Utdanning er en grunnleggende menneskerettighet. I dag går nesten alle barn og unge i Norge på skolen, og i verden går veldig mange flere på skole enn for bare få tiår siden. Før 2020 gikk ni av ti barn på skolen, men koronapandemien ble ødeleggende og flere unge mistet utdanningstilbudet.
Til tross for dette, kan fremdeles 763 millioner mennesker i verden fortsatt ikke lese eller skrive, hvorav to tredeler er kvinner. Inkluderende opplæring av god kvalitet for alle, er en av de viktigste byggesteinene for velstand, helse og likeverd i alle samfunn.
Klikk på et delmål for å lese mer om det under
-
Delmål 4.1)
Innen 2030 sikre at alle jenter og gutter fullfører gratis og likeverdig grunnskole og videregående opplæring av høy kvalitet som kan gi dem et relevant og reelt læringsutbytte
-
Delmål 4.2)
Innen 2030 sikre alle jenter og gutter mulighet for god tidlig utvikling og omsorg og tilgang til førskole, slik at de er forberedt på å begynne i grunnskolen
-
Delmål 4.3)
Innen 2030 sikre kvinner og menn lik tilgang til god teknisk og yrkesfaglig opplæring og høyere utdanning, inkludert universitetsutdanning, til en overkommelig pris
-
Delmål 4.4)
Innen 2030 oppnå en betydelig økning i antall unge og voksne som har kompetanse, blant annet i tekniske fag og yrkesfag, som er relevant for sysselsetting, anstendig arbeid og entreprenørskap
-
Delmål 4.5)
Innen 2030 avskaffe kjønnsforskjeller i utdanning og opplæring og sikre lik tilgang til alle nivåer innenfor utdanning og yrkesfaglig opplæring for sårbare grupper, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne, urfolk og barn i utsatte situasjoner
-
Delmål 4.6)
Innen 2030 sikre at all ungdom og en betydelig andel voksne, både kvinner og menn, lærer å lese, skrive og regne
-
Delmål 4.7)
Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetansen som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning i bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av freds- og ikkevoldskultur, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling
-
Delmål 4.a)
Etablere og oppgradere utdanningstilbud som er barnevennlige, og som ivaretar hensynet til kjønnsforskjeller og til personer med nedsatt funksjonsevne og sikrer trygge, ikke-voldelige, inkluderende og effektive læringsmiljø for alle
-
Delmål 4.b)
Innen 2020 oppnå en vesentlig økning globalt i antall stipender som er tilgjengelige for studenter fra utviklingsland, særlig de minst utviklede landene, små utviklingsøystater og afrikanske land, for å gi dem tilgang til høyere utdanning, blant annet yrkesfaglig opplæring og programmer for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, teknikk, ingeniørfag og vitenskap, både i andre utviklingsland og i utviklede land
-
Delmål 4.c)
Innen 2030 oppnå en vesentlig økning i antall kvalifiserte lærere, blant annet gjennom internasjonalt samarbeid om lærerutdanning i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene og i små utviklingsøystater
Utdanning er nøkkelen til utvikling, og åpner en verden av muligheter som gjør at hver enkelt av oss kan bidra til et bærekraftig samfunn. Mål 4 omhandler ikke bare retten til skolegang, men også at en får gode lærere og kvalitet i undervisningen – hele veien fra barneskolen til universitetet.
Hvordan ligger verden an?
Det er flere barn og unge som får utdanning enn tidligere, men det går for sakte, og uten nye tiltak vil ikke alle unge og barn få god utdanning innen 2030, som er målet.
Det har blitt bedre også fra 2015 til i dag:
- 87 prosent av barn fullfører grunnskolen i verden. I 2015 var det 85 prosent som fullførte.
- 77 prosent av unge fullfører ungdomsskolen i verden. I 2015 var det 74 prosent som fullførte.
- 58 prosent av unge fullfører videregående skole i verden. I 2015 var det 53 prosent som fullførte.
I de tre tiårene før 2015, og spesielt før pandemien i 2020, var det en enorm økning i andelen barn i verden som gikk på skole. Framgangen var spesielt stor når det gjaldt jenter og kvinner. Men allerede før pandemien brøt ut, gikk fremgangen innen god utdanning for sakte til at verden ville ha klart å oppnå mål 4 innen 2030. Koronapandemien fra 2020 førte til at mange land stengte skolene og gjorde at flere barn ikke lærte å lese. Pandemien og tiltakene, som nedstenging av skoler, førte til læringstap i fire av fem av de 104 landene som ble studert.
To av tre av de som ikke kan lese er kvinner. Før i tiden var det flere gutter enn jenter som fikk utdanning. Det er noen områder som stanser kvinners mulighet til høyere utdanning, som i Afghanistan, men globalt er det nå flere jenter enn gutter som får utdanning.
Det er store forskjeller mellom ulike deler av verden. I størstedelen av verden fullfører om lag 90 prosent av barn grunnskolen, men i Afrika sør for Sahara er det færre enn to av tre barn som fullfører. Der er det mange barn som starter på skolen, men må avslutte tidlig. I fattige områder kan prisen på bøker, skoleuniformer eller andre kostnader som barna må hjelpe familien med, stoppe muligheten til å fullføre utdanningen.
Kilde: FNs bærekraftsrapport 2023
Hva gjør Norge?
Hva gjør Norge bra?
Norge har et relativt godt utdanningssystem, som gir alle barn lik rett til gratis skolegang. Vi har også gode stipend- og finansieringsordninger gjennom Lånekassen, som gjør høyere utdanning lettere tilgjengelig for alle.
Ca. fire av fem barn som avsluttet grunnskolen i 2018 oppnådde grunnleggende kompetanse i lesing og regning.
En utfordring med disse tallene, er at de er fra tiden før pandemien. Det kan dermed være større endringer nå.
Delmål 4.2 handler om at jenter og gutter skal ha mulighet for god og tidlig utvikling og omsorg, og tilgang til førskole, slik at de er forberedt på å begynne i grunnskolen. De siste tallene viser at 97 prosent av barna som skal starte grunnskolen året etter, er på organisert utdanning.
Kilde: Statistisk sentralbyrås side for bærekraftsmål 4
Hva gjør Norge ikke så bra?
Selv om bærekraftig utvikling (delmål 4.7) har blitt en viktig del av fagfornyelsen og den nye lærerplanen i skolen, mangler fortsatt lærerutdanningen en tilpasset opplæring i hvordan man underviser i bærekraftig utvikling.
Det er store kjønnsforskjeller på høyere og yrkesfaglig utdanning i Norge. 45,9 prosent av kvinner 19-24 år deltar i høyere utdanning, men bare 29,4 prosent av menn gjør det samme. 21,4 prosent av menn 15-24 år tar teknisk eller yrkesfaglig utdanning, men bare 13,2 prosent av kvinner gjør det samme.
Kilde: Statistisk sentralbyrås side for bærekraftsmål 4
Elever i Norge har for dårlige prestasjoner i realfag, ifølge den internasjonale rapporten om bærekraftsmålene.
Det har blitt mer kunstig intelligens (KI) i samfunnet. Flere mener at Norge er på etterskudd og ønsker klarere retningslinjer i skolen.
Hva gjør Norge internasjonalt?
Norge gir mindre bistand til utdanning enn tidligere, men gir mer i bistand enn mange andre land gjør. Norske myndigheter har også støttet programmer som forbedrer disse landenes skattesystemer, slik at de lettere kan finansiere sine egne skoler.
Norge jobber for å beskytte barn og unge til å få utdanning, også når det er i konfliktsoner. Da Norge hadde plass i Sikkerhetsrådet ble det enstemmig vedtatt å styrke beskyttelsen av utdanning. Resolusjonen som ble vedtatt i oktober 2021 fordømmer angrep på skoler, barn og lærere, i tillegg til å oppfordre FNs medlemsland til å ta aktive grep for å sikre retten til utdanning og beskytte utdanningsinstitusjoner.
Kilde: Utdanning er en menneskerett uansett
Norske universiteter deltar i en rekke utvekslingsprogrammer for studenter, sammen med universiteter verden over. Det var gratis å studere i Norge for alle, men fra høstsemesteret 2023 må studenter fra land utenfor EØS og Sveits betale. Det er unntak for flyktninger, og for studenter på utveksling som har avtaler om gratis studieplass, og det har blitt opprettet en stipendordning for utenlandsstudenter.
Hva kan du gjøre?
Spre kunnskap
I mange land blir unge jenter tvunget til å forlate skolen for å gifte seg. Fremhev problemet – start en diskusjon om barneekteskap med mål om å finne løsninger på problemet.
Vær leksehjelp
Det finnes flere organisasjoner som tilbyr leksehjelp for barn som trenger det. Mange unge flyktninger trenger også hjelp med norsk språk og noen å snakke med. Røde Kors og Norsk Folkehjelp er noen organisasjoner som legger til rette for slike aktiviteter. Søk opp hva som finnes i ditt nærområde av språkkafeer og ordninger for leksehjelp.
Organiser deg
Å omstille samfunnet vårt til å bli bærekraftig krever større endringer enn at du og jeg som forbrukere endrer våre vaner og vår livsstil, selv om det også er viktig. Større samfunnsendringer må til, og du kan spille en viktig rolle i denne samfunnsendringen gjennom politisk engasjement, for eksempel i et parti eller en organisasjon.
De gode, varige løsningene er som regel et resultat av kunnskap, samarbeid, og målrettet organisering. Vær en aktiv medborger! Bli med å nå bærekraftsmålene!
Ressurser
For spørsmål om bærekraftsmålene, ta kontakt med:
Nicholas Wilkinson
Seniorrådgiver politikk og bærekraftsmålene
nicholas.wilkinson@fn.no+47 915 42 044
