20 jul
Den internasjonale månedagen ble markert for første gang i 2022. Datoen markerer årsdagen for den første månelandingen 20. juli 1969.
Les mer om dagen på FNs egne sider20. juli 1969 lander de to astronautene Neil Armstrong og Buzz Aldrin på månen – som de aller første menneskene i verdenshistorien. Dette er starten på en ny æra for romutforskning.
Den internasjonale månedagen markeres for å feire verdenssamfunnets fremskritt i måneutforskningen og for å rette oppmerksomhet til hvor viktig bærekraftig utforskning er.
Den første månelandingen
På slutten av 50-tallet startet et romkappløp mellom USA og Sovjetunionen. Det var en uformell rivalisering, hvor begge nasjoner ønsket å være først og best på utforske verdensrommet.
Menneskehetens måneutforskning startet med Luna 2 – et romfartøy skutt opp av Sovjetunionen som krasjlandet på månen den 14. september 1959. Dette var den første «landingen» av et menneskeskapt romfartøy på et annet himmellegeme.
I årene etter sendte både Sovjetunionen og USA opp flere romfartøy som skulle fotografere og undersøke månen.
I 1966 ble etterfølgeren Luna 9 det første romfartøyet som landet trygt på månens overflate. NASA landet også et romfartøy på månens overflate senere det samme året.
I løpet av de to årene som fulgte, lanserte NASA fem romfartøy som var designet for å sirkle rundt månen og kartlegge overflaten som forberedelse til det endelige målet: å lande astronauter på overflaten. Disse fotograferte omtrent 99 prosent av månens overflate, og gjorde det mulig å finne potensielle landingsplasser.
I 1961 hadde den amerikanske presidenten John F. Kennedy forpliktet USA til å lande en person på månen før tiåret var omme.
NASA lanserte dermed Apollo-programmet samme år. Apollo-programmet var det dyreste romfartsprosjektet i historien, og innen det ble avsluttet i 1972 hadde programmet fullført ni oppdrag og sendt 24 astronauter til rommet.
Det mest kjente av oppdragene, Apollo 11, markerte første gang mennesker satte sin fot på månen.
Et lite skritt for et menneske, et stort steg for menneskeheten
(Neil Armstrongs setning idet han tok sine første skritt på månen)
Den 20. juli 1969 landet Neil Armstrong og Edwin «Buzz» Aldrin på månens overflate med måne-landeren. Den tredje astronauten på oppdraget, Michael Collins, ventet på de to i den andre delen av romfartøyet Apollo 11. De to ble på månens overflate i 21 timer og 36 minutter før de møttes med Collins og dro tilbake til jorden.
Landingen var en enorm mediebegivenhet og over tjue prosent av verdens befolkning så Armstrong ta menneskehetens første steg på månen.
Dette øyeblikket markerte slutten på romkappløpet.
Mange flere romfartøy har blitt skutt opp de siste drøye 60 årene siden den gang. Bak disse står forskjellige land og samarbeid som USA, Russland, Europa, Japan, Kina, India og Israel.
FN og verdensrommet
FN arbeider kontinuerlig med å forvalte og utnytte de unike fordelene verdensrommet gir, slik at det er til gode for hele menneskeheten.
Spørsmålet om hvordan verdensrommet skulle forvaltes ble først reist i 1957, etter at Sputnik 1 ble oppskutt av Sovjetunionen. Sputnik 1 var det første menneskeskapte objektet til å gå inn i bane rundt jorda.
Verden befant seg på dette tidspunktet midt i en kald krig og det var uvisst hvordan romutforskningen ville prege livet på jorden. Derfor så FN det nødvendig å etablere rammer for hvordan rommet skulle brukes.
Gjennom sin første resolusjon knyttet til verdensrommet, "Spørsmål om fredelig bruk av verdensrommet" (resolusjon 1348 (XIII)), anerkjente FNs generalforsamling menneskehetens felles interesse i verdensrommet og vedtok at verdensrommet kun skulle brukes til fredelige formål.
For å sikre at dette prinsippet følges ble en egen komité ved navn United Nations Committee on the Peaceful Uses of Outer Space (COPUOS) opprettet. Komiteen fikk ansvar for å utarbeide et rammeverk for internasjonalt samarbeid og fredelig bruk av verdensrommet.
Den 10. oktober 1967 trådte romtraktaten i kraft. Denne la grunnlaget for utenomjordisk lovgivning, og det har i senere tid kommet flere traktater som videreutvikler rammeverket.
De viktigste bestemmelsene i romtrakteten er at alle himmellegemer skal brukes til fredelige formål, at verdensrommet skal fritt kunne utforskes og brukes av alle nasjoner, at ingen kan kreve eierskap over verdensrommet eller himmellegemer, og at det er forbudt med atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen i verdensrommet.
I tillegg til COPUOS har FN også et eget kontor for romspørsmål; The United Nations Office for Outer Space Affairs (UNOOSA), som er ansvarlig for å fremme internasjonalt samarbeid for fredelig bruk at verdensrommet.
UNOOSA forvalter også FNs register over objekter som blir sendt ut i verdensrommet.
Historie
FNs generalforsamling erklærte datoen 20. juli til den internasjonale månedagen 9. desember 2021. Datoen markerer årsdagen for den første månelandingen 20. juli 1969.
Dagen er ment for å hylle prestasjonene til alle stater i utforskningen av månen, og for å øke offentlig bevissthet om bærekraftig måneutforskning og utnyttelse.