1. FN er verdens viktigste møteplass
Det finnes flere internasjonale organisasjoner som har land som medlemmer, men ingen inkluderer alle land på samme måte som FN. I tillegg består ikke FN bare av ett møtested, slik som FNs generalforsamling, men av mange møtesteder med ulike ansvarsoppgaver.
FNs sikkerhetsråd er det mektigste og har ansvar for internasjonal fred og sikkerhet. FNs menneskerettighetsråd er blant de yngste og har ansvar for menneskerettigheter.
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) er den eldste og har ansvar for arbeidslivsspørsmål. ILO er også spesiell fordi det ikke bare er medlemslandenes myndigheter som er representert, men også deres arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner (fagforeninger).
Kvaliteten på FNs arbeid oppsummeres ofte som intet mer enn hva summen av medlemslandene klarer å få til sammen. I dette perspektivet fungerer FN som en møteplass for alle verdens land, der det blir opp til medlemmene selv hva de klarer å utrette.
Det er med andre ord ingen tvil om at FN er verdens viktigste møteplass mellom land, enten det er for kritikk, sanksjoner eller dialog og samarbeid.
2. FN bidrar til en regelstyrt verdensorden
Landene i FN har blitt enige om hvilke regler som skal gjelde i internasjonal politikk. FNs regler er kjernen i folkeretten (internasjonal lov).
Folkeretten er slik at ingen land kan lage regler som trumfer FN-pakten (FNs grunnlov). Det er også forbudt for alle land å bryte grunnleggende menneskerettigheter. Menneskerettighetene har blitt utviklet i FN, og en av FNs viktige oppgaver er å kontrollere at land følger dem. FN er altså opptatt av at land ikke bryter sine folkerettslige forpliktelser, slik som FN-pakten og menneskerettighetskonvensjonene.
Makt, vold og folkerettsbrudd fortsetter å være en del av den globale virkeligheten. Men de internasjonale reglene spiller en rolle, og uten FN ville folkerettens betydning vært langt svakere. FN er grunnlaget for en regelstyrt verdensorden. Reglene som gjelder bidrar til en fredeligere og mer rettferdig verden, blant annet fordi menneskerettigheter og lands uavhengighet er viktige prinsipper.
3. FN bidrar til fred
FNs fredsbevarende operasjoner har en positiv effekt på fred, ifølge fredsforskning fra PRIO. Denne konklusjonen bør gjøre at vi støtter opp om FNs fredsbevarende operasjoner. Kort sagt, vi kan trenge FN når det er nødvendig å bevare fred med militære midler.
Det er flere svakheter med FN som det er verdt å kritisere, for eksempel når FN-soldater på fredsoppdrag begår overgrep mot dem de er ment å beskytte. Slikt bør være uakseptabelt. Når FN tillater bruk av militærmakt, er det viktig å stille strenge krav og være kritisk.
Vi trenger også FN for å unngå bruk av militære midler. Her er FN som arena for dialog og samarbeid viktig, men også rollen til FNs generalsekretær som en uavhengig autoritet med ressurser til å legge til rette for forhandlinger mellom stridende parter.
4. FN er navet for humanitært arbeid
FN er opptatt av utviklingsarbeid og beskyttelse av menneskerettigheter. En rekke FN-organisasjoner, fond og programmer ble opprettet for dette. De skulle jobbe med forskjellige utviklingsoppgaver, med forankring i menneskerettighetene.
Her er tre eksempler:
- Verdens matvareprogram (WFP) er verdens største humanitære organisasjon og hjelper land som sliter med hungersnød og naturkatastrofer.
- FNs barnefond (UNICEF) er verdens største hjelpeorganisasjon for barn.
- FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) koordinerer all humanitær bistand i FN-systemet.
Det er mange som ikke får menneskerettighetene sine beskyttet der de bor, og får ikke tjenestene de trenger for å leve et godt liv. FNs arbeid er å sikre at så mange som mulig får hjelpen de trenger. I mange områder er det FN som må gjøre den jobben siden staten folk bor i ikke har mulighet, eller vilje til, å hjelpe befolkningen.
