Naturmangfold

Hva er naturmangfold?

Naturmangfold er alle de ulike forskjellige typer liv som finnes i naturen. Begrepet omfatter dyr og planter i alle områder i verden og i ulike økosystemer.

Et økosystem kan sammenlignes med et samfunn som består av forskjellige arter. Disse artene kan være sopp, planter, dyr eller mikroorganismer. Alle artene har en bestemt funksjon, og bidrar på sin måte til at balansen opprettholdes og økosystemet kan fungere. Dersom en art dør ut eller blir for stor, kan det føre til at hele økosystemet kollapser.

Les om Norges artsmangfold og truede arter i Norge på Miljøstatus

Vi ønsker oss hardføre og bærekraftige økosystemer. For å få dette må vi ha et rikt artsmangfold. Begrepet «artsmangfold» betyr variasjonen av livsformer. I Norge er nesten 47 000 ulike arter blitt beskrevet, men dette er sannsynligvis bare en liten andel av de artene som faktisk finnes her i landet.

Vi er avhengig av naturmangfoldet

Mennesker er avhengig av et bærekraftig naturmangfold med et bærekraftig artsmangfold for å kunne overleve på jorden. Våre grunnleggende behov som luft, vann og mat er resultat av naturmangfoldet i jordens biosfære. 

Bærekraftige og hardføre økosystemer med et rikt naturmangfold bidrar med gratis «økosystemtjenester», som for eksempel hvordan trær og planter produserer luft, eller når bier og innsekter pollinerer planter. I de fleste tilfeller ville det vært umulig for mennesker å tilby de samme tjenestene som naturen gjør for oss.

Over halvparten av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP) er sterkt avhengig av naturen, ifølge FN. Mer enn én milliard mennesker er avhengige av skogen for å livnære seg.

Naturmangfoldet forsvinner

Alle økosystemer har endret seg over tid på grunn av klimaendringer, naturkatastrofer, sykdommer og andre uforutsette hendelser. Noen arter har dødd ut, mens andre arter har oppstått. Dette har skjedd over millioner av år, og har ført til at det finnes utallige forskjellig økosystemer, og et enormt variert naturmangfold i verden. Sammen utgjør alle økosystemene jordens eget økosystem, biosfæren.

Når endringene av naturmangfoldet skyldes naturlige prosesser, skjer de vanligvis over lang tid. Da får økosystemene tid til å reagere, tilpasse seg, og gjenopprette balansen. Unntaket er naturkatastrofer som flom, tsunamier, jordskjelv og vulkanutbrudd. I dag er situasjonen en helt annen; på grunn av menneskers påvirkning som utnyttelse av naturressurser, areal og utslitt av klimagasser blir arter utryddet mellom ti og hundre tusen ganger fortere i dag enn tidligere i historien.

FNs naturpanel dokumenterer tapet

FNs naturpanel, eller IPBES (The Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services), ble opprettet i 2012 av FNs miljøprogram (UNEP). Dette panelet samler all tilgjengelig forskning globalt om naturmangfold, og hvilke miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser en reduksjon i mangfoldet kan ha.

Panelet ble opprettet etter modell av FNs klimapanel, og har omtrent 130 medlemsland. Rundt 1 000 forskere deltar i arbeidet med å samle forskning til rapportene. Rapportene skal gi politikerne et bedre grunnlag og forståelse for å kunne fatte beslutninger.

Naturpanelet ga ut en hovedrapport i 2019 der de slår fast at det er fem hovedgrunner til at naturmangfoldet er truet. Alle hovedgrunnene er menneskeskapte.

1. Arealendringer: Vi forandrer og ødelegger jorden og havet

• Gjennom landbruk, skogbruk og gruvedrift på land, og overfiske i havet har rundt 50 prosent av jordens naturlige økosystemer blitt ødelagt i løpet av de siste 50 årene.
• 75 prosent av alle landområder har enten blitt lagt om til åkre, dekket av betong, druknet i demninger eller påvirket på andre måter.
• Nesten 70 prosent av alle havområder har blitt påvirket av oppdrettsanlegg, skipstrafikk, undervannsgruver eller andre prosjekter.
• 75 prosent av alle jordens elver og innsjøer blir brukt til dyrehold eller avlinger.
• Over 80 prosent av våtmarksområder har forsvunnet siden år 1700.
• Bare tre prosent av verdens havområder er fri fra menneskelig påvirkning.

2. Rovdrift: Vi utnytter dyr og planter

• Menneskers utnyttelse av dyre- og plantearter har vokst i takt med at verdens befolkning har blitt fordoblet siden 1970. Matproduksjonen har også økt i takt med befolkningsveksten.
• 25 prosent av verdens isfrie land blir brukt som beiteområder.
• Dyrkede avlinger bruker over ti prosent av jordens landområder.
• Over 30 prosent av fiskeressursene i havet blir fisket over bærekraftig nivå.

Kilde: IPBES Global Assessment Report 2019

3. Klimaendringene påvirker naturmangfoldet og motsatt

• Menneskeskapte klimagassutslipp har doblet seg siden 1980, noe som har ført til en global temperaturøkning på minst 0,7 grader. Temperaturøkningen påvirker alle deler av naturen allerede, og er ventet å påvirke naturen enda mer i årene som kommer. I noen regioner vil klimaendringer bli den viktigste årsaken til at arter utryddes. Kilde: IPCC WGI atlas
• Når menneskelige aktiviteter skaper klimagasser, forblir rundt halvparten av utslippene i atmosfæren, mens den andre halvparten absorberes av land og hav. Disse økosystemene – og det naturmangfoldet de inneholder – er naturlige karbonlagre, og gir såkalte naturbaserte løsninger på klimaendringene. Kilde: FN

4. Vi ødelegger jorden med forurensning

• 400 millioner tonn industriavfall dumpes i elver, sjøer og hav hvert år. Mer enn 80 prosent av alt avløpsvann blir ikke renset.
• Gjødsel som renner ut i havet har skapt over 400 dødsoner, (område der det ikke vokser noe) til sammen er dette et område på størrelse med Storbritannia.
• Plastforurensning har blitt tidoblet siden 1980.

5. Vi sprer fremmede, skadelige og aggressive arter til nye områder

• Fremmede arter kan utkonkurrere lokale arter eller bære med seg sykdommer. Over hele verden blir nye arter brakt inn i økosystemer, og fører til store ødeleggelser.
• Fremmedartslisten fra 2023 har identifisert en rekke høyrisikoarter blant «dørstokkartene» (det vil si arter som ikke reproduserer selvstendig i Norge enda, og kan gjøre stor skade i naturen). De har kommet på grunn av et varmere klima enn tidligere.

Hva må vi gjøre for å bevare naturmangfoldet?

For å bevare naturmangfoldet er det viktig å anerkjenne at naturen har en verdi i seg selv. Ofte blir naturmangfold sett som en del av temaene klimaendringer og miljø. Det blir for snevert. Noen ganger er det konflikt mellom hensynet til miljø, klima og naturmangfold. For eksempel kan planting av trær ødelegge det eksisterende økosystemet selv om trærne er bra for miljøet, vindmøller kan skape utslippsfri energi, men skade fugle- og dyrelivet i områdene de settes opp.

For å hindre tap av naturmangfold kreves en rekke samfunnsendringer. Først og fremst kreves et helhetlig fokus på bærekraftig utvikling som tar hensyn til alle FNs bærekraftsmål. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov.

FNs naturpanel sine anbefalinger

I rapporten fra FNs naturpanel (2019) kommer de med anbefalinger for å bevare naturmangfoldet på planeten. Ifølge rapporten må verdier og målsetninger endres. Dette betyr at systemet trenger en kraftig kursendring. Verden trenger:

Politiske endringer og tiltak

• Varer og tjenester som er skadelig for naturmangfoldet kan skattlegges, og inntektene kan brukes til å investere i bærekraftige varer og tjenester.
• Mer kunnskap og åpenhet om produkter og tjenester vil gjøre det lettere å velge bærekraftig.
• Nasjonale lover og internasjonale avtaler kan gjøre det ulovlig å ødelegge sårbare habitater og økosystemer.
• Vedtak kan være strengere på produksjon og handel.
• Man kan opprette flere nasjonalparker og naturreservater der skadelige inngrep er forbudt.
• Opplysningskampanjer kan få folk til å forstå hvor viktig det er å beskytte naturmangfoldet.

Vi må endre måten vi lever med naturen, endre forbruk og produksjon

• Vi har mye å lære av urfolks tradisjonelle levesett.
• Vi må få helhetlig planlegging rundt produksjon, dyrking og høsting av mat, både i havet og på land.
• Vi må redusere matsvinn.

Vi må tilrettelegge byene og lokalsamfunnene bedre

• Vi må ivareta naturmangfoldet både i og rundt byene når vi planlegger og utvikler nye områder.
• Å produsere lokalt vil spare regionen og naturen rundt byene for utnyttelse og utarming.

• Bedre håndtering av søppel og kloakk vil minske byenes påvirkning på økosystemene rundt.
• Renere elver, vann og hav vil føre et mer bærekraftig naturmangfold i byregionene, og øke trivselen for de som bor der.

Vi må tenke globalt

• Alle må forstå at bevaring av naturmangfoldet er et globalt ansvar, og at ødeleggelse har globale konsekvenser.
• Vi må ha globale avtaler innenfor handel og transport
• Bevaring av verdenshavene og forvaltningen av ressursene i havet må være globale.
• Det er helt nødvendig med samarbeid på tvers av regioner, grenser og geografiske områder for å forhindre en videre reduksjon. Man må også sikre bevaring og bærekraftig bruk av marint naturmangfold i internasjonale farvann.

Internasjonal avtale om naturmangfold

Det viktigste globale samarbeidet for å bekjempe tap av biomangfold er FNs konvensjon for biologisk mangfold. Konvensjonen ble undertegnet av 150 statsledere i Rio de Janeiro i 1992 og omfatter vern og bærekraftig bruk av alt biologisk mangfold.

Partene i konvensjonen om biologisk mangfold møtes en gang i året. I 2010 ble partene enige om 20 konkrete mål (Aichi-målene) for å redde det biologiske mangfoldet innen 2020. I 2015 ble disse målene forsterket som en del av FNs bærekraftsmål. Da 2020 kom, måtte vi dessverre slå fast at ingen av disse 20 målene ble nådd.

FN og FNs naturpanel har fått på plass en ny forpliktende avtale for alle partene i konvensjonen om biologisk mangfold, som heter Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework (GBF). Dette var sluttdokumentet fra FNs 15. toppmøte om biologisk mangfold (COP15), der representanter fra 188 regjeringer var samlet for å forhandle. Denne avtalen er inspirert av Parisavtalen for å bekjempe klimaendringer, og har en rekke konkrete og forpliktende tiltak.

Dette er noen av hovedpunktene:

• 30-prosentsmålet: Verne 30 prosent av all natur på land innen 2030. Dette skal sikre artene som lever. Vi skal også verne eller bevare 30 prosent av verdens hav, innsjøer og elver.
• Restaurering: 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt skal være restaurert innen 2030.
• Finansiering: Det opprettes et eget fond hvor rikere land skal bidra for å dekke kostnadene av vern i mindre rike land som særlig sliter med mangfoldtap. Innen 2030 skal fondet tilføres 200 milliarder dollar i året.
• Naturskadelige subsidier: Land må kartlegge hvor store naturskadelige subsidier de bruker innen 2025. Innen 2030 skal subsidiene kuttes med 500 milliarder dollar.
• Genbank: En naturdatabank skal opprettes, der alle får tilgang til kunnskap om genetisk informasjon som finnes i naturen. De som gjør bruk av slike data, enten det er private selskaper eller forskere, betaler en avgift til et nytt fond. Pengene fra dette vil gå til bevaring og restaurering av natur i mindre rike land.
• Matsvinn: Verden skal halvere det globale matsvinnet, og redusere avfall og overforbruk betydelig.

Endelig en avtale om som skal beskytte åpent hav – FNs havavtale

Bare én prosent av åpent hav var beskyttet frem til 2023. Dette ble endret da mer enn 100 FN-medlemsland ble omsider enige i mars 2023 om en bindende havtraktat som skal sikre bevaring og bærekraftig bruk av marint naturmangfold i internasjonale farvann. Dette skjedde etter over et tiår med forhandlinger.

Denne avtalen vil også beskytte mot risiko fra overfiske og mulig dyphavsgruvedrift. Med andre ord, dette vil bidra til å beskytte havets fremtid.

— Jeg er svært glad for at vi har landet en avtale som styrker havretten ytterligere, sa daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt. Avtalen vil styrke internasjonal miljøforvaltning på en måte som er i tråd med Norges interesser som havnasjon, la hun til.

Lær mer

FNs naturavtale

Mer om Aichi-målene

Hvorfor FN-avtalen som skal beskytte åpent hav er historisk

FNs miljøprogram (UN Environment)

FNs naturpanel, (IPBES) sin første rapport

FNs bærekraftsmål

Temaside om bærekraftig utvikling