Av Iselin Danbolt
Publisert: 13. november 2023
1. Hva er COP28, og hvor skal det holdes?
COP28 er det 28. årlige FN-klimamøtet der regjeringer vil diskutere hvordan de kan begrense og forberede fremtidige klimaendringer.
I år skal toppmøtet holdes i Dubai, i De forente arabiske emirater (Emiratene), fra 30. november til 12. desember.
COP står for «Conference of the Parties», der «partene» er de landene som skrev under på FNs opprinnelige klimaavtale i 1992. Per 7. juli 2023 har 197 land, i tillegg til EU, sluttet seg til konvensjonen. Dette inkluderer alle 193 medlemsland i FN, pluss observatørstatene Palestina og Vatikanstaten, i tillegg til landene Cookøyene og Niue (som ikke er FN-medlemmer).
2. Hvorfor er det kontroversielt å holde COP28 i Dubai?
Emiratene er et av verdens største oljeproduserende land. Det er viktig å vite at USA, men også Norge, Saudi-Arabia, Irak, Qatar og Oman også er på denne listen.
I år har administrerende direktør for det statseide oljeselskapet, Sultan Al Jaber, blitt utnevnt president for COP28-samtalene.
Olje – som gass og kull – er et fossilt brensel. Fossilt brensel er hovedårsakene til klimaendringer fordi de frigjør planetoppvarmende klimagasser som karbondioksid når de brennes for energi.
Al Jabers oljeselskap planlegger derimot å utvide produksjonskapasiteten.
— Denne utnevnelsen tilsvarer å utnevne administrerende direktør for et tobakkselskap til å lede en konferanse om kreftkurer, mener kampanjegruppen 350.org, ifølge BBC.
Al Jaber hevder at han er enestående godt posisjonert til å presse på for handling fra olje- og gassindustrien, og at han som styreleder for fornybar energiselskapet Masdar også har overvåket utvidelsen av «ren» teknologi, som vind- og solkraft.
3. Hvorfor er dette FN-toppmøtet så viktig?
Man håper at COP28 vil bidra til å holde i live målet om å begrense langsiktige globale temperaturstigninger til 1,5-grader. Dette ble avtalt av nesten 200 land i Paris i 2015.
1,5-gradermålet er avgjørende for å unngå de mest skadelige virkningene av klimaendringer, ifølge FNs klimapanel «Intergovernmental Panel on Climate Change» (IPCC).
Langsiktig oppvarming er for tiden rundt 1,1 eller 1,2-grader sammenlignet med førindustriell tid – perioden før mennesker begynte å brenne fossilt brensel i stor skala.
Imidlertid er verden i rute for å sikre en oppvarming på omtrent 2,5-grader innen 2100, selv med gjeldende løfter om å håndtere utslipp. Vinduet for å holde 1,5C-grensen innenfor rekkevidde «snevres raskt», sier FN.
— Menneskeheten er på tynn is, og den isen er i ferd med å smelte, advarte FN-sjefen i mars, da klimapanelet lanserte sin siste rapport. De neste syv årene må verdens land ta grep, og halvere utslippene, understreket han.
4. Hva er netto null, og hvordan går det med Norge og andre land?
«Netto null» er et mål om å oppnå null utslipp av klimagasser, enten ved å stoppe alle utslipp eller ved at gjenværende utslipp oppveies på ulike måter. Dette er også kjent som klimanøytralitet eller karbonnøytralitet.
Rundt 140 land har lovet å nå netto null, og dekker rundt 90 % av globale CO2-utslipp. Imidlertid har ikke alle satt en 2050-frist.
- Kina – for tiden den største produsenten av CO2-utslipp på verdensbasis – sikter mot karbonnøytralitet innen 2060. Planene for å kutte utslipp er ikke helt utviklet, men fornybar energisektoren har vokst raskt. Kina har nylig lansert en etterlengtet metanreduksjonsplan, som et tegn på at landet går nærmere en ny klimaavtale med USA.
- USA har historisk sett vært landet med det største karbonutslippet, og fortsetter å gjøre det mer enn Kina, på individnivå. USA har lovet å nå netto null innen 2050. I august 2022 kunngjorde regjerningen en stor grønn investeringspakke kalt «Inflation Reduction Act», som tar sikte på å øke fornybar energi og andre rene teknologier.
- EU, den tredje største CO2-utslipperen, har også et netto nullmål for 2050. I mars kunngjorde EU sin egen grønne investeringspakke, kalt «Net Zero Industry Act».
- India og Russland er også sentrale utslippskilder. De har lovet å nå netto null innen henholdsvis 2070 og 2060, men har publisert få retningslinjer for å støtte dette.
- Norge har som mål om å være et lavutslippssamfunn i 2050. Tidligere i november kunngjorde regjeringen at utslippene av klimagasser i Norge gikk ned med om lag 0,8 prosent, eller om lag 0,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter, fra 2021 til 2022. — Det er positivt at klimagassutslippene gikk ned i vårt første år i regjering, sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. I 2022 økte aktiviteten i samfunnet etter to år med pandemi. Jeg er glad for at utslippene har blitt redusert til tross for dette, men dette er likevel ikke bra nok, understreket han. Statsråden mottok også nylig NOU-rapporten «Omstilling til lavutslipp – veivalg for klimapolitikken mot 2050». Rapporten viser hva som skal til for at Norge skal nå målet.
5. Hva vil bli diskutert på COP28?
I tillegg til fremskritt mot Paris-målene, vil COP28 sette søkelys på:
- En raskere overgang til rene energikilder for å «kutte» klimagassutslippene før 2030
- Sikre finans for klimatiltak fra rikere til fattigere land, og jobbe med en ny avtale for land i det globale sør – med søkelys på naturen og mennesker
- Å gjøre COP28 til den «mest inkluderende» COPen noensinne.
I løpet av de to ukene vil det holdes «temadager», der man retter kikkerten mot ett tema, som blant annet helse, økonomi, mat og naturen.
6. Hvem skal delta på COP28?
Mer enn 200 regjeringer er invitert, selv om lederne i mange land som USA, Kina og India fortsatt ikke har bekreftet at de stiller.
Norge vil stille med en sterk delegasjon, som ledes av statsminister Jonas Gahr Støre. Han vil være til stede 1.–3. desember.
Utenriksminister (og tidligere klima- og miljøminister) Espen Barth Eide vil trolig også delta, siden han har fikk i oppgave i september å lede arbeidet med å oppnå større ambisjoner rundt utslippsreduksjoner frem mot COP28, sammen med klima- og miljøminister Grace Fu fra Singapore. Han deltok også på et COP28-formøte i slutten av oktober, holdt i Abu Dhabi. Ellers er det høyst sannsynlig at klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen også vil delta.
Miljøorganisasjoner, samfunnsgrupper, tenketanker, bedrifter og trossamfunn vil også ta turen til Dubai. Buckingham Palace har bekreftet at kong Charles vil holde en åpningstale til delegatene 1. desember.
7. Hva blir de største hindrene på COP28?
Det vil sannsynligvis være uenighet rundt fremtiden til «uavkortet» fossilt brensel – ikke bare kull, som avtalt ved tidligere FN-klimaforhandlinger, men altså også olje og gass som forbrennes uten teknologi for å fange opp utslippene. Mer enn 80 land, inkludert EU, støttet et indisk forslag om å gjøre dette på COP27-toppmøtet i 2022, men Saudi-Arabia og andre olje- og gassrike land motsatte seg det. Al Jaber har bedt om en «nedtrapping» i bruken av dem, eller en reduksjon over tid, men ikke en fullstendig slutt. Det forventes imidlertid at EU vil presse på for en full «utfasing».
Klimaforkjempere påpeker at å begrense avtaler til «uavkortet» fossilt brensel vil tillate en viss produksjon å fortsette. De sier at ingen garanti for å fange utslipp vil fungere i stor skala.
FN har lenge oppfordret til en full «utfasing» av «uavkortet» fossilt brensel som kull. Men, forrige uke viste en ny UNEP-rapport at, i motsetning til løftene om å kutte produksjonen av fossilt brensel, vil regjeringers politikk over hele verden legge opp til en dobling av produksjonen i 2030.
Penger vil også være et problem. På COP27 ble det avtalt et «tap og skade»-fond for at rikere land skal betale fattigere land som står overfor virkningene av klimaendringer.
Men nøyaktig hvordan dette vil fungere er fortsatt uklart. USA har for eksempel utelukket å betale klimakompensasjon for sine historiske utslipp. I 2009 forpliktet rikere land seg til å gi 100 milliarder dollar i året, innen 2020, til fattigere land for å hjelpe dem med å redusere utslipp og forberede seg på klimaendringer. Målet ble ikke nådd, men man krysser fingrene for at målet nås i 2023, som forventet.
På det femte møtet i overgangskomiteen for tap og skade, som ble holdt 3. og 4. november i Abu Dhabi, har de blitt enige om anbefalinger for fremgang. Dette inkluderer å gi sårt trengt, tilskuddsbasert støtte til land som er spesielt påvirket av klima og tap. På COP28 vil partiene nå være ansvarlige for å operasjonalisere fondet. — Jeg ønsker avtalen som ble oppnådd i Abu Dhabi av overgangskomiteen velkommen, sa COP28-presidenten Dr. Al Jaber i en uttalelse. Denne klare og sterke anbefalingen om å operasjonalisere taps- og skadefondet og finansieringsordningene baner vei for enighet på COP28, la han til.
8. COP28: Hva er vitsen?
Kritikere av tidligere COP-er, inkludert den svenske klimaforkjemperen Greta Thunberg, anklager toppmøtene for «grønnvasking»: det vil si at land og virksomheter fremmer sine klimaambisjoner på papiret, uten å gjøre de nødvendige endringene.
Men når verdens ledere samles, gir toppmøtene mulighet for å sette på plass globale avtaler og samarbeid mellom land som går utover nasjonale tiltak.
For eksempel har 1,5-graders oppvarmingsgrensen, avtalt i Paris på COP21, drevet en «nesten universell klimahandling», ifølge FN. Så her er det bare å følge med!