5. FN beskytter retten til selvbestemmelse
Retten til stater og nasjoners selvbestemmelse er et sentralt prinsipp i FN-pakten. Dette har vært viktig for mange land, spesielt i Afrika, i sin kamp for frihet fra europeiske koloniherrer. FNs prinsipper, og FN som arena, har begge spilt en viktig rolle for avkoloniseringen.
Da FN ble opprettet i 1945 var det bare 51 land som var medlemmer. Hovedgrunnen til at det ikke var flere, var at landene som senere skulle bli medlemmer fortsatt var kolonier. Avkoloniseringen skøyt fart i perioden 1955-70, og de nye selvstendige landene brukte FNs generalforsamling til å skape oppmerksomhet om sine saker. Disse landene var mindre opptatt av konflikten mellom Øst og Vest (den kalde krigen), og rettet heller søkelyset mot det de mente var en konflikt mellom det rike Nord og det fattige Sør, der kolonienes rett til selvbestemmelse stod sentralt.
I dag består FN av 193 medlemsland. Det er fortsatt folkegrupper som har rett på selvbestemmelse, men som lever i områder under okkupasjon, slik som i Vest-Sahara og Palestina.
6. Verden trenger globale mål og visjoner
I en verden der mange av utfordringene er globale, slik som klimakrisen, trenger vi FN for å skape globale mål og visjoner.
Menneskerettigheter er et godt eksempel på noe som begynner med noen ord på et papir, og som gjennom politisk arbeid over tid får positiv betydning for millioner av mennesker. I dag er respekt for menneskerettigheter et vanlig krav blant politiske bevegelser verden over. Det er også mange myndigheter som er opptatt av dette. Slik har det ikke alltid vært, og kampen vil fortsette.
Menneskerettigheter, fra Verdenserklæringen i 1948 til en rekke konvensjoner i ettertid, har blitt utviklet i FN og vedtatt av FNs medlemsland. De har bidratt til veksten av internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, slik som Amnesty International, og fungert som verktøy for politiske aktivister verden over. Visjonen som ligger i at menneskerettigheter er universelle er en visjon som verden trenger, og som FN har spilt en nøkkelrolle i å få på plass.
Det samme kan vi kanskje si om FNs bærekraftsmål. De begynte med noen ord på et papir som verdens land ble enige om. Deretter ble de med på å forme staters politikk, og bedrifter og organisasjoners virksomheter, med en visjon om å skape en bærekraftig verden.
7. FN gir faktabasert kunnskap om verden
Nyheter og annen kunnskap om verden påvirkes av politiske interesser. Da er troverdige kilder viktig. Her spiller FN en vesentlig rolle og bidrar til en mer faktabasert verdensorden.
FNs arbeid handler blant annet om å skape eller samle informasjon og kunnskap. FN har for eksempel en stor statistikkavdeling som gir tallfakta på en rekke områder, som er åpent og tilgjengelig for alle. FN har også uavhengige observatører som skriver rapporter om konflikter og menneskerettighetsbrudd i en rekke land.
For å løse klimakrisen er vi avhengig av kunnskap og en felles forståelse. FNs klimapanel bidrar til å samle den beste forskningen verden har om klimaendringene. Dette blir et viktig utgangspunkt for land og organisasjoner verden over.
Konklusjon
Verden trenger den eneste felles møteplassen vi har. Vi trenger en regelstyrt verden og mer fred. Vi trenger utvikling og selvbestemmelse. Vi trenger en verden med globale mål og visjoner. Og vi trenger faktabasert kunnskap om internasjonale forhold. Kort sagt, vi trenger FN.
Uten FN ville verden vært et dårligere sted. Det betyr selvfølgelig ikke at FN er perfekt eller ikke bør kritiseres. Men det betyr at FN er verdt å bevare, beskytte og forbedre.