Bærekraftsbibliotekets bokliste for ungdom

I lysets makt

Foreldreløse Alina og Mal er vokst opp i landet Ravka, som nå er preget av fattigdom og krig. Ravka er delt i to av den fryktede Mørkeriften, et dødt sandhav dekket av et mørke. På en reise over Mørkeriften blir Alinas bestevenn Mal angrepet av flyvende skapninger (volkraer), og en urgammel, spesiell kraft våkner til live i Alina. Den er sterk nok til å redde Mal. Men er den sterk nok til å redde det krigsherjede landet?

Leigh Bardugo. I lysets makt. Oversatt av: Hilde Stubhaug. 2020. Gyldendal

Blå flaggermus

Det er mykje i livet til Sander som ikkje er greit. Han bor i «Slummen» saman med mora, dei har dårleg råd, sjølv om mora jobber hardt for at dei skal klare seg. Sander kjenner på skuld for at mora måtte avbryte vidaregåande og draumen om kunstskule da ho blei gravid med Sander. Faren er ikkje til stades, faktisk veit Sander ingenting om han. På skulen blir han mobba, og det blir ikkje noko betre når mora får seg ein utrivelig kjærast. Sander finn ro i skogen og dyra. Når sommarferien startar, møter Sander Line, ei mystisk jente som teiknar flaggermus og insekt på kroppen hans med blå tusj. Det stusslege kvardagslivet til Sander tek plutseleg ei heilt anna retning.

Harald Nortun. Blå flaggermus. 2019. Samlaget

Sangen om en brukket nese

Bart er 13 år og bor hjemme i sosialboligen med mora si, som er alkoholiker. Hun har kalt ham opp etter han gule i The Simpsons, kanskje for at han skulle bli tøff, men Bart er ikke spesielt kul. Han går kanskje på boksing, men han prøver å ikke slå. Og han sitter kanskje ved siden av dødspene Ada i timen, men i friminuttet henger han med outsiderne. Og dessuten liker han å synge opera på do. Likevel synes Bart det er best å ikke være negativ – selv når alt snart forandrer seg og ingenting blir som før.

Arne Svingen. Sangen om en brukket nese. 2012. Gyldendal.

Du, jente!

Faten er bare femten år gammel når foreldrene sender henne til krigsherjede Beirut. Fordi foreldrene hennes er fattige, må hun jobbe som tjenestepike for en rik familie. Hun som er den flinkeste jenta i klassen, får ikke lenger lov til å gå på skole. Hun som bare vil snakke og le med vennene sine, får ikke lenger lov til å gå ut. Og alle pengene hun tjener, er det faren som kommer og henter. Hvordan kan man beholde håpet, når samfunnet prøver å ta fra deg alt du har? For Faten vil tjene sine egne penger, fullføre skolen og studere til å bli sykepleier. Og når den blonde gutten i nabohuset sier han vil hjelpe henne, blir drømmen om frihet litt mer virkelig.

Fatima Sharafeddine. Du, jente! Oversatt av Vibeke Koehler. 2015. Mangschou

På vei mot toppen

Hvordan ville du likt å bli forskjellsbehandlet på grunn av miljøet du kommer fra? 16 år gamle Bri kommer fra Garden Heights, et fattig afroamerikansk nabolag (sør) i USA. Moren, som er tidligere narkoman og arbeidsløs, sender henne på en bedre skole i et annet nabolag. Likevel opplever Bri og vennene at de blir stemplet som gangstere på skolen og ellers i samfunnet. Men Bri er ikke en som gir seg så lett. Hun er rasende på uretten og bestemmer seg for å følge fotsporene til pappaen, en legendarisk undergrunnsrapper som ble drept. Klarer Bri å nå toppen mot alle odds? Eller vil drømmen som rapp-artist bare forsterke det stereotypiske bildet av svart ungdom? Og er rapp-miljøet egentlig et sted for jenter?

Angie Thomas. På vei mot toppen. Oversatt av: Saugestad, Vibeke. 2020. Gyldendal

Amahl Pellegrino: Fotballproff mot alle odds

Det beste Amahl vet er å score mål. Han drømmer stort om å bli proff fotballspiller. Det gjør ingenting om han ikke får de feteste fotballskoene, eller må passe på lillebrødrene når mamma jobber tidlig og sent. Så lenge Amahl kan finte, skru og trene den spinkle kroppen han ofte får kommentarer for, er det ingen som kan hindre han i å bli den beste spilleren i hele verden, tenker han. Men når mamma ikke lenger har råd til å betale for fotballtreningen, er han sikker på at løpet er kjørt. Han vet så altfor godt at fotballen må vike for mat og andre nødvendige ting familien trenger. Men Amahl vil ikke gi opp drømmen. Han kan bare ikke se for seg et liv uten fotball, koste hva det koster.

Dette er historien om seriemesteren Amahl Pellegrino.

Braathen, Karianne. Amahl Pellegrino – fotballproff mot alle odds. 2022 Sitamoja

Spis opp maten

Vil du bli en matredder? Du kan faktisk starte allerede i dag. Hva med å sette sammen en spennende og kreativ middag til familien med restemat? Ved å bruke opp det du allerede har på kjøkkenet hjemme, kan du være med på å redusere matsvinn. Det er både miljøvennlig, økonomisk, og ikke minst solidarisk med mennesker som ikke har tilgang til maten du har. Kanskje du finner din nye favorittrett fra en oppskrift, kanskje finner du opp din egen.

Mette Nygård Havre. Fotografier av: Christin Eide. Spis opp maten. 2019. Gyldendal.

Sult

Vi følger en fattig, ung mann i Kristiania (Oslo) på slutten av 1800-tallet. Som mange andre på den tiden, har han flyttet hit fra landet for et bedre liv. Snart begynner han å skrive artikler for avisene, mens han drømmer om å bli forfatter. Men det nye livet i byen går ikke som planlagt. Lønnen som skribent er ikke nok til å mette magen engang. Og når avisene ikke lenger vil kjøpe artiklene hans, går det bare nedover. Ikke har han penger til husleie eller ordentlige klær, selv om været er kaldt og rått. Aller verst er sulten, som gnager i han hele tiden. Hva skal han gjøre? Og hva skjer med et menneskes psyke og kropp i møte med sult og fattigdom hver eneste dag?

Boka er en tegneserieversjon av Knut Hamsuns kjente verk «Sult» fra 1890.

Martin Ernstsen. Sult. 2019. Gyldendal

En engel i Brooklyn

For nesten 150 år siden la et dampskip full av nordmenn til kai utenfor New York i USA. En av passasjerene om bord, var Elizabeth Fedde. Den fattige, unge kvinnen reiste helt aleine, og hun kunne ikke ett eneste ord engelsk. Likevel skulle hun bruke de neste årene av livet sitt på å hjelpe veldig mange syke, slitne, sultne og fattige nordmenn med å komme på plass i det nye landet sitt. Hun bygde til og med et sykehus, som fortsatt er i bruk den dag i dag. Men hvorfor bodde det så mange nordmenn i Amerika, så langt hjemmefra? Og hvem var egentlig denne Elizabeth?

Leif Bull og Marius Renberg.En engel i Brooklyn. Fortellingen om Elizabeth Fedde. 2020. Spartacus

Vulkanen vaknar

Ingen hadde trudd at havet skulle stige så raskt då isen på Grønland og Antarktis begynte å smelte. Ikkje berre tvingar det menneske på flukt, også livet i havet endrar seg drastisk. Kvar har fisken tatt vegen? Trettenåringane Jamal og Eira er med forskarfedrane sine på forskingsskipet Blunose, dei skal leite etter matkjelder i Atlanterhavet. Verda er allereie heilt forandra, og forskarane er uroa. Kva skal folk leve av no? Då skipet blir angripe av kryssrakettar og dronar, mistenker Jamal og Eira at mykje meir enn fiskeslag står på spel. Ved eit uhell spreng nokon hól på ein vulkan. Vil nokon der ute stoppe forskinga i havet? Og kva hender når vulkanen vaknar?

Røssland, Tor Arve. Vulkanen vaknar. 2022. Samlaget

Kule kidz gråter ikke

Elevene i åttende klasse trener fram til den store fotballturneringa før sommerferien, når de skal møte andre lag fra andre skoler. Enn så lenge spiller de bare mot hverandre, og aller helst spiller de jentene mot guttene. Da krangler de, noen ganger slåss de, og av og til blir noen forelska. Men når Akkie, ei av de beste spillerne på laget, blir alvorlig syk, snus alt sammen på hodet. Til og med Ina, klasselæreren som alltid er full av sprø ideer, klarer ikke å komme på noe som kan gjøre Akkie bedre. Men selv om hun ligger på sykehus er Akkie med på å planlegge fotballkampen, skoleavslutninga – og den hemmelige planen om å spleise Ina med en annen lærer.

Jacques Vriens. Kule kidz gråter ikke. Oversatt av Hedda Vormeland. 2014. Cappelen Damm

Smadra

Oda og mor hennar har alltid hatt ein uskriven regel. Når Oda byrjar gråte, sluttar mor hennar å slå. Men ein dag, når sumaren er på veg mot hausten og auga til mora blir heilt svarte, sluttar ho ikkje sjølv om Oda græt. Når folk spør kor blåmerka på huda kjem ifrå, lyg Oda og seier at ho har dette på trynet på sykkelen no igjen. Faren hennar tek sykkelen, og læraren vil ho skal sjekke balansen. Sjølv ikkje bestevennen Milad, som har sine eigne traume, får vite kva som eigentleg skjer med Oda. For korleis kan ho snakka om noko slikt?

Brynjulf Jung Tjønn. Smadra. 2018. Flamme forlag

Respekt

Har du noen gang ønska deg en storebror du kan spørre om alt du lurer på, uten at det er flaut? Denne boka er litt som en sånn storebror, som forteller deg alt du lurer på, og alt du ikke visste at du lurer på. For selv om noen spørsmål føles litt dumme, er det sånn at nesten alle har lurt på det samme en gang. Er kroppen min normal? Hva er egentlig forskjellen på hetero, homo og bi? Hva er ekte kjærlighet? Og hvordan kommer egentlig respekt inn i alt mellom sex og kjærlighet?

Inti Chavez Perez. Respekt: en sexbok for gutter. 2019. Gyldendal

Jenteboka

Er det normalt å svette mye? Kan du være jente samtidig som du har guttekropp? Hva er psykisk helse? Og hvordan ser egentlig en vanlig tiss ut? Det kan være ganske slitsomt å bli ungdom, komme i puberteten, og plutselig ha en litt annen kropp enn før – og helt andre tanker i hodet. Noen ganger føles det som om du er helt aleine, og at det bare er du som er annerledes. Da er det greit å vite at akkurat det spørsmålet du lurer på, det er det faktisk hundrevis av andre ungdom som lurer på akkurat nå, og i hundrevis av år før du i det hele tatt ble født! I denne boka får du svar på alt du lurer på – og enda litt til.

Nina Brochman og Ellen Støkkel Dahl. Illus. Magnhild Wisnes. Jenteboka. 2019. Aschehoug

Vinden og kattane

Johanna er 15 år. Likevel er ho nøyyd til å passe på mora og veslesøstra på sju år. Mora sliter psykisk, drikk altfor mykje og klarer ikkje eingong å ta vare på seg sjølv. Dei har dårleg råd, faren har forlate dei og bestemora er død. Johanna er heilt ålene og prøver å balansere livet heime med eigen ungdomstid. Kor lenge kan ho halde familien saman? Ein dag tar barnevernet kontakt, men Johanna er ikkje sikker på om ho er klar for endringane som venter.

Rønnaug Kleiva. Vinden og kattane. 2021. Samlaget

Ring hvis det er noe

Emma synes hverdagen er litt tung og vanskelig. Er det mammas angst og uro som smitter over på henne? Mammaen er nervøs og ringer og maser på henne hele tiden. Til og med når Emma sitter i timen på skolen, ringer hun. Faren til Emma er nesten ikke hjemme, og når katten Esmeralda plutselig forsvinner, vet hun ikke hvor hun skal søke hjelp og trøst. På et møte med rektor og læreren klarer hun ikke å holde alt inne lenger.

Åse Ombustvedt. Ring hvis det er noe. Illustrert av: Inga Sætre. 2021. Ena forlag

Alt skal brenne

Agnes og Minna er bestevenner og skal redde verden. De krever at det serveres vegetarmat i skolekantina, protesterer mot kjøttindustrien, patriarkatet og uretten i samfunnet. Minna er den som roper høyest og reagerer mest. Men enkelte ganger er hun ikke til å kjenne igjen. Det er akkurat som en mørk sky legger seg over henne. Da bryr hun seg ikke like mye om alt de kjemper for sammen. Hvorfor veksler humøret hennes så fort? Det er noe med Minna, noe Agnes ikke helt klarer å forstå. Noe hun burde ha sett, før alt er for sent.

Nordin, Sofia. Alt skal brenne. Oversatt av: Stokseth, Lene. 2019. Mangschou.

Klara og solen

Kan kunstig intelligens gjøre oss lykkeligere? Eller udødelige? Det er det mange som lurer på, også moren til 13 år gamle Josie. Hun takler dårlig at Josie har en farlig sykdom. For at Josie ikke skal føle seg ensom, kjøper hun en Kunstig Venn (KV) til henne. KV`en heter Klara og er en robot med menneskelige egenskaper. Det oppstår et spesielt vennskap mellom Josie og Klara, som bryr seg om Josie mer enn noen annen. Josie blir sykere, og både Klara og moren har en tanke om hvordan de kan hjelpe henne. For Klara er det helt opplagt naturen og solkraft, mens moren har en annen, hemmelig plan. Hvor langt er moren villig til å gå for å redde Josie fra å dø? Og kan hun få med Klara på det hun planlegger?

Kazuo Ishiguro. Klara og solen. Oversatt av Bjørn Alex Herrman. 2021. Cappelen Damm

Malala

Malala var bare 15 år gammel da hun ble skutt av Taliban, bare fordi hun ville gå på skole. Terroristene i Taliban mener nemlig at jenter ikke skal få lov til å ta utdanning. I denne boka forteller hun sin historie: Om Swat-dalen mellom Pakistan og Afghanistan, der hun og familien hennes kommer fra. Om pappaen hennes som synes at alle barn skal få like muligheter, og om livet hennes før skolebussen hun satt i ble stoppa av terrorister den dagen som endra hele alt – og som tok Malala til England og gjorde henne til den yngste vinneren av Nobels fredspris noensinne.

Malala Yousafzai og Patricia McCormick. Malala (Versjon for unge). Oversatt av Rune R. Moen. 2014. Cappelen Damm

Analfabeten

Agota elsker å lese. Helt siden hun var fire år har hun lest alt hun kommer over, alt fra aviser og bøker til plakater og lapper hun fant på gata. Gjennom elleve små fortellinger får vi høre om skolegangen hennes i Ungarn og andre steder i verden. Fjorten år gammel blir hun sendt på kostskole. Senere må familien flykte til Sveits, og Agota møter et helt nytt språk som hun verken kan lese eller skrive. Blir det som å lære alt på nytt?

Agota Kristof. Analfabeten. Oversatt av: Henninge Margrethe Solberg. 2021. Cappelen Damm.

Mirakel

August er ti år gammel, men det er først nå han skal begynne på skolen. For mens resten av barna i femte klasse har vært skolekamerater i flere år, har August fått hjemmeundervisning av mammaen sin. August er nemlig født med et deformert ansikt, og etter 27 operasjoner ser han fortsatt annerledes ut enn alle andre – bortsett fra når det er Halloween. Kan han gå på skolen, hvis skolen bare kan være litt annerledes for ham? Og er egentlig August så annerledes, eller er det bare alle andre som ser ham slik?

R. J. Palacio. Mirakel. Oversatt av Rune R. Moen. 2013. Gyldendal

Lappjævel

Sammol må bo på internatskole for å bli mer norsk. Han er en av mange samiske barn som ble tvangsflyttet fra familien til slike skoler på 1950-tallets Norge. Fordi han er samisk, blir han mobbet og får gjennomgå på den nye skolen. De voksne ser ned på han, medelever tisser i senga hans og han blir kalt Samuel, siden Sammol ikke er et norsk navn. Sammol prøver å bli mindre samisk og tilpasse seg kravene om å bli mer norsk. Likevel stopper ikke mobbingen og plagingen. En dag får han nok og bestemmer seg for å rømme. Men hvor skal han dra?

Kathrine Nedrejord. Lappjævel! 2020. Aschehoug.

Jeg er Leona

Hvordan tror du det er å være født i feil kropp? Leona er trans og gruer seg til å begynne på ungdomsskolen. Legen sier at hun kanskje kan starte med en behandling for å stoppe guttepuberteten som har startet i kroppen. Tenk om hun kommer i stemmeskifte? Og tenk om hun ikke får lov til å starte på behandlingen med pubertetsblokkere? Det blir ikke særlig enklere når Leona forelsker seg i samme gutt som bestevenninnen.

Line Baugstø. Jeg er Leona. 2020. Aschehoug.

Homoflokar

Visste du at det var kriminelt å være homoseksuell i Noreg? Vi skal ikkje gå meir enn eit tiår tilbake i tid da skeive menneske blei innlagde på sinnssjukehus og fekk tvilsame behandlingar. I dag er situasjonen mykje betre heldigvis. Noreg er eit av verdas land med høg homotoleranse. Men kva går denne toleransen ut på, og kor langt har vi eigentleg komme?

Kristin Fridtun. Homoflokar. 2018. Samlaget

Du, jente!

Faten er bare femten år gammel når foreldrene sender henne til krigsherjede Beirut. Fordi foreldrene hennes er fattige, må hun jobbe som tjenestepike for en rik familie. Hun som er den flinkeste jenta i klassen, får ikke lenger lov til å gå på skole. Hun som bare vil snakke og le med vennene sine, får ikke lenger lov til å gå ut. Og alle pengene hun tjener, er det faren som kommer og henter. Hvordan kan man beholde håpet, når samfunnet prøver å ta fra deg alt du har? For Faten vil tjene sine egne penger, fullføre skolen og studere til å bli sykepleier. Og når den blonde gutten i nabohuset sier han vil hjelpe henne, blir drømmen om frihet litt mer virkelig.

Fatima Sharafeddine. 2015. Du, jente! Oversatt av Vibeke Koehler. Mangschou

Kvinner i kamp

I klassen din går det både jenter og gutter. Du har sikkert både kvinner og menn som lærere også. Og selv om skolen din bare har én rektor, kan hun være både dame og mann. Du kan velge selv hva du vil bli når du blir stor, og du kan til og med velge selv om du vil gå i kjole eller bukse! Men sånn har det ikke alltid vært. For 150 år siden fikk du faktisk ikke lov til å stemme ved valg hvis du var jente, og kvinner fikk ikke studere eller tjene sine egne penger. De fikk ikke engang bestemme over sine egne kropper. Nå synes du sikkert det høres sykt urettferdig ut, og det var det mange kvinner og menn som syntes før i tida også. De valgte å kjempe for rettighetene til seg selv og alle kvinnene som kom etter dem, og dette er historiene om deres kamp.

Marta Breen og Jenny Jordahl. 2018. Kvinner i kamp. Cappelen Damm

Søsteranarkistane bok 1-3

Historia om Ela starter i ein fabrikk i byen SDK Zeijang-Volvo, i eit framtidig Kina. Her jobbar ho som slave saman med andre jenter. For å overleve må dei samle blod og innvolar. Når Ela oppdagar at fabrikkeigarane i tillegg drep jenter og berre tenkjer på eiga vinning, planlegg ho eit farleg opprør. Men korleis skal ho få med dei andre jentene? Og vil dei klare å stå opp mot dei vaksne? For det er trass alt dei som styrer og bestemmer alt. Ikkje er det noko hjelp å få frå myndigheitene heller.

Søsteranarkistane er ein trilogi om jenter sin kamp mot undertrykking, korrupte vaksne og vonde diktatorar. Og ein kamp om ei usikker framtid og kven som skal leve eller døy.

Bang, Sturla og Hilde K. Kvalvaag. Søsteranarkistane. 20222. Samlaget

Før øya synker

Ingen barn i verden bor lenger nord enn barna på Svalbard. En julemorgen sitter tvillingene Kine og Adrian hjemme i huset sitt på den kalde øya, mens polarnatta er svart utenfor vinduet. Plutselig knuser ruta, og snø fosser inn i rommet. Huset løsner fra pålene det er bygd på, og glir bortover snøen. Møbler, planker og klær raser over ende, mens tvillingene prøver å finne lillebroren og pappaen sin, som sover i rommet ved siden av. Ute i mørket raser snøen. Et sånt snøskred kalles 5000-årsskredet, fordi det bare skjer én gang hvert fem tusende år. Året etterpå går et nytt skred på Svalbard. Samtidig som snøen raser og isbreene smelter på Svalbard, er øya Kiribati i ferd med å synke i Stillehavet. Og når havnivået stiger, er det ikke bare landet der Taruru og familien hennes bor, som oversvømmes. Saltvannet slår også inn over brønnene de drikker av, og grunnvannet synker og blir saltere. I denne boka får du bli med når Teresa Grøtan besøker barn og ungdom som bor der klimaendringene merkes aller best.

Teresa Grøtan. Før øya synker. 2018. Gyldendal

Do: ei stinkande reise gjennom bæsjens historie

Alle går på do kvar dag. Sjølv mor di, far din, dronninga og kongen går på dass. Til og med presidenten i USA. Til saman blir det ganske mykje drit, men kor blir det eigentleg av han etter at du har spylt ned i do? Dette er historia om bæsjen, alle dei ulike doane som finst verda over, og menneska som levde før i tida, da doen og kloakksystemet ikkje fanst. Korleis var det folk gjorde ifrå seg den gongen?

Pia Strømstad og Flu Hartberg. 2017. Do: ei stinkande reise gjennom bæsjens historie. Samlaget

Bjørnegap

Ander kan verken lese eller skrive ordentlig. Og han tror på alt han blir fortalt. Det er kanskje ikke så rart siden han har bodd og jobbet i en kullgruve fra han var fire år. Dagslys og solstråler er et fjernt minne. Det eneste lyset er fra talglysene når de hakker frem kull langt, langt under jorda. Og lyset må spares på. For både lys, fyrstikker, mat og varmtvann blir trukket fra den usle lønna. Både det å vaske seg ren og å gå på do i fred kan han bare drømme om. Dagene i den mørke gruven består av hardt arbeid og å holde seg unna konflikter. Skaperen vil tross alt belønne deg i det neste liv, tror Ander. Derfor holder han ut med det brutale livet i kullgruven Bjørnegapet. Helt til Devlin, en ny arbeider, dukker opp. Hva mener Devlin med at det bare trengs en for å starte en revolusjon? Hvor bærekraftig er livet som gruvearbeider? Og finnes det virkelig en vei ut av Bjørnegapet?

Hayder, Liz. Bjørnegap. Oversatt av: Merete Alfsen. 2021. Vigmostad & Bjørke

Dette dreper oss

Samuel og faren har flyttet inn i skogen, langt vekk fra sivilisasjonen og de få skolekameratene og naboene som bryr seg om Samuel. Året er 2020, moren hans er død, og faren bruker starten på pandemien som påskudd for at de skal komme seg vekk. Til skolen forteller han at de flytter til Sverige. I skogen bygger de seg en slags hytte og prøver å leve miljøvennlig og i takt med naturen, med det de klarer å skaffe selv. Men hvor enkelt er det? Og kan de bli boende i skogen for godt? Batteriet på mobilen som Samuel har sneket med seg, er snart helt tom for strøm. Ikke det at han tør å bruke den. Dessuten, hvem skulle han ringt? Sulten, været og isolasjonen får Samuel til å tidvis angre og tvile på prosjektet. Ser byen og verden like farlig og dyster ut som det faren beskriver? Har pandemien virkelig tatt knekken på folk som ble igjen i byen? Og hva er det med faren som gjør at Samuel alltid er på vakt? Samuel blir nødt til å ta et valg, et valg som får tragiske konsekvenser.

Garté, Tiger. Dette dreper oss. 2021. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke

Før øya synker

Ingen barn i verden bor lenger nord enn barna på Svalbard. En julemorgen sitter tvillingene Kine og Adrian hjemme i huset sitt på den kalde øya, mens polarnatta er svart utenfor vinduet. Plutselig knuser ruta, og snø fosser inn i rommet. Huset løsner fra pålene det er bygd på, og glir bortover snøen. Møbler, planker og klær raser over ende, mens tvillingene prøver å finne lillebroren og pappaen sin, som sover i rommet ved siden av. Ute i mørket raser snøen. Et sånt snøskred kalles 5000-årsskredet, fordi det bare skjer én gang hvert fem tusende år. Året etterpå går et nytt skred på Svalbard. Samtidig som snøen raser og isbreene smelter på Svalbard, er øya Kiribati i ferd med å synke i Stillehavet. Og når havnivået stiger, er det ikke bare landet der Taruru og familien hennes bor, som oversvømmes. Saltvannet slår også inn over brønnene de drikker av, og grunnvannet synker og blir saltere. I denne boka får du bli med når Teresa Grøtan besøker barn og ungdom som bor der klimaendringene merkes aller best.

Teresa Grøtan. Før øya synker. 2018. Gyldendal

Det siste mennesket

Hovedpersonen i denne boka er tolv år gammel, og alle kaller ham bare for XR. Hver dag jobber han ute på åkeren, 18 timer hver dag, og han får aldri fri. Men åkeren han jobber på er ikke en vanlig åker. I stedet for å dyrke korn, installerer han solcellepaneler, som gir energi til å bygge nye roboter og forsyne dem med strøm. For XR er ikke en vanlig tolvåring, han er nemlig en robot. En robot i en verden helt uten mennesker, etter at hele menneskeheten ble utrydda fordi de ødela jordkloden med all forurensinga si. Eller ble de egentlig det?

Bacon, Lee. 2020. Det siste mennesket. Oversatt av Hilde Matre Larsen. Kagge

Vega

I Nyhåp får du dusje to ganger hver uke, 360 sekunder hver gang. Internett er historie, og du må være inne før sju på kvelden. Ellers blir du arrestert av Myndighetene. Slik er det blitt etter Energikrigen, en maktkrig om energi som har ødelagt og gjort store deler av jorda til et øde sted. Vega (17) bor i Nyhåp og får seg sommerjobb på universitetet der tanten hennes jobber med å utvikle en ny type energi. Men når tanten blir drept og solcellene som er den eneste energikilden, begynner å dø ut, starter en kamp mot klokka. Er det fortsatt håp for Nyhåp uten tilgang til fornybar energi?

Unstad, Elin Viktoria. Vega: kampen for en ny tilværelse. 2017. Cappelen Damm

Bjørnegap

Ander kan verken lese eller skrive ordentlig. Og han tror på alt han blir fortalt. Det er kanskje ikke så rart siden han har bodd og jobbet i en kullgruve fra han var fire år. Dagslys og solstråler er et fjernt minne. Det eneste lyset er fra talglysene når de hakker frem kull langt, langt under jorda. Og lyset må spares på. For både lys, fyrstikker, mat og varmtvann blir trukket fra den usle lønna. Både det å vaske seg ren og å gå på do i fred kan han bare drømme om. Dagene i den mørke gruven består av hardt arbeid og å holde seg unna konflikter. Skaperen vil tross alt belønne deg i det neste liv, tror Ander. Derfor holder han ut med det brutale livet i kullgruven Bjørnegapet. Helt til Devlin, en ny arbeider, dukker opp. Hva mener Devlin med at det bare trengs en for å starte en revolusjon? Hvor bærekraftig er livet som gruvearbeider? Og finnes det virkelig en vei ut av Bjørnegapet?

Hayder, Liz. Bjørnegap. Oversatt av: Merete Alfsen. 2021. Vigmostad & Bjørke

Du, jente!

Faten er bare femten år gammel når foreldrene sender henne til krigsherjede Beirut. Fordi foreldrene hennes er fattige, må hun jobbe som tjenestepike for en rik familie. Hun som er den flinkeste jenta i klassen, får ikke lenger lov til å gå på skole. Hun som bare vil snakke og le med vennene sine, får ikke lenger lov til å gå ut. Og alle pengene hun tjener, er det faren som kommer og henter. Hvordan kan man beholde håpet, når samfunnet prøver å ta fra deg alt du har? For Faten vil tjene sine egne penger, fullføre skolen og studere til å bli sykepleier. Og når den blonde gutten i nabohuset sier han vil hjelpe henne, blir drømmen om frihet litt mer virkelig.

Sharafeddine, Fatima. 2015. Du, jente! Oversatt av Vibeke Koehler. Mangschou

Det siste mennesket

Hovedpersonen i denne boka er tolv år gammel, og alle kaller ham bare for XR. Hver dag jobber han ute på åkeren, 18 timer hver dag, og han får aldri fri. Men åkeren han jobber på er ikke en vanlig åker. I stedet for å dyrke korn, installerer han solcellepaneler, som gir energi til å bygge nye roboter og forsyne dem med strøm. For XR er ikke en vanlig tolvåring, han er nemlig en robot. En robot i en verden helt uten mennesker, etter at hele menneskeheten ble utrydda fordi de ødela jordkloden med all forurensinga si. Eller ble de egentlig det

Bacon, Lee. 2020. Det siste mennesket. Oversatt av Hilde Matre Larsen. Kagge

Kloden under vann. Den døde soldaten

Hver dag må Lara holde pusten, lenge, mens hun og de andre dykkerbarna svømmer ned mot de gamle byene som ligger under havet. Hvis de finner gamle gjenstander som kan selges til det rike fjellfolket på fastlandet, får de komme opp i båten igjen. Heldigvis er Lara god til å holde pusten. God nok til at hun kan jobbe som dykkerbarn, så familien hennes kan kjøpe medisiner til lillesøsteren hennes. God nok til å finne gammelt skrot, som fjellfolket kanskje vil kjøpe. Men når hun finner en død soldat, med ei dagbok på innerlomma som forteller om sjøfolkets krig mot landfolket, forandrer alt seg. Har Lara funnet det som kan hjelpe dem med å vinne?

Rendtorff, Ida-Marie. 2014. Kloden under vann. Den døde soldaten. Oversatt av Lene Stokseth. Mangschou

Jobb

På barneskolen sier læreren at Aksel helt sikkert blir forfatter når han blir stor. Det er ikke Aksel så sikker på. Han vet ikke engang hva en forfatter er eller gjør. Før Aksel finner ut hva han egentlig vil bli, er han innom veldig mange forskjellige jobber. Hva er det som bestemmer hvilket yrke vi havner i? Og må vi elske jobben vi gjør? I denne tegneserieromanen følger vi Aksel fra han som ungdomsskoleelev deler ut reklame og får sin første lønn, og videre i alle jobbene han tar når han flytter ut hjemmefra. Hva er det som gjør at det tar omtrent 17 år før Aksel endelig finner drømmeyrket sitt?

Kvammen, Anders N. Jobb. 2020. No comprendo press

Hesteguttene

Sasha og Janek har hengt sammen helt siden de ble plassert i akrobatikk-klassen på barnehjemmet. Her lærer de å turne på hesteryggen. En dag får guttene nok av den harde treningen og avstraffelsene, og rømmer fra barnehjemmet. De får jobb på et omreisende sirkus under artistnavnet «The Golden Brothers». Her får de vist kunstene sine og trollbinder publikum på kryss og tvers i Europa. Sirkus Barsotti blir både deres hjem og verdens beste arbeidsplass. I Berlin oppdager guttene hvilke følelser de har for hverandre. Men vil samfunnet akseptere at de blir kjærester? I bakgrunnen truer nazistene som kommer til makten i Tyskland. Hva vil skje med «The Golden Brothers»?

Ehn, Johan. Hesteguttene. 2021. Mangschou

Bjørnegap

Ander kan verken lese eller skrive ordentlig. Og han tror på alt han blir fortalt. Det er kanskje ikke så rart siden han har bodd og jobbet i en kullgruve fra han var fire år. Dagslys og solstråler er et fjernt minne. Det eneste lyset er fra talglysene når de hakker frem kull langt, langt under jorda. Og lyset må spares på. For både lys, fyrstikker, mat og varmtvann blir trukket fra den usle lønna. Både det å vaske seg ren og å gå på do i fred kan han bare drømme om. Dagene i den mørke gruven består av hardt arbeid og å holde seg unna konflikter. Skaperen vil tross alt belønne deg i det neste liv, tror Ander. Derfor holder han ut med det brutale livet i kullgruven Bjørnegapet. Helt til Devlin, en ny arbeider, dukker opp. Hva mener Devlin med at det bare trengs en for å starte en revolusjon? Hvor bærekraftig er livet som gruvearbeider? Og finnes det virkelig en vei ut av Bjørnegapet?

Hayder, Liz. Bjørnegap. Oversatt av: Merete Alfsen. 2021. Vigmostad & Bjørke

Det siste mennesket

Hovedpersonen i denne boka er tolv år gammel, og alle kaller ham bare for XR. Hver dag jobber han ute på åkeren, 18 timer hver dag, og han får aldri fri. Men åkeren han jobber på er ikke en vanlig åker. I stedet for å dyrke korn, installerer han solcellepaneler, som gir energi til å bygge nye roboter og forsyne dem med strøm. For XR er ikke en vanlig tolvåring, han er nemlig en robot. En robot i en verden helt uten mennesker, etter at hele menneskeheten ble utrydda fordi de ødela jordkloden med all forurensinga si. Eller ble de egentlig det

Bacon, Lee. 2020. Det siste mennesket. Oversatt av Hilde Matre Larsen. Kagge

Vega

I Nyhåp får du dusje to ganger hver uke, 360 sekunder hver gang. Internett er historie, og du må være inne før sju på kvelden. Ellers blir du arrestert av Myndighetene. Slik er det blitt etter Energikrigen, en maktkrig om energi som har ødelagt og gjort store deler av jorda til et øde sted. Vega (17) bor i Nyhåp og får seg sommerjobb på universitetet der tanten hennes jobber med å utvikle en ny type energi. Men når tanten blir drept og solcellene som er den eneste energikilden, begynner å dø ut, starter en kamp mot klokka. Er det fortsatt håp for Nyhåp uten tilgang til fornybar energi?

Unstad, Elin Viktoria. Vega: kampen for en ny tilværelse. 2017. Cappelen Damm

Klara og solen

Kan kunstig intelligens gjøre oss lykkeligere? Eller udødelige? Det er det mange som lurer på, også moren til 13 år gamle Josie. Hun takler dårlig at Josie har en farlig sykdom. For at Josie ikke skal føle seg ensom, kjøper hun en Kunstig Venn (KV) til henne. KV`en heter Klara og er en robot med menneskelige egenskaper. Det oppstår et spesielt vennskap mellom Josie og Klara, som bryr seg om Josie mer enn noen annen. Josie blir sykere, og både Klara og moren har en tanke om hvordan de kan hjelpe henne. For Klara er det helt opplagt naturen og solkraft, mens moren har en annen, hemmelig plan. Hvor langt er moren villig til å gå for å redde Josie fra å dø? Og kan hun få med Klara på det hun planlegger?

Kazuo Ishiguro. Klara og solen. Oversatt av Bjørn Alex Herrman. 2021. Cappelen Damm

Du, jente!

Faten er bare femten år gammel når foreldrene sender henne til krigsherjede Beirut. Fordi foreldrene hennes er fattige, må hun jobbe som tjenestepike for en rik familie. Hun som er den flinkeste jenta i klassen, får ikke lenger lov til å gå på skole. Hun som bare vil snakke og le med vennene sine, får ikke lenger lov til å gå ut. Og alle pengene hun tjener, er det faren som kommer og henter. Hvordan kan man beholde håpet, når samfunnet prøver å ta fra deg alt du har? For Faten vil tjene sine egne penger, fullføre skolen og studere til å bli sykepleier. Og når den blonde gutten i nabohuset sier han vil hjelpe henne, blir drømmen om frihet litt mer virkelig.

Sharafeddine, Fatima. 2015. Du, jente! Oversatt av Vibeke Koehler. Mangschou

En engel i Brooklyn

For nesten 150 år siden la et dampskip full av nordmenn til kai utenfor New York i USA. En av passasjerene om bord, var Elizabeth Fedde. Den fattige, unge kvinnen reiste helt aleine, og hun kunne ikke ett eneste ord engelsk. Likevel skulle hun bruke de neste årene av livet sitt på å hjelpe veldig mange syke, slitne, sultne og fattige nordmenn med å komme på plass i det nye landet sitt. Hun bygde til og med et sykehus, som fortsatt er i bruk den dag i dag. Men hvorfor bodde det så mange nordmenn i Amerika, så langt hjemmefra? Og hvem var egentlig denne Elizabeth?

Bull, Leif og Marius Renberg. 2020. En engel i Brooklyn. Fortellingen om Elizabeth Fedde. Spartacus

På vei mot toppen

Hvordan ville du likt å bli forskjellsbehandlet på grunn av miljøet du kommer fra? 16 år gamle Bri kommer fra Garden Heights, et fattig afroamerikansk nabolag (sør) i USA. Moren, som er tidligere narkoman og arbeidsløs, sender henne på en bedre skole i et annet nabolag. Likevel opplever Bri og vennene at de blir stemplet som gangstere på skolen og ellers i samfunnet. Men Bri er ikke en som gir seg så lett. Hun er rasende på uretten og bestemmer seg for å følge fotsporene til pappaen, en legendarisk undergrunnsrapper som ble drept. Klarer Bri å nå toppen mot alle odds? Eller vil drømmen som rapp-artist bare forsterke det stereotypiske bildet av svart ungdom? Og er rapp-miljøet egentlig et sted for jenter?

Thomas, Angie. På vei mot toppen. Oversatt av: Saugestad, Vibeke. 2020. Gyldendal

De afghanske sønnene

Rebecka vet ikke så mye integrering. Så begynner hun å jobbe på et asylmottak for mindreårige afghanske flyktninger. Sveriges viktigste jobb, har sjefene sagt. Så lenge hun følger alle rutiner og ordre til punkt og prikke. Rebecka får ansvar for å følge opp tre unge gutter. Men går det an å bare være en ansatt når hun jobber så tett på ekte mennesker i en sårbar situasjon? Hamid, Zaher og Ahmed er noens sønner og brødre. Men hvis noe går skikkelig galt med dem, hvem ringer de da? Er det slik at alle som flykter fra krig, får den beskyttelsen og omsorgen de trenger?

Persson, Elin. De afghanske sønnene. Oversatt av: Hafredal, Ingrid Melfald. 2022. Gyldendal

Amahl Pellegrino: Fotballproff mot alle odds

Det beste Amahl vet er å score mål. Han drømmer stort om å bli proff fotballspiller. Det gjør ingenting om han ikke får de feteste fotballskoene, eller må passe på lillebrødrene når mamma jobber tidlig og sent. Så lenge Amahl kan finte, skru og trene den spinkle kroppen han ofte får kommentarer for, er det ingen som kan hindre han i å bli den beste spilleren i hele verden, tenker han. Men når mamma ikke lenger har råd til å betale for fotballtreningen, er han sikker på at løpet er kjørt. Han vet så altfor godt at fotballen må vike for mat og andre nødvendige ting familien trenger. Men Amahl vil ikke gi opp drømmen. Han kan bare ikke se for seg et liv uten fotball, koste hva det koster. 

Dette er historien om seriemesteren Amahl Pellegrino.

Braathen, Karianne. Amahl Pellegrino – fotballproff mot alle odds. 2022 Sitamoja

Før øya synker

Ingen barn i verden bor lenger nord enn barna på Svalbard. En julemorgen sitter tvillingene Kine og Adrian hjemme i huset sitt på den kalde øya, mens polarnatta er svart utenfor vinduet. Plutselig knuser ruta, og snø fosser inn i rommet. Huset løsner fra pålene det er bygd på, og glir bortover snøen. Møbler, planker og klær raser over ende, mens tvillingene prøver å finne lillebroren og pappaen sin, som sover i rommet ved siden av. Ute i mørket raser snøen. Et sånt snøskred kalles 5000-årsskredet, fordi det bare skjer én gang hvert fem tusende år. Året etterpå går et nytt skred på Svalbard. Samtidig som snøen raser og isbreene smelter på Svalbard, er øya Kiribati i ferd med å synke i Stillehavet. Og når havnivået stiger, er det ikke bare landet der Taruru og familien hennes bor, som oversvømmes. Saltvannet slår også inn over brønnene de drikker av, og grunnvannet synker og blir saltere. I denne boka får du bli med når Teresa Grøtan besøker barn og ungdom som bor der klimaendringene merkes aller best.

Grøtan, Teresa. 2018. Før øya synker. Gyldendal

Kloden under vann. Den døde soldaten

Hver dag må Lara holde pusten, lenge, mens hun og de andre dykkerbarna svømmer ned mot de gamle byene som ligger under havet. Hvis de finner gamle gjenstander som kan selges til det rike fjellfolket på fastlandet, får de komme opp i båten igjen. Heldigvis er Lara god til å holde pusten. God nok til at hun kan jobbe som dykkerbarn, så familien hennes kan kjøpe medisiner til lillesøsteren hennes. God nok til å finne gammelt skrot, som fjellfolket kanskje vil kjøpe. Men når hun finner en død soldat, med ei dagbok på innerlomma som forteller om sjøfolkets krig mot landfolket, forandrer alt seg. Har Lara funnet det som kan hjelpe dem med å vinne?

Rendtorff, Ida-Marie. 2014. Kloden under vann. Den døde soldaten. Oversatt av Lene Stokseth. Mangschou

Øya synker sakte

Henny er en radikal aktivist som må flytte fra byen til en liten øy for å bo med sin tante. Fra første dag får hun merke de strenge reglene. Øyboerne er redde for at øya skal bli for tung og synke ned i havet, og alt forbruket blir nøye kontrollert. Her blir alle veid jevnlig og oppfordret til ikke å overspise. Vekten avgjør om du må kvitte deg med noe, for eksempel selge noe du eier på Finn. Biler og sukker er bannlyst. Også havnivået blir nøye kontrollert av faren til Johannes, en tidligere klimaforsker som bor på øya. I tillegg heller han bøttevis med sjøvann ned i sluket på badet. Johannes lurer på hvor bærekraftig øya blir av det, men tør ikke å si noe. Hvor langt er øyboerne villige til å gå for å redde hjemplassen sin? 

Mathiassen, Sanne. Øya synker sakte. 2021. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke

Fortellinger fra indre by

Mennesker som ikke lever med papegøyer, spør ofte om den kan snakke eller gjøre triks. For mennesker elsker triks og å prate. Men hvem kan med sikkerhet vite hva et dyr føler og hvorfor den oppfører seg som den gjør? Er det slik at bare fisk kjenner igjen fisk? Og hva om bjørner skaffer seg advokat og flytter inn til byen for å henge med folk? Hvis de får lov til det, da. Men hvem har sagt at menneskenes lover og regler er de eneste som gjelder? For kanskje er det slik at dyrene eksisterer for sin egen skyld, uavhengig av oss mennesker. Og kanskje er ikke mennesket like tålmodig som tigeren. Den kan nemlig vente i flere år med å angripe byttet sitt, når den først har bestemt seg. Kan vi bo i samme nabolag, da?

Alt dette, og mange andre fakta og tanker, kan du lese om i denne boka.

Tan, Shaun. Fortellinger fra indre by. Oversatt av: Larsen, Hilde Matre. 2019 Cappelen

Øya synker sakte

Henny er en radikal aktivist som må flytte fra byen til en liten øy for å bo med sin tante. Fra første dag får hun merke de strenge reglene. Øyboerne er redde for at øya skal bli for tung og synke ned i havet, og alt forbruket blir nøye kontrollert. Her blir alle veid jevnlig og oppfordret til ikke å overspise. Vekten avgjør om du må kvitte deg med noe, for eksempel selge noe du eier på Finn. Biler og sukker er bannlyst. Også havnivået blir nøye kontrollert av faren til Johannes, en tidligere klimaforsker som bor på øya. I tillegg heller han bøttevis med sjøvann ned i sluket på badet. Johannes lurer på hvor bærekraftig øya blir av det, men tør ikke å si noe. Hvor langt er øyboerne villige til å gå for å redde hjemplassen sin? 

Mathiassen, Sanne. Øya synker sakte. 2021. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke

Dette dreper oss

Samuel og faren har flyttet inn i skogen, langt vekk fra sivilisasjonen og de få skolekameratene og naboene som bryr seg om Samuel. Året er 2020, moren hans er død, og faren bruker starten på pandemien som påskudd for at de skal komme seg vekk. Til skolen forteller han at de flytter til Sverige. I skogen bygger de seg en slags hytte og prøver å leve miljøvennlig og i takt med naturen, med det de klarer å skaffe selv. Men hvor enkelt er det? Og kan de bli boende i skogen for godt? Batteriet på mobilen som Samuel har sneket med seg, er snart helt tom for strøm. Ikke det at han tør å bruke den. Dessuten, hvem skulle han ringt? Sulten, været og isