Hva gjør Menneskerettighetsrådet?
Menneskerettighetsrådet ble opprettet i 2006, og møtes i Genéve.
Menneskerettighetsrådet har ansvar for at menneskerettighetene blir styrket og beskyttet, og for å ta tak i situasjoner der menneskerettighetene blir brutt.
Rådet kan diskutere menneskerettighetsbrudd i alle land. I tillegg har rådet tematiske diskusjoner, for eksempel om vold mot kvinner, flyktningers rettigheter eller retten til rent vann.
Dette er noen av oppgavene til Menneskerettighetsrådet:
- vedta resolusjoner som fordømmer menneskerettighetsbrudd
- opprette etterforskningsgrupper som skal hente inn fakta om situasjoner der menneskerettighetene blir brutt
- utnevne spesialrapportører som har ansvar for å følge opp ett spesielt tema eller ett spesielt land.
- ta imot klager fra individer, grupper eller organisasjoner som mener at de er ofre for menneskerettighetsbrudd
Menneskerettighetsrådet gjennomgår i tillegg menneskerettighetssituasjonen i alle land i verden. 48 land blir vurdert hvert år, og det skal gå fire år mellom hver gang et land blir vurdert. Denne ordningen kalles «Universal Periodic Review» (UPR).
Universal Periodic Review
En av de viktigste funksjonene til Menneskerettighetsrådet er gjennomføringen av Universal Periodic Review (UPR). Hvert fjerde år sender alle FNs medlemsstater inn en rapport der de beskriver hva de har gjort for å forbedre menneskerettighetssituasjonen i sitt land. Målet er at alle land skal jobbe med sine utfordringer – uavhengig av utgangspunktet. Etter at rapporten er levert behandles den i Menneskerettighetsrådet, som gir råd om hvordan landet kan forbedre sitt arbeid.
Norge hadde sist UPR-gjennomgang i november 2024, landets 4. runde med «ris og ros» for landets respekt for menneskerettigheter. Dette fant sted 4. november 2024. Tidligere vurderinger av menneskerettighetssituasjonen i Norge fant sted i desember 2009, i april 2014 og i mai 2019.
Finn hvert enkelt lands UPR-rapport og Menneskerettighetsrådets kommentar her
Hvem sitter i Menneskerettighetsrådet?
Rådets 47 medlemmer velges for tre år av gangen. Hvert medlem må godkjennes med mer enn halvparten av stemmene i FNs generalforsamling. Rådsmedlemmer kan også fjernes med 2/3 flertall i Generalforsamlingen ved bevis på brudd på menneskerettigheter i hjemlandet.
De ulike regionene har et fast antall medlemmer, basert på folketall:
Afrika: 13
Asia: 13
Latin-Amerika og Karibia: 8
Øst-Europa: 6
Vest-Europa og andre: 7
Nåværende medlemmer i Menneskerettighetsrådet (1. januar–31. desember 2024):
Albania, Algerie, Argentina, Bangladesh, Belgia, Benin, Brasil, Bulgaria, Burundi, Chile, Costa Rica, Cuba, De forente arabiske emirater, Den dominikanske republikk, Elfenbenskysten (Côte d’Ivoire), Eritrea, Finland, Frankrike, Gambia, Georgia, Ghana, Honduras, India, Indonesia, Japan, Kamerun, Kasakhstan, Kina, Kirgisistan, Kuwait, Litauen, Luxembourg, Malawi, Malaysia, Maldivene, Marokko, Montenegro, Nederland, Paraguay, Qatar, Romania, Somalia, Sør-Afrika, Sudan, Tyskland, USA og Vietnam.
Kritikk mot Menneskerettighetsrådet
Menneskerettighetsrådet får kritikk for at land som selv bryter menneskerettighetene har mulighet til å sitte i rådet. Mange mener det er paradoksalt at for eksempel Saudi-Arabia, Kina og Russland kan være med på å irettesette andre land for brudd på menneskerettighetene.
I tillegg får Menneskerettighetsrådet kritikk for å ha for ensidig fokus på situasjonen i Israel/Palestina, på bekostning av land som for eksempel Nord-Korea, Zimbabwe og Kina. Kritikerne mener at hvilke land og saker som kritiseres styres av verdenspolitikken og forholdene mellom statene generelt, og ikke bare av brudd på menneskerettigheter.
I juni 2018 valgte USA å trekke seg fra Menneskerettighetsrådet fordi de mente rådet fokuserer for mye på Israel/Palestina-konflikten.
Når møtes Menneskerettighetsrådet?
Menneskerettighetsrådet er pålagt å ha minst 10 uker med møter i året, minimum fordelt på tre ulike sesjoner, og en fast hovedsesjon. Disse møtene finner sted i februar/mars, mai/juni og september/oktober.
I tillegg kan rådet ha spesialsesjoner når et av medlemslandene ønsker det – og får støtte fra 1/3 av rådet. Dette skjer vanligvis hvis det oppstår akutte spørsmål, som for eksempel situasjonen i Syria.
Lær mer
Temaside om menneskerettigheter
Menneskerettighetsrådets egne sider
Temaside om menneskerettigheter i Norge