FN anser «enhver form for kommunikasjon i tale, skrift eller oppførsel, som angriper eller bruker nedsettende eller diskriminerende språk med henvisning til en person eller en gruppe på grunnlag av hvem de er, med andre ord, basert på deres religion, etnisitet, nasjonalitet, rase, hudfarge, avstamning, kjønn eller annen identitetsfaktor» som hatefulle ytringer.

Dagen markeres for å motvirke diskriminering, fremmedfrykt og hatefulle ytringer, og oppfordre alle til å øke sin innsats for å motvirke hatefulle ytringer, i tråd med internasjonal menneskerettighetslov.

FNs strategi og handlingsplan mot hatefulle ytringer

Den 18. juni 2019 lanserte FN en egen strategi og handlingsplan mot hatefulle ytringer.

FNs strategi og handlingsplan mot hatytringer tar sikte på å gi FN rom og ressurser til å håndtere hatytringer, ettersom de utgjør en trussel mot FNs prinsipper, verdier og programmer.

Handlingsplanen lister opp 13 forpliktelser som FN vil forsøke å etterleve.

Forrpliktelser i handlingsplanen:

  1. FN skal overvåke og analysere hatytringer
    Relevante FN-enheter bør kunne gjenkjenne, overvåke, samle inn data og analysere hatytringer.
  2. FN skal ta tak i grunnleggende årsaker, drivere bak og aktører av hatytringer
    FN-systemet må vite motivasjonen bak hatytringer for å iverksette relevante tiltak for best mulig å håndtere og/eller dempe virkningen av ytringene.
  3. FN skal engasjere og støtte ofrene for hatytringer
    FN må vise solidaritet med ofrene for hatytringer. De må fremme tiltak for å sikre at rettighetene til ofrene blir ivaretatt, blant annet gjennom rettshjelp og psykologisk rådgivning.
  4. FN skal engasjere relevante aktører
    Når det er relevant for konteksten, bør FN støtte innkalling av sentrale aktører; reframe problemer på måter som gjør løsninger mer oppnåelige; introdusere uavhengig mekling og ekspertise; og bygge koalisjoner.
  5. FN skal samhandle med media for å motvirke hatytringer
    FN-systemet skal etablere og styrke partnerskap med nye og tradisjonelle medier for å motvirke hatytringer og fremme toleranse, ikke-diskriminering, mangfold og menings- og ytringsfrihet.
  6. FN skal bruke teknologi for å motvirke hatytringer
    FN må holde tritt med teknologisk innovasjon og oppmuntre til mer forskning på internett og sosiale medier som et sted for å spre hatytringer. FN bør også engasjere aktører i den private sektor, inkludert sosiale medieselskaper, om skritt de kan ta for å støtte FNs prinsipper og tiltak for å adressere og motvirke hatytringer.
  7. FN skal bruke utdanning som et verktøy for å adressere og motvirke hatytringer
    FN-organisasjoner bør iverksette tiltak innen formell og uformell utdanning for å fremme gode verdier og forbedre unges medie- og informasjonskompetanse.
  8. FN skal fremme fredelige, inkluderende og rettferdige samfunn for å ta tak i de grunnleggende årsakene og driverne bak hatytringer
    FN-systemet bør øke bevisstheten om respekt for menneskerettigheter, ikke-diskriminering, toleranse og likestilling. Den skal fremme interkulturell, interreligiøs og intrareligiøs dialog og gjensidig forståelse.
  9. FN skal støtte anti-hatkampanjer
    FN skal være klare i sitt standpunkt, samt åuttrykke sympati og støtte til målrettede individer eller grupper.
  10. FN skal utvikle veiledninger for kommunikasjon
    Kommunikasjon bør brukes strategisk til å adressere, motvirke og dempe virkningen av hatytringer, samt motvirke dens virkning, uten å begrense retten til ytringsfrihet.
  11. FN skal engasjere viktige partnere
    FN bør etablere/styrke partnerskap med relevante interessenter, inkludert de som arbeider i teknologiindustrien. Mesteparten av den meningsfulle handlingen mot hatefulle ytringer vil ikke bli tatt av FN alene, men av regjeringer, regionale og multilaterale organisasjoner, private selskaper, media, religiøse og andre sivilsamfunnsaktører.
  12. FN skal bygge ferdighetene til FN-ansatte
    FN-ansattes ferdigheter på leder- og arbeidsnivå for å forstå og adressere hatytringer bør styrkes på tvers av relevante FN-organer.
  13. FN skal støtte medlemslandene
    På forespørsel bør FN gi støtte til medlemslandene innen kapasitetsbygging og politikkutvikling for å håndtere hatefulle ytringer.

Hatytringer er i seg selv et angrep på toleranse, inkludering, mangfold og selve essensen av våre menneskerettighetsnormer og prinsipper. Mer generelt undergraver det sosial samhørighet, eroderer felles verdier og kan legge grunnlaget for vold, og tilbakestille fremgangen gjort for fred, stabilitet, bærekraftig utvikling og menneskerettigheter for alle.

FNs generalsekretær António Guterres, i forordet av handlingsplanen

Historie

I juli 2021 la FN frem en resolusjon som avviser hatefulle ytringer i enhver form og på hvilken som helst plattform. I resolusjon A/RES/75/309 fastslås det også at den 18. juni hvert år skal markeres som internasjonal dag for å motvirke hatytringer.

Dagen markeres for første gang i 2022. Dagen er den samme datoen som FNs strategi og handlingsplan mot hatytringer ble lansert på i 2019.

Lær mer: