God helse er en grunnleggende forutsetning for at mennesker skal kunne nå sitt fulle potensial og bidra til utviklingen i samfunnet. Hva slags helse vi har, avhenger imidlertid av forhold som miljø, økonomi og sosiale betingelser.
De siste tiårene har verden gjort historiske fremskritt på helseområdet. Likevel gjenstår det mye før alle delmålene er nådd. For å lykkes kreves en betydelig innsats fra sivilsamfunnet, næringslivet og politiske myndigheter.
Klikk på et delmål for å lese mer om det under
-
Delmål 3.1)
Innen 2030 redusere mødredødeligheten i verden til under 70 per 100 000 levendefødte
-
Delmål 3.2)
Innen 2030 få slutt på dødsfall som kan forhindres blant nyfødte og barn under fem år, med et felles mål for alle land om å redusere dødeligheten blant nyfødte til høyst 12 per 1 000 levendefødte og til høyst 25 per 1 000 levendefødte blant barn under fem år
-
Delmål 3.3)
Innen 2030 stanse epidemiene av aids, tuberkulose, malaria og neglisjerte tropiske sykdommer, og bekjempe hepatitt, vannbårne sykdommer og andre smittsomme sykdommer
-
Delmål 3.4)
Innen 2030 redusere prematur dødelighet forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer med en tredel gjennom forebygging og behandling, og fremme mental helse og livskvalitet
-
Delmål 3.5)
Styrke forebygging og behandling av rusmiddelmisbruk, blant annet misbruk av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol
-
Delmål 3.6)
Innen 2030 halvere antall dødsfall og skader i verden forårsaket av trafikkulykker
-
Delmål 3.7)
Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse, inkludert familieplanlegging og tilhørende informasjon og opplæring, og sikre at reproduktiv helse innarbeides i nasjonale strategier og programmer
-
Delmål 3.8)
Oppnå allmenn dekning av helsetjenester, inkludert ordninger som beskytter mot økonomiske konsekvenser, og allmenn tilgang til grunnleggende og gode helsetjenester og trygge, virksomme og nødvendige medisiner og vaksiner av god kvalitet og til en overkommelig pris
-
Delmål 3.9)
Innen 2030 betydelig redusere antall dødsfall og sykdomstilfeller forårsaket av farlige kjemikalier og forurenset luft, vann og jord
-
Delmål 3.a)
Styrke gjennomføringen av Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader i alle land
-
Delmål 3.b)
Støtte forskning på – og utvikling av – vaksiner og medisiner mot smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer som primært rammer utviklingsland, sørge for tilgang til nødvendige medisiner og vaksiner til en overkommelig pris, i samsvar med Doha-erklæringen om TRIPS-avtalen og folkehelse, som bekrefter utviklingslandenes rett til fullt ut å anvende bestemmelsene som gjelder adgangen til å verne om folkehelsen og særlig sørge for tilgang til medisiner for alle, i avtalen om handelsrelaterte aspekter ved immaterielle rettigheter
-
Delmål 3.c)
Oppnå betydelig økt finansiering av helsetjenester og rekruttering, utvikling og opplæring av helsepersonell i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, og arbeide for at slikt personell blir værende i landene
-
Delmål 3.d)
Styrke kapasiteten i alle land, særlig i utviklingsland, for tidligvarsling, risikoredusering og håndtering av nasjonale og globale helserisikoer
Å få i gang gode systemer for å hindre spredning av smittsomme sykdommer, sikre allmenn tilgang til legehjelp og fremme gode levesett, er grunnleggende for å nå målene. Gode nasjonale helsetjenester for alle, globale systemer for varsling av farer og deling av kunnskap, er viktig.
Hvordan ligger verden an?
Det har vært stor nedgang globalt i antall barn som dør før de fyller fem år. 133 av 200 land har nådd målet om å redusere dødeligheten til høyst 25 per 1000 levendefødte blant barn under fem år. Samtidig må 60 land – nesten tre fjerdedeler av dem i Afrika sør for Sahara – øke innsatsen betydelig for å nå dette målet innen 2030.
Det er også færre kvinner som dør på grunn av komplikasjoner under fødsel. I perioden 2015–2023 sank den gjennomsnittlige dødeligheten med over 13 prosent – fra 228 dødsfall per 100 000 levendefødte til 197. Likevel er nivået fortsatt nesten tre ganger høyere enn bærekraftsmålet, som er under 70 per 100 000.
- Antallet AIDS-relaterte dødsfall er halvert siden 2010, og 54 land har utryddet minst én neglisjert tropisk sykdom. Samtidig øker antall malariatilfeller, og tuberkulose er igjen blant verdens ledende dødsårsaker.
- Ikke-smittsomme sykdommer tok 18 millioner liv blant personer under 70 år i 2021. Risikofaktorer som tobakksbruk, luftforurensning og dårlig kosthold håndteres fortsatt ikke godt nok.
- En stadig større andel fødsler skjer med kvalifisert helsepersonell til stede – fra 80 prosent i 2015 til 87 prosent i 2024. Likevel ble rundt 17 millioner fødsler i 2024 gjennomført uten fagkyndig hjelp. De regionale forskjellene er store: I Afrika sør for Sahara var dekningen 73 prosent, mot 97 prosent i Øst- og Sørøst-Asia.
- Koronapandemien førte til store tilbakeslag i barnevaksinasjonsprogrammene fra 2020–2022, og den globale vaksinasjonsdekningen har fortsatt ikke kommet tilbake til nivået før pandemien.
Et av delmålene er at alle skal ha tilgang til grunnleggende helsetjenester til en overkommelig pris. Men til tross for flere helsearbeidere og utvidede tjenester, består de store ulikhetene. Lavinntektsland og andre sårbare områder er mest utsatt på grunn av manglende finansiering og mangel på kvalifisert arbeidskraft.
Kilde: FNs bærekraftsmålrapport (2025)
Hva gjør Norge?
Hva gjør Norge bra?
Norge har et velutviklet helsesystem med god dekning for alle innbyggere. Befolkningen har generelt høy livskvalitet og god helse: Få barn dør, vi har færrest trafikkulykker i Europa, og barn får de vaksinene de trenger. Både forventet levealder og antall friske leveår er høyt for både menn og kvinner.
Luftkvaliteten er generelt god, og Norge er blant de landene i Europa med lavest risiko for tidlig død som følge av lokal luftforurensning. Befolkningen rapporterer også at de er tilfredse med livet de har, noe som er et viktig mål på psykisk helse.
Svangerskaps- og fødselsomsorgen er god, og få kvinner dør i forbindelse med graviditet eller fødsel. Antall fødsler blant unge jenter (15–19 år) er betydelig lavere enn tidligere.
Delmål 3.7 skal sikre tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse for alle. I Norge får alle elever seksualitetsundervisning, det deles ut gratis kondomer, og det finnes offentlige systemer for andre prevensjonsmidler og abort.
Kilder: SSB / Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)
Hva gjør Norge ikke så bra?
Størstedelen av nordmenn oppgir at de har det veldig godt, men flere rapporterer at de har det dårligere enn tidligere. Norge skårer lavere på lykkeindeksen enn de andre nordiske landene, og antall selvmord har hatt en svak økning de siste ti årene. Psykiske helseproblemer øker særlig blant unge, og selvmord er fortsatt en av de viktigste årsakene til tidlig død, spesielt blant menn.
Ikke-smittsomme sykdommer er blant de vanligste årsakene til sykdom i Norge. Selv om færre røyker daglig, er røyking fortsatt den enkeltfaktoren som bidrar mest til sykdom og tidlig død. I tillegg utgjør høy grad av fysisk inaktivitet, overvekt, fedme og usunt kosthold betydelige helseutfordringer.
Selv om Norge har gode helsetjenester som er tilgjengelige for de fleste, finnes det fortsatt betydelige sosiale helseforskjeller. Personer med lavere utdanning og inntekt har dårligere helse og lavere forventet levealder enn personer med høyere utdanning og inntekt.
Kilder: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no) / God helse, regjeringen (2024)
Det er store forskjeller mellom fylker og bydeler for forventet levealder i Norge. For eksempel er levealderen høyest på Vestlandet og lavest i Finnmark, Østfold og Hedmark.
Det er opp til 10-12 års forskjell i forventet levealder mellom menn som bor i kommunene med høyest og lavest levealder. For kvinner er tilsvarende forskjell opp til 8-10 år.
Kilde: FHI, Forventet levealder i Norge
FN har kritisert Norge for ikke å gi papirløse flyktninger rett til lik helsehjelp som resten av befolkningen.
Se også: Temaside om Norge og menneskerettighetene
Hva gjør Norge internasjonalt?
Norge spiller en ledende rolle innen viktige helseområder globalt, blant annet vaksineprogrammer. Norges bidrag til vaksinering av barn skjer først og fremst gjennom støtte til vaksinealliansen Gavi. For å snu nedgangen i grunnleggende vaksinering av barn på verdensbasis, har Norge bidratt med 10 milliarder kroner til Gavis strategiperiode 2021-2025. Norge er med dette den tredje største giveren til Gavis kjernefinansiering.
Norge har også vært en forkjemper for styrking av rettigheter knyttet til seksuell og reproduktiv helse internasjonalt, inkludert retten til kunnskap, prevensjon og abort.
Norge arbeider for å styrke nasjonale helsesystemer samt beredskap og respons ved pandemier. Ambisjonen er å bygge robuste helsetjenester som tåler klimaendringer, og som kan håndtere både økningen i klimarelaterte sykdommer og endringer i forekomst og spredning av smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer – inkludert antimikrobiell resistens.
Kilder: Oppfølging av berekraftsmåla i Noreg (regjeringen.no) / Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)
Hva kan du gjøre?
Vaksiner deg
For å beskytte deg og andre mot livsfarlige sykdommer og pandemier, er det viktig at du vaksinerer deg.
Gi blod
Det tar bare en halvtime å gi blod. Den halve literen du gir, kan redde tre liv. Er du frisk og mellom 18 og 60 år, kan du melde deg som blodgiver.
Vær aktiv utendørs
Dagslys, frisk luft og bevegelse ute i naturen er bra for den psykiske og fysiske helsen vår. Ta med deg en venn eller flere, og utforsk et nytt grøntområde i ditt nærområde. Bare en halvtimes gåtur kan gjøre en forskjell for kropp og sinn!
Ta trappa og spis mer grønt
For lite fysisk aktivitet og for mye sukker og fett i kostholdet, er en helseutfordring i Norge. Små handlinger i hverdagen bidrar til bedre helse. Du kan velge å ta trappa i stedet for heisen, og sykle eller gå når du kan. Frukt, grønt og belgvekster gjør godt for kroppen og slipper ut mindre klimagassutslipp enn kjøttprodukter.
Les mer om Helsedirektoratets kostråd
Bry deg om andre
Vær en god venn. Vær tålmodig med og støtt de du kjenner som sliter med den mentale helsen. Psykiske problemer som depresjon og angst kan være vanskelig å sette seg inn i om man ikke har opplevd det selv, men et smil og en klem kan hjelpe mer enn du tror. Søk kunnskap, det er lett å kjenne seg rådvill i møte med psykiske lidelser.
Les mer om hvordan du kan få hjelp eller hjelpe andre her
Få nok søvn
Mange unge sliter med å få nok søvn. God søvnkvalitet er viktig for overskudd i hverdagen. Det reduserer stress og bedrer den mentale helsen. Å legge bort mobiltelefon og skjermer minst en time før du legger deg, kan hjelpe deg med å sove bedre.
Velg en helseutdanning
Verden trenger flere helsefagarbeidere, sykepleiere, leger, farmasøyter og annet helsepersonell. Også i Norge er det behov for flere innen disse gruppene. Du kan velge å utdanne deg innen helse, og hjelpe mange gjennom hele karrieren din.
Organiser deg
Å omstille samfunnet vårt til å bli bærekraftig krever større endringer enn at du og jeg som forbrukere endrer våre vaner og vår livsstil, selv om det også er viktig. Større samfunnsendringer må til, og du kan spille en viktig rolle i denne samfunnsendringen gjennom politisk engasjement, for eksempel i et parti eller en organisasjon.
Flere organisasjoner, som Mental Helse og Røde Kors, jobber med å hjelpe mennesker med psykiske helseproblemer, pårørende og andre interesserte. Bli med og vær aktiv, for eksempel som besøksvenn.
De gode, varige løsningene er som regel et resultat av kunnskap, samarbeid, og målrettet organisering. Vær en aktiv medborger! Bli med å nå bærekraftsmålene!