4 jan

Dagen markeres for å sette søkelys på viktigheten av punktskrift som et verktøy for kommunikasjon – spesielt i det å sikre menneskerettighetene for blinde og svaksynte.

Les mer om dagen på FNs egne sider

Hva er punktskrift?

Punktskrift, tidligere kalt blindeskrift, blir brukt av blinde og svaksynte for å lese bøker, aviser og annet, og bidrar til mer likhet mellom de med godt syn og de med synsnedsettelser.

På engelsk brukes begrepet Braille om punktskrift, etter Louis Braille som oppfant skriftformen.

Systemet består av seks punkter som utgjør en rute (celle). Kombinasjonen av de seks punktene i cellen, gir forskjellige bokstaver.

På elektroniske leselister er cellen utvidet til åtte punkter, blant annet for å kunne skille på små og store bokstaver, samt spesialtegn. En leselist kan kobles til PC, nettbrett, mobiltelefon og lignende, slik at blinde og svaksynte kan navigere, lese og skrive på digitale enheter.

For seende er det ganske enkelt å lære seg å lese punktskrift, men å lære seg å lese det med fingrene krever lang trening.

(Kilde: Norges Blindeforbund)

Hva gjør FN?

Punktskrift og menneskerettigheter

Blinde, svaksynte og mennesker med andre funksjonsnedsettelser skal ifølge menneskerettighetskovensjonen ha like rettigheter som sine medborgere, og inkluderes i samfunnet på lik linje som alle andre.

Men selv om menneskerettighetene gjelder for alle mennesker, vet vi at funksjonshemmede ekskluderes i større grad enn befolkningen generelt.

Derfor vedtok FN en egen konvensjon for mennesker med funksjonshemminger i 2006. Konvensjonen stiller krav til hvordan medlemslandene skal legge til rette for at også funksjonshemmede kan få oppfylt sine menneskerettigheter. Konvensjonen inneholder ikke noen nye, særskilte rettigheter.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har beregnet at over 2,2 milliarder mennesker i verden er rammet av en eller annen form for synshemming. Synshemmede har større sannsynlighet for å oppleve ulikhet, diskriminering og fattigdom. Mange får ikke muligheten til å delta i samfunnet på lik linje som resten av befolkningen, fordi samfunnet ikke er tilrettelagt på nødvendig vis.

I artikkel 2 av konvensjonen beskrives punktskrift som et kommunikasjonsmiddel for blinde og svaksynte. I samme artikkel fastslås det at vi må sikre nødvendig tilrettelegging, som punktskrift, slik at alle kan nyte menneskerettigheter og grunnleggende friheter på lik linje med andre.

For utdanning, ytringsfrihet, meningsutveksling og tilgang på informasjon er punktskrift helt essensielt for blinde og svaksynte. Det er også viktig for sosial inkludering av synshemmede. Dette nevnes eksplisitt i artikkel 21 og 24 i konvensjonen.

Punktskrift og FNs bærekraftsmål

Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (Leaving no one behind). Dette betyr at samfunnet må tilrettelegge for at synshemmede skal ha de samme mulighetene som andre.

Punktskrift er som nevnt helt sentralt for at blinde og synshemmede skal ha tilgang til informasjon, mulighet til å ytre seg og tilgang til tilrettelagt, god utdanning. Punktskrift står derfor sentralt i bærekraftsmål nummer 10 som sikter på å redusere ulikhet.

I tillegg har FNs bærekraftsmål 4 om god utdanning et delmål som sikter på å etablere og oppgradere utdanningstilbud som ivaretar hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne innen 2030.

Historie

Verdens punktskriftdag ble etablert av FNs generalforsamling i desember 2018. Datoen markerer også fødselsdagen til Louis Braille som oppfant punktskriftalfabetet.

Verdensdagen ble markert første gang 4. januar 2019.

Ressurser