23 aug
Dagen skal påminne verden om å aldri glemme slavehandelen – et av de mørkeste kapitlene i vår historie. Den skal også minne og hedre ofrene for slavehandel.
Les mer på UNESCOs siderDen internasjonale dagen til minne om slavehandelen er utnevnt for å innskrive tragedien med slavehandel i minnet til alle folk. Det er viktig også å minnes og hedre de som led og mistet livet under dette grusomme systemet, samtidig som dagen er en mulighet til å lære mer om de historiske metodene og konsekvensene av, og grunnene til, den internasjonale slavehandelen.
Gjennom mer enn 400 år ble mer enn 15 millioner menn, kvinner og barn ofre for den transatlantiske slavehandelen. Denne perioden blir husket som et av de mørkeste kapitlene i vår historie.
Slavehandel, transport og inntekter fra slavenes produksjon på plantasjer bidro til enormt økonomisk oppsving og til industrialisering i Vest-Europa, Nord-Amerika og Sør-Amerika.
Samtidig har arven etter slaveri og slavehandelen etterlatt enorme spor på store deler av verdens samfunn, også de over 200 millioner kvinner, menn og barn av afrikansk avstamning rundt om i verden, etter slavehandelen.
Haiti: Ett av verdens viktigste land
Hispañola (eller Hispaniola) er navnet på øya som i dag består av Haiti og Den dominikanske republikk. Slaveopprøret i Saint-Domingue (som i dag er Haiti) natt til 23. august 1791, startet det som skulle føre til avskaffelsen av den utstrakte slavehandelen fra Afrika til Amerika.
Slaveopprøret førte til at Haiti i 1804 kunne erklære sin uavhengighet. Haiti var det første landet som permanent forbød slaveri og slavehandelen. Haitiernes dristige handlinger mot slaveri og kolonialisme ga senere gjenlyd rundt om i verden.
En trist skjebne for Haiti
Dessverre har Haiti måttet lide på grunn av de vant revolusjonen mot Frankrike. To tiår senere, kom franske krigsskip tilbake og truet et folk som hadde betalt for sin frihet med blod, og stilte et ultimatum: Betal igjen, i svimlende mengder med kalde harde kontanter, eller forbered dere på krig.
I generasjoner har etterkommerne av de i slaveri betalt etterkommerne til sine tidligere slaveherrer og slavehandlere med penger som kunne vært brukt til å bygge skoler, veier, klinikker eller en levende økonomi. The Times anslår at prisen Haiti har måttet "betale tilbake" til Frankrike for sin frihet, i løpet av 64 år, er på rundt 560 millioner dollar i dag, eller over 6 milliarder kroner.
Slaveriarven
Som Verdenserklæringen om menneskerettigheter proklamerer, er alle mennesker født frie og like. De mørkeste kapitlene i menneskets historie har vist hva som skjer når disse rettighetene blir nektet og krenket, og viktige bidrag – til alle verdens samfunn og menneskelig utvikling – blir oversett. Likevel fortsetter urettferdighetene den dag i dag, også her i Norge.
I desember 2013 vedtok FNs generalforsamling resolusjon 68/237, og bestemte at 2015 til 2024 skulle være det internasjonale tiåret for mennesker av afrikansk avstamning, med temaet «Folk av afrikansk avstamning: anerkjennelse, rettferdighet og utvikling».
Tiåret blir markert fordi selv om det er gjort noen fremskritt på lovgivningsmessig, politisk og institusjonelt nivå, fortsetter folk av afrikansk avstamning å lide interseksjonelle og sammensatte former for diskriminering, marginalisering og ekskludering. Mangelen på anerkjennelse er fortsatt en av de største barrierene som hindrer full utøvelse av menneskerettigheter for mennesker av afrikansk avstamning.
FNs program om den transatlantiske slavehandelen og slaveri
FN-programmet for transatlantisk slavehandel og slaveri ble etablert i 2007 med vedtakelsen av generalforsamlingens resolusjon 62/122. Programmet øker bevisstheten om historien til den transatlantiske slavehandelen, dens innvirkning på den moderne verden, og dens arv, inkludert rasisme og fordommer.
Gjennom årene har programmet etablert et globalt nettverk av partnere, inkludert fra utdanningsinstitusjoner og sivilsamfunn, og utviklet ressurser og initiativer for å utdanne publikum om dette mørke kapittelet i historien og fremme handling mot rasisme.