12 apr

Dagen skal anerkjenne utforskningen av verdensrommet som et viktig bidrag for utvikling.

Les mer om dagen på FNs egne sider

Den 12. april 1961 ble sovjetiske Jurij Gagarin det første mennesket i verdensrommet, og den første til å fly i bane rundt jorden. Denne hendelsen var historisk, og åpnet dører for utforsking av verdensrommet som skulle vise seg å være til fordel for hele menneskeheten.

50 år etter Gagarins romferd vedtok FNs generalforsamling at dagen skulle markeres internasjonalt hvert år. I resolusjon 65/271 fra 7. april 2011, heter det at dagen markerer «[…] begynnelsen på en ny æra for mennesker i verdensrommet». Dagen feirer romteknologiens viktige bidrag til å øke velferden for stater og deres innbyggere.

Romteknologien kan gi unik informasjon om ethvert sted i sanntid, inkludert fjerntliggende områder. Informasjonen kan brukes til å overvåke progresjonen mot å nå bærekraftsmålene, og er derfor også viktig i strategiske beslutningsprosesser.

Undertegning av romtraktaten i 1967. Ved bordet, fra høyre mot venstre: President Lyndon B. Johnson i USA, Ambassadør Arthur J. Goldberg (USAs faste representant ved FN), utenriksminister Sir Patrick Dean (Storbritannias faste representant ved FN) og USSR-ambassadør i USA Anatoly F. Dobrynin. Foto: UNOOSA

Historie

Under den kalde krigen konkurrerte USA og Sovjetunionen om å være den første stormakten til å utforske verdensrommet. De ønsket å demonstrere egen teknologisk og økonomisk framgang, og konkurransen har senere fått navnet romkappløpet. Supermaktene jobbet intenst for å lede an i forskningen, uten å vite hvem som ville få gjennombrudd først.

Den 12. april 1961 ble sovjetiske Jurij Gagarin det første mennesket i verdensrommet, og den første til å fly i bane rundt jorden i romfartøyet Vostok 1. Romferden varte i 108 minutter fra take-off til landing. Bare en måned etter den sovjetiske romferden, 5. mai, sendte USA ut den første amerikaneren i verdensrommet. To år senere, i 1963, ble sovjetiske Valentina Tereshkova sendt ut i verdensrommet som første kvinne i romfartøyet Vostok 6.

Til tross for at romfartskappløpet i sin tid var en fortsettelse av den kalde krigen, var det også et viktig bidrag til fred, og la grunnlaget for romforskning til fordel for hele menneskeheten. I dag er samarbeidet om Den internasjonale romstasjonen et tydelig bilde på menneskehetens felles utforskning av verdensrommet.

FN og verdensrommet

FN arbeider kontinuerlig med å utnytte de unike fordelene med verdensrommet som er til gode for hele menneskeheten. Generalforsamlingen har anerkjent menneskehetens felles interesse i verdensrommet, og forsøkt å svare på spørsmål om hvordan verdensrommet kan være til nytte for jordens folk. Dette har resultert i resolusjon 1348 (XIII), med tittelen «Spørsmål om fredelig bruk av verdensrommet». Den 10. oktober 1967 trådte romtraktaten i kraft, som regulerer rettslige spørsmål om rommet land imellom.

FN har et eget kontor, The United Nations Office for Outer Space Affairs (UNOOSA), som er ansvarlig for å fremme internasjonalt samarbeid for fredelig bruk av verdensrommet.

FNs generalforsamling har en også egen komité som jobber for internasjonalt samarbeid og fredelig bruk av verdensrommet, ved navn United Nations Committee on the Peaceful Uses of Outer Space (COPUOS).

UNOOSA sørger for at FN følger forpliktelsene under den internasjonale romloven, og de forvalter FNs register over objekter som blir sendt ut i verdensrommet.

Lær mer

FNs kontor for verdensrommet (UNOOSA) (Engelsk)

FNs komité for fredelig bruk av verdensrommet (COPUOS) (Engelsk)

FNs register over objekter som er blitt sendt ut i verdensrommet (Engelsk)