden snur, sa WMOs generalsekretær Professor Petteri Taalas. Flere land rapporterte rekordhøye temperaturer enn i noe annet tiår. Havet vårt varmes opp raskere og raskere, og havnivåstigningen har nesten doblet seg på mindre enn en generasjon. Vi taper kappløpet om å redde våre smeltende isbreer og innlandsis, advarer Taalas.
Dette er utvetydig drevet av klimagassutslipp fra våre menneskelige aktiviteter. — Vi må kutte klimagassutslipp som en «topprioritet» for å forhindre at klimaendringene løper løpsk, sa han.
— Været vårt blir mer ekstremt, med en klar og følbar innvirkning på den sosioøkonomiske utviklingen. Tørke, hetebølger, flom, tropiske sykloner og skogbranner skader infrastruktur, ødelegger jordbruksutbytte, begrenser vannforsyninger og forårsaker masseforskyvninger, sa WMO-lederen. Mange studier viser at risikoen for intens varme spesielt har økt betydelig det siste tiåret, la han til.
Ekstremhendelser ødelegger fremgang
Rapporten viser hvordan ekstreme hendelser gjennom det siste tiåret har hatt ødeleggende konsekvenser, spesielt på matsikkerhet, fordrivelse og migrasjon, og at dette har hindret nasjonal utvikling og fremgang mot bærekraftsmålene.
Men det viste også hvordan forbedringer i prognoser, tidlige varsler og koordinert katastrofehåndtering- og respons utgjør en forskjell. Antall personer som har mistet livet på grunn av ekstreme hendelser har gått ned, knyttet mot med forbedrede systemer for tidlig varsling, selv om økonomiske tap har økt.
Offentlig og privat klimafinansiering nesten doblet seg mellom 2011 og 2020. Den må imidlertid økes minst syv ganger innen utgangen av dette tiåret for å nå klimamålene.
Rapporten ble utgitt på FNs klimakonferanse, COP28, og understreker behovet for langt mer ambisiøse klimatiltak for å forsøke å begrense den globale temperaturstigningen til ikke mer enn 1,5 grader over den førindustrielle tiden.
Klimaets tiårsrapport gir et langsiktig perspektiv og overskrider variasjoner fra år til år i klimaet vårt. Den komplimenterer WMOs årlige klimarapport. Den foreløpige årsrapporten for 2023, lansert på FNs klimatoppmøte COP28, sa at 2023 vil bli det varmeste året som er registrert.
Rapporten er basert på dataanalyser og konsekvensanalyser fra dusinvis av eksperter ved nasjonale meteorologiske og hydrologiske tjenester, regionale klimasentre, nasjonale statistikkbyråer og FN-partnere.
Lær mer
Om WMOs ferske klimarapporter (på engelsk)