Vedtatt: | 09.12.1948 |
Trådt i kraft: | 12.01.1951 |
Ratifisert av Norge: | 22.07.1949 |
Last ned fulltekst: | |
Les mer på engelsk: | Convention on the Prevention and Punishment of the Crime of Genocide |
Per 14. mars 2025 er det 153 land som har forpliktet seg til å følge konvensjonen.
Beskrivelse
Konvensjon om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord (folkemordkonvensjonen) er den delen av folkeretten som først definerte folkemord som en internasjonal forbrytelse.
Folkemordkonvensjonen hadde til hensikt å forby handlinger som Nazi-Tyskland utførte mot jødene og andre grupper under andre verdenskrig.
Den ble vedtatt av FNs generalforsamling 9. desember 1948, og anses for å være den første blant FNs menneskerettighetskonvensjoner.
Konvensjonen markerte et viktig steg i utviklingen av internasjonale menneskerettigheter og internasjonal strafferett, slik vi kjenner dem i dag.
Ifølge folkemordkonvensjonen er folkemord en forbrytelse som kan finne sted både i krig- og i fredstid. Konvensjonen forbyr ikke bare folkemord, men krever at medlemsstatene iverksetter tiltak for å forhindre folkemord, i tillegg til å straffeforfølge dem som begår forbrytelsen. Dette gjelder enten det er maktpersoner i myndighetene, offentlige tjenestepersonell eller private individer.
Både kravet om å forhindre og kravet å straffeforfølge folkemord anses i dag som sedvanerett. Sedvanerett betyr at kravet gjelder for alle stater uansett om de har forpliktet seg til konvensjonen eller ikke.
Konvensjonens definisjon på folkemord
Konvensjonens artikkel 2 definerer folkemord som en hvilken som helst av følgende handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan:
- å drepe medlemmer av gruppen
- å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer av gruppen
- bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis
- å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen
- med makt å overføre barn fra gruppen til en annen gruppe
Artikkel 3 definerer at følgende handlinger skal være straffbare med grunnlag i konvensjonen:
- folkemord
- sammensvergelse om å begå folkemord
- direkte og offentlig oppfordring til å begå folkemord
- forsøk på å begå folkemord
- medvirkning til folkemord.
Gjennomføring
FN har opprettet en egen avdeling med to spesialrapportører som følger opp konvensjonen og medlemslandenes forpliktelser.
Den ene spesialrapportøren følger opp medlemsstatenes ansvar for å forebygge folkemord. Den andre spesialrapportøren jobber med medlemsstatenes ansvar for å gripe inn med makt for å stoppe eller forhindre et folkemord.