Hva gjør WMO?
Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) er en særorganisasjon i FN-systemet, med hovedkvarter i Genève, Sveits.
De jobber med meteorologi (vær), klimatologi (klima), operasjonell hydrologi (vann) og andre relaterte geofysiske vitenskaper – som studiet av jordens hav og sjøer (oseanografi) – og den kjemiske sammensetningen til luft og nedbør, som man kaller for atmosfærisk kjemi. Klimaendringer er den viktigste saken for WMO i dag.
WMO sikrer internasjonalt samarbeid og koordinering mellom land og regioner, slik at vi kjenner atmosfærens tilstand og får de mest nøyaktige værmeldingene og analysene av klimaet. Siden vær, klima og vannets kretsløp faller utenfor nasjonale grenser, er globalt samarbeid viktig, og WMO gir rammene for dette internasjonale samarbeidet.
I dag koordinerer organisasjonen aktivitetene til nasjonale meteorologiske og hydrologiske tjenester i 193 land og territorier, som jobber døgnet rundt for å overvåke jordsystemer og gi viktig vær- og klimainformasjon, slik at grunnleggende tjenester blir tilgjengelig for alle som trenger det, når de trenger det.
Dette er svært viktig for mange yrkesgrupper, de som jobber på havet eller i lufta trenger gode værvarslinger. Bønder, for eksempel, er avhengig av troverdige data rundt utviklingen av klimaet, siden matproduksjon er svært sårbar for klimaforandringer.
WMO gir ut observasjoner og statistikk og fremmer bruken av meteorologi og hydrologi (inkludert overvåking og spådommer om klimaendringer og ozonlaget). De oppmuntrer også til forskning og opplæring i meteorologi og hydrologi, og bidrar til å redusere virkningen av vær- og klimarelaterte farer. Dette oppnås gjennom regelmessige, pålitelige prognoser og tidlige advarsler om flom, tørke, tropiske sykloner, tornadoer og andre ekstreme hendelser. WMOs medlemmer gir også ut prognoser angående gresshoppesvermer og forurensning (atom- og giftige stoffer, vulkansk aske).
Hvorfor ble WMO opprettet?
Vær, klima og vann har alltid vært viktig. Den internasjonale meteorologiorganisasjonen (IMO), WMOs forgjenger, ble opprettet i 1873 som en ikke-statlig organisasjon. Mot midten av 1930-tallet, derimot, ble det tydeligere, i hvert fall for de fleste meteorologer, at verdens tilnærming til meteorologi måtte endres, på grunn av den enorme økonomiske og teknologiske utviklingen i verden på denne tiden.
Et utkast til en ny meteorologikonvensjon (Berlin-utkastet) ble utarbeidet, men godkjenningen av denne måtte vente, på grunn av andre verdenskrig. Under krigen flyttet IMO-sekretariatet til et nøytralt land, Sveits, i 1939, kort tid etter Berlin-møtet.
Meteorologiens enorme betydning ble særlig tydelig under den andre verdenskrigen, og den vitenskapelige og teknologiske utviklingen man så i disse årene la grunnlaget for den meteorologiske revolusjonen som snart skulle finne sted. Etter krigen stilte IMO seg spørsmål om organisasjonens status og struktur i en «ny verden». Nordmannen Theodor Hesselberg ledet IMO fra 1935 til 1946, og han spilte en stor rolle i arbeidet for å gjøre IMO til en FN-organisasjonen.
I 1946 utarbeidet Den internasjonale meteorologikomiteen en ny IMO-grunnlov som ville gjøre IMO til en mellomstatlig organisasjon, og de endret noen av de tekniske kommisjonene. En viktig del av dette arbeidet var å vurdere hvordan IMO kunne bli en del av det nyopprettede FN-systemet, samtidig som de ville sikre sin uavhengighet og unike arbeidsmetode. En ny meteorologikonvensjon (Paris-utkastet) ble utarbeidet og vedtatt i 1947. Den trådte i kraft 23. mars 1950, og denne dagen markeres nå som Verdensdagen for meteorologi. IMO ble til WMO – en FN-organisasjon 17. mars 1951.
Hvordan er WMO organisert?
Verdens meteorologikongress (World Meteorological Congress) er WMOs øverste organ. Der møtes delegater fra medlemslandene hvert fjerde år for å diskutere utvikling og fremtidig politikk. De diskuterer også utvikling av værdata, og generelle økonomiske rammer for organisasjonen. Landene stemmer også på et Råd, Eksekutivrådet, som er organisasjonens utøvende myndighet. Rådet møtes hvert år og har 37 medlemmer. De gjennomfører vedtak, mens seks regionforeninger er ansvarlige for koordinering av meteorologiske, hydrologiske og relaterte aktiviteter i sine regioner. En rekke tekniske kommisjoner og spesielle arbeidsgrupper utreder forskjellige meteorologiske problemer for eksekutivkomiteen.
Organisasjonen har en president og tre visepresidenter som leder kongressen og eksekutivrådet. Abdulla Al Mandous fra De forente arabiske emiratene WMOs president i 2023. Sekretariatet i Genève ledes av generalsekretæren, som for tiden er Professor Celeste Saulo fra Argentina.
WMO og FNs klimapanel
FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change, eller IPCC) ble opprettet av WMO og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988, og har i dag 195 medlemsland. Samme år støttet FNs generalforsamling opprettelsen av dette panelet.
Målet med Klimapanelet er å gi regjeringer – på alle nivåer – vitenskapelig informasjon som de kan bruke til å utvikle klimapolitikk. I dag utarbeider FNs klimapanel rapporter om klimaendringer.
I 2007 fikk FNs klimapanel Nobels Fredspris for sitt arbeid med klimaendringer.
I mars 2023 ble Klimapanelets siste rapport lansert. Den viser at effektene av klimaendringene vil bli gradvis mer og mer intense i tiden fremover, som er en trussel mot både menneskelig velvære og planetarisk helse. Vi har, derimot, et raskt lukkende «mulighetsvindu» for å sikre en levedyktig og bærekraftig fremtid for alle.
Norge og WMO
Norge ble medlem av WMO i mars 1950, og har bidratt både med kjernestøtte og til diverse WMO-prosjekter – med til sammen 155.9 millioner kroner de siste årene.
I dag er Dr. Roar Skålin, generaldirektør ved Meteorologisk institutt (MET), den faste norske representanten til WMO. Han stiller som kandidat til WMOs Eksekutivråd. Dr. Hege Hisdal, direktør for Hydrologisk avdeling i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), er Norges hydrologiske rådgiver WMO. Flere norske eksperter er også medlem av diverse WMO-komiteer.
Den internasjonale meteorologiske organisasjonsprisen deles ut årlig av WMO. IMO-prisen er unik i sitt slag, siden den symboliserer fremdriften innen meteorologi. Hvert år sendes et brev til utenriksministrene til WMO-medlemmer som oppfordrer dem til å nominere kandidater til IMO-prisen, og utvalget foretas av en komité. Flere nordmenn har vunnet denne prisen. Dette inkluderer Theodor Hesselberg, som var den første prisvinneren i 1956, Jacob Bjerknes (1959), Sverre Pettersen (1965), og Ragnar Fjørtoft (1991).
WMO og FNs bærekraftsmål
WMOs arbeid og medlemmer bidrar til oppnåelsen av en rekke av FNs bærekraftsmål. Deres arbeid er særlig knyttet til FNs bærekraftsmål 13, om å stoppe klimaendringene. De bidrar også til en rekke andre bærekraftsmål.
- Bærekraftsmål 1 om å utrydde fattigdom: Vær, klima og andre WMO-relaterte produkter og tjenester gir mange viktige, og ofte målbare, sosioøkonomiske fordeler.
- Bærekraftsmål 2 om å utrydde sult: Nasjonale meteorologiske og hydrologiske tjenester helt klart sentrale for å sikre global matsikkerhet, gjennom sine tjenester til landbrukssektoren.
- Bærekraftsmål 3 om god helse: Mygg, flått og andre insekter som overfører mange sykdommer er ofte påvirket av vær, klima og vann. Dødsfall og skader skyldes også flom, tørke, hetebølger og luftforurensning. Prognosene og rådene som nasjonale meteorologiske og hydrologiske tjenester og andre tjenesteleverandører gir til helseforetak og til offentligheten bidrar til å redde liv.
- Bærekraftsmål 6 om rent vann og gode sanitærforhold: Informasjon om det vannets kretsløp, inkludert våtmarker, innsjøer og nedbør, er avgjørende for å sikre en bærekraftig vannforvaltning. Dataene og analysene fra nasjonale meteorologiske og hydrologiske tjenester bidrar også til å sikre at drikkevannet er trygt og at menneskelige aktiviteter ikke forurenser akvatiske økosystemer.
- Bærekraftsmål 7 om å sikre ren energi til alle: Markedsandelveksten fra rene energikilder tilrettelegges av data og prognoser for nedbør, solskinn og vind. Værmeldinger bidrar også til å beskytte energiinfrastruktur mot vannfarer.
- Bærekraftsmål 9 om industri, innovasjon og infrastruktur: Ekstremvær kan skade eller ødelegge sårbar infrastruktur, noe som fører til både økonomiske og menneskelige tap. Nasjonale værmeldinger beskytter infrastruktur og industri mot naturskader, mens klimaendringer gir veiledning om plassering og klimasikring av infrastruktur i kyst- og andre klimasårbare områder.
- Bærekraftsmål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn: Ved å hjelpe by- og kommuneplanlegging slik at byer er mer klimabestandige, reduserer nasjonale vær- og klimatjenester dødsfall og skader fra farer, styrker de fattige og sårbare. og beskytter kultur- og naturarv.
- Bærekraftsmål 14 om livet i havet: WMO, nasjonale meteorologiske og hydrologiske tjenester støtter den internasjonale innsatsen for å overvåke havtemperaturer, strømmer, saltholdighet, forsuring og overflatenivåer – alle viktige faktorer for vær og klima. De støtter også kystforvaltning og motstandskraft, spesielt for små øystater og andre sårbare regioner.
- Bærekraftsmål 15 om livet på land: Nasjonale meteorologiske og hydrologiske tjenester overvåker vann som har betydning for ferskvannsøkosystemer, skoger og tørre områder. De gir viktige data og prognoser som støtter innsatsen for å bekjempe ørkenspredning og gjenopprette forringet land og jord, inkludert land berørt av tørke og flom.
Lær mer
WMOs egne nettsider (på engelsk)