Utdanning er en grunnleggende menneskerettighet. I Norge går nesten alle barn og unge på skolen, og i verden går mange flere på skolen nå enn for bare få tiår siden.
Likevel er det fremdeles 754 millioner voksne i verden som ikke kan lese eller skrive. To tredeler av dem er kvinner. Over 250 millioner barn mangler grunnleggende lese- og skriveferdigheter.
Klikk på et delmål for å lese mer om det under
-
Delmål 4.1)
Innen 2030 sikre at alle jenter og gutter fullfører gratis og likeverdig grunnskole og videregående opplæring av høy kvalitet som kan gi dem et relevant og reelt læringsutbytte
-
Delmål 4.2)
Innen 2030 sikre alle jenter og gutter mulighet for god tidlig utvikling og omsorg og tilgang til førskole, slik at de er forberedt på å begynne i grunnskolen
-
Delmål 4.3)
Innen 2030 sikre kvinner og menn lik tilgang til god teknisk og yrkesfaglig opplæring og høyere utdanning, inkludert universitetsutdanning, til en overkommelig pris
-
Delmål 4.4)
Innen 2030 oppnå en betydelig økning i antall unge og voksne som har kompetanse, blant annet i tekniske fag og yrkesfag, som er relevant for sysselsetting, anstendig arbeid og entreprenørskap
-
Delmål 4.5)
Innen 2030 avskaffe kjønnsforskjeller i utdanning og opplæring og sikre lik tilgang til alle nivåer innenfor utdanning og yrkesfaglig opplæring for sårbare grupper, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne, urfolk og barn i utsatte situasjoner
-
Delmål 4.6)
Innen 2030 sikre at all ungdom og en betydelig andel voksne, både kvinner og menn, lærer å lese, skrive og regne
-
Delmål 4.7)
Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetansen som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning i bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av freds- og ikkevoldskultur, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling
-
Delmål 4.a)
Etablere og oppgradere utdanningstilbud som er barnevennlige, og som ivaretar hensynet til kjønnsforskjeller og til personer med nedsatt funksjonsevne og sikrer trygge, ikke-voldelige, inkluderende og effektive læringsmiljø for alle
-
Delmål 4.b)
Innen 2020 oppnå en vesentlig økning globalt i antall stipender som er tilgjengelige for studenter fra utviklingsland, særlig de minst utviklede landene, små utviklingsøystater og afrikanske land, for å gi dem tilgang til høyere utdanning, blant annet yrkesfaglig opplæring og programmer for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, teknikk, ingeniørfag og vitenskap, både i andre utviklingsland og i utviklede land
-
Delmål 4.c)
Innen 2030 oppnå en vesentlig økning i antall kvalifiserte lærere, blant annet gjennom internasjonalt samarbeid om lærerutdanning i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene og i små utviklingsøystater
Inkluderende opplæring av god kvalitet for alle, er en av de viktigste byggesteinene for velstand, helse og likeverd i alle samfunn. Mål 4 omhandler ikke bare retten til skolegang, men også tilgangen til gode lærere og kvalitet i undervisningen – hele veien fra barneskolen til universitetet.
Hvordan ligger verden an?
Utdanning er nøkkelen til utvikling, og åpner en verden av muligheter som gjør at hver enkelt av oss kan bidra til et bærekraftig samfunn. Det er flere barn og unge som får utdanning nå enn tidligere, men fremgangen går for sakte. Uten nye tiltak vil ikke alle barn og unge få god utdanning innen 2030, som er målet.
Fra 2015 til i dag har utviklingen vært som følger:
- 87 prosent av barna i verden fullfører grunnskolen. I 2015 var det 85 prosent som fullførte.
- 77 prosent av unge i verden fullfører ungdomsskolen. I 2015 var det 74 prosent som fullførte.
- 59 prosent av unge i verden fullfører videregående skole. I 2015 var det 54 prosent som fullførte.
Kilde: UNESCO
I de tre tiårene før 2015, og spesielt før koronapandemien i 2020, var det en stor økning i andelen barn og unge som gikk på skole. Fremgangen var særlig god for jenter og unge kvinner.
Under pandemien ble minst 1,6 milliarder barn og unge – rundt 90 prosent av verdens skoleelever og studenter – rammet av læringstap på grunn av helt eller delvis nedstengte skoler. Mange fikk ikke tilbud om hjemmeundervisning, og flere vendte ikke tilbake da skolene gjenåpnet.
Men allerede før pandemien brøt ut, gikk fremgangen innen utdanning for sakte til at verden ville ha klart å oppnå mål 4 innen 2030. Uten ytterligere tiltak, vil anslagsvis 84 millioner barn fortsatt mangle skolegang i 2030. Rundt 300 millioner barn og unge vil mangle grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Og bare 1 av 6 land vil nå målet om å sikre alle jenter og gutter gratis og likeverdig grunnskolegang av god kvalitet.
Kilde: FN
To av tre av de som ikke kan lese er kvinner. Selv om det i dag er langt flere jenter som tar utdanning enn tidligere, står mange utenfor skolen på grunn av beliggenhet, fattigdom og kultur.
I Afghanistan er nesten 2,5 millioner jenter fratatt sin rett til utdanning. Det representerer 80 prosent av afghanske jenter i skolealder. I Afrika sør for Sahara er det langt vanskeligere å få tilgang til skolegang for jenter enn for gutter.
Det er store forskjeller mellom ulike deler av verden. Mange av barna som starter på skolen, må avslutte løpet tidlig. I lavinntektsland kan kostnader for bøker, skoleuniformer eller annet utstyr, stanse muligheten til å fullføre utdanningen.
Barn som er berørt av klimakriser eller konflikter, har også lavest tilgang til skolegang. Over halvparten av verdens kriserammede barn bor i Afrika sør for Sahara. Her står utdanningssystemet ovenfor store utfordringer, hvor halvparten av barne- og ungdomsskolene mangler drikkevann, elektrisitet, datamaskiner og internett.
Kilde: FN
Hva gjør Norge?
Hva gjør Norge bra?
Norge har et relativt godt utdanningssystem, som gir alle barn lik rett til gratis skolegang. Vi har også gode stipend- og finansieringsordninger gjennom Lånekassen, som gjør høyere utdanning lettere tilgjengelig for alle.
Ca. fire av fem barn som avsluttet grunnskolen i 2018 oppnådde grunnleggende kompetanse i lesing og regning.
Delmål 4.2 handler om at jenter og gutter skal ha mulighet for god og tidlig utvikling og omsorg, og tilgang til førskole, slik at de er forberedt på å begynne i grunnskolen. De siste tallene viser at 97 prosent av barna som skal starte grunnskolen året etter, er i organisert utdanning.
Kilde: Statistisk sentralbyrås side for bærekraftsmål 4
Hva gjør Norge ikke så bra?
Selv om bærekraftig utvikling (delmål 4.7) har blitt en viktig del av fagfornyelsen og den nye lærerplanen i skolen, mangler fortsatt lærerutdanningen en tilpasset opplæring i hvordan man underviser i bærekraftig utvikling.
Det er store kjønnsforskjeller på høyere og yrkesfaglig utdanning i Norge. 45,1 prosent av kvinner i alderen 19-24 år deltar i høyere utdanning, men bare 28,8 prosent av menn gjør det samme. 21,4 prosent av menn i alderen 15-24 år tar teknisk eller yrkesfaglig utdanning, men bare 13,2 prosent av kvinner gjør det samme (tall fra 2023).
Kilde: Statistisk sentralbyrås side for bærekraftsmål 4
Elever i Norge har for dårlige prestasjoner i realfag, ifølge den internasjonale rapporten om bærekraftsmålene. Fra 2018 til 2022 har andelen lavtpresterende elever (under mestringsnivå 2 av 6) økt fra 19 til 31 prosent i matematikk, fra 21 til 28 prosent i naturfag og fra 19 til 27 prosent i lesing, ifølge PISA-undersøkelsen 2022.
Det har blitt mer kunstig intelligens (KI) i samfunnet. Flere mener at Norge er på etterskudd og ønsker klarere retningslinjer i skolen.
Hva gjør Norge internasjonalt?
Norge gir mindre bistand til utdanning enn tidligere, men gir mer i bistand enn mange andre land gjør. Norske myndigheter har også støttet programmer som forbedrer disse landenes skattesystemer, slik at de lettere kan finansiere sine egne skoler.
Norge jobber for å beskytte barn og unges rett til utdanning, også i konfliktsoner. Da Norge hadde plass i Sikkerhetsrådet ble det enstemmig vedtatt å styrke beskyttelsen av utdanning. Resolusjonen som ble vedtatt i oktober 2021 fordømmer angrep på skoler, barn og lærere, i tillegg til å oppfordre FNs medlemsland til å ta aktive grep for å sikre retten til utdanning og beskytte utdanningsinstitusjoner.
Kilde: Utdanning er en menneskerett uansett
Norske universiteter deltar i en rekke utvekslingsprogrammer for studenter, sammen med universiteter verden over. Tidligere var det gratis å studere i Norge for alle, men fra høstsemesteret 2023 har studenter fra land utenfor EØS og Sveits måttet betale. Det er unntak for flyktninger, og for studenter på utveksling som har avtaler om gratis studieplass, og det har blitt opprettet en stipendordning for utenlandsstudenter.
Hva kan du gjøre?
Spre kunnskap
I mange land blir unge jenter tvunget til å forlate skolen for å gifte seg. Fremhev problemet – start en diskusjon om barneekteskap med mål om å finne løsninger på problemet.
Vær leksehjelp
Det finnes flere organisasjoner som tilbyr leksehjelp for barn som trenger det. Mange unge flyktninger trenger også hjelp med norsk språk og noen å snakke med. Røde Kors og Norsk Folkehjelp er noen av organisasjonene som legger til rette for slike aktiviteter. Søk opp hva som finnes i ditt nærområde av språkkafeer og ordninger for leksehjelp.
Organiser deg
Å omstille samfunnet vårt til å bli bærekraftig krever større endringer enn at du og jeg som forbrukere endrer våre vaner og vår livsstil, selv om det også er viktig. Større samfunnsendringer må til, og du kan spille en viktig rolle i denne samfunnsendringen gjennom politisk engasjement, for eksempel i et parti eller en organisasjon.
De gode, varige løsningene er som regel et resultat av kunnskap, samarbeid, og målrettet organisering. Vær en aktiv medborger! Bli med å nå bærekraftsmålene!