Hva gjør Menneskerettighetsrådet?
Menneskerettighetsrådet ble opprettet i 2006, møtes i Genève tre ganger i året, og er direkte underlagt FNs generalforsamling.
Menneskerettighetsrådet arbeider for å fremme og beskytte menneskerettighetene og tar opp situasjoner der menneskerettighetene blir brutt.
Rådet kan diskutere menneskerettighetsbrudd i alle land. I tillegg har Rådet tematiske diskusjoner, for eksempel om vold mot kvinner, flyktningers rettigheter eller retten til rent vann.
Dette er noen av oppgavene til Menneskerettighetsrådet:
- vedta resolusjoner som fordømmer menneskerettighetsbrudd
- opprette etterforskningsgrupper som skal hente inn fakta om situasjoner der menneskerettighetene blir brutt
- utnevne spesialrapportører som har ansvar for å følge opp ett spesielt tema eller ett spesielt land.
- ta imot klager fra individer, grupper eller organisasjoner som mener at de er ofre for menneskerettighetsbrudd
Menneskerettighetsrådet gjennomgår i tillegg menneskerettighetssituasjonen i alle land i verden gjennom en ordning som kalles Universal Periodic Review (UPR). UPR-arbeidsgruppen har tre sesjoner årlig, og hver sesjon omfatter normalt 14 land. Det betyr at rundt 42 land gjennomgås hvert år. Det går fire og et halvt år mellom hver gang et land gjennomgås.
Universal Periodic Review
En av de viktigste funksjonene til Menneskerettighetsrådet er gjennomføringen av Universal Periodic Review (UPR). Alle FNs medlemsstater gjennomgår menneskerettighetssituasjonen i sitt land hvert fjerde og et halvt år.
Landet som skal gjennomgås, legger fram informasjon om menneskerettighetssituasjonen og hva det har gjort for å forbedre den. Gjennomgangen bygger også på informasjon fra FN og andre aktører. Andre stater gir anbefalinger om hvordan landet kan forbedre sitt arbeid med menneskerettighetene.
Norge hadde sist UPR-gjennomgang i november 2024. Dette var landets fjerde runde med «ris og ros» for hvordan Norge ivaretar menneskerettighetene. Tidligere vurderinger av menneskerettighetssituasjonen i Norge fant sted i desember 2009, april 2014 og mai 2019.
Finn hvert enkelt lands UPR-rapport og Menneskerettighetsrådets kommentar her
Hvem sitter i Menneskerettighetsrådet?
Rådets 47 medlemmer velges for tre år av gangen. Hvert medlem må få støtte fra et flertall av de stemmene som avgis i FNs generalforsamling. Generalforsamlingen kan suspendere et medlems rettigheter i Menneskerettighetsrådet med to tredjedels flertall dersom landet begår grove og systematiske menneskerettighetsbrudd.
De ulike regionene har et fast antall medlemmer:
Afrika: 13
Asia-Stillehavsregionen: 13
Latin-Amerika og Karibia: 8
Øst-Europa: 6
Vest-Europa og andre: 7
Nåværende medlemmer i Menneskerettighetsrådet:
Albania, Angola, Benin, Bolivia, Brasil, Bulgaria, Burundi, Chile, Colombia, Côte d’Ivoire (Elfenbenskysten), Cuba, Den dominikanske republikk, Ecuador, Egypt, Estland, Etiopia, Frankrike, Gambia, Ghana, India, Indonesia, Island, Irak, Italia, Japan, Kenya, Kina, Den demokratiske republikken Kongo, Kuwait, Kypros, Malawi, Marshalløyene, Mauritius, Mexico, Nederland, Nord-Makedonia, Pakistan, Qatar, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sør-Afrika, Sør-Korea, Thailand, Tsjekkia, og Vietnam.
→ Se mer på Menneskerettighetsrådets egne sider (engelsk)
Kritikk mot Menneskerettighetsrådet
Menneskerettighetsrådet får kritikk for at land som selv bryter menneskerettighetene har mulighet til å sitte i rådet. Mange mener det er paradoksalt at for eksempel Saudi-Arabia, Kina og Russland kan være med på å irettesette andre land for brudd på menneskerettighetene. Her er det viktig å huske at menneskerettighetsbrudd finnes i alle verdens land.
I tillegg får Menneskerettighetsrådet kritikk for å ha for ensidig fokus på situasjonen i Israel/Palestina, på bekostning av land som for eksempel Nord-Korea, Zimbabwe og Kina. Kritikerne mener at hvilke land og saker som kritiseres styres av verdenspolitikken og forholdene mellom statene generelt, og ikke bare av brudd på menneskerettigheter.
I juni 2018 valgte USA å trekke seg fra Menneskerettighetsrådet fordi de mente Rådet hadde en ensidig og uforholdsmessig sterk kritikk av Israel. I februar 2025 besluttet Trump-administrasjonen at USA ikke skulle delta i Rådets arbeid eller finansiere det. For første gang siden UPR ble opprettet deltok USA heller ikke i sin egen Universal Periodic Review (UPR) i november 2025.
Når møtes Menneskerettighetsrådet?
Menneskerettighetsrådet er pålagt å ha minst 10 uker med møter i året, fordelt på minst tre sesjoner. De ordinære sesjonene holdes vanligvis i første kvartal, rundt midten av året og på høsten.
I tillegg kan Rådet ha spesialsesjoner når et av medlemslandene ber om det – og får støtte fra en tredjedel av Rådets medlemmer. Dette skjer vanligvis når det oppstår akutte menneskerettighetssituasjoner, for eksempel i forbindelse med en krig.
Som andre deler av FN-systemet er Menneskerettighetsrådet påvirket av FNs økonomiske problemer. Dette kan føre til færre og kortere møter og et snevrere fokus i årene fremover.
Lær mer
Temaside om menneskerettigheter
Menneskerettighetsrådets egne sider
Temaside om menneskerettigheter i Norge