29 sep
Dagen setter søkelys på forebygging, tidlig oppdagelse og behandling av hjerte- og karsykdommer.
World Heart DayVerdens hjertedag markeres hvert år 29. september. Dagen ledes av World Heart Federation (WHF) og setter søkelys på forebygging, tidlig oppdagelse og behandling av hjerte- og karsykdommer.
Hjerte- og karsykdommer er en samlebetegnelse på sykdommer i hjertet og blodårene, blant annet hjerteinfarkt, hjerneslag, hjertesvikt og hjerterytmeforstyrrelser.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) døde anslagsvis 19,8 millioner mennesker av hjerte- og karsykdommer i 2022. Det tilsvarer rundt 32 prosent av alle dødsfall i verden. Omtrent 85 prosent av dødsfallene skyldtes hjerteinfarkt og hjerneslag.
Mer enn tre av fire dødsfall som følge av hjerte- og karsykdommer skjer i lav- og mellominntektsland. Mange tilfeller kan forebygges ved å redusere risikofaktorer som tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet, skadelig bruk av alkohol og luftforurensning.
Verdens hjertedag er knyttet til bærekraftsmål 3 om god helse og livskvalitet. Delmål 3.4 har som mål å «redusere prematur dødelighet som følge av ikke-smittsomme sykdommer med en tredel innen 2030, gjennom forebygging og behandling, og å fremme mental helse og livskvalitet.»
Bakgrunn
Verdens hjertedag ble etablert av World Heart Federation i samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO). Den første offisielle markeringen fant sted i 2000, med mål om å øke kunnskapen om hjerte- og karsykdommer og mobilisere til handling for bedre hjertehelse.
De første årene ble dagen markert den siste søndagen i september. Siden 2011 har Verdens hjertedag blitt markert på en fast dato, 29. september.
I dag leder World Heart Federation den globale kampanjen og samarbeider med medlemsorganisasjoner og andre aktører over hele verden for å fremme bedre forebygging, diagnostisering og behandling av hjerte- og karsykdommer.
Hjerte- og karsykdommer i Norge
Hjerte- og karsykdommer er fortsatt en viktig årsak til sykdom og død i Norge. I 2025 ble det registrert over 61 000 nye pasienter med hjerte- og karsykdommer.
Utviklingen varierer mellom ulike sykdommer. Antallet nye tilfeller av akutt hjerteinfarkt har gått ned de siste årene, mens flere får behandling for blant annet hjertesvikt og høyt blodtrykk. En aldrende befolkning bidrar også til at flere lever med hjerte- og karsykdommer.
Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har gått kraftig ned over flere tiår, blant annet som følge av bedre forebygging og behandling. Samtidig er hjerte- og karsykdommer fortsatt blant de vanligste dødsårsakene i Norge.
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) arbeider blant annet for mennesker med hjerte- og karsykdommer og deres pårørende.
Lær mer
Verdens Helseorganisasjon (WHO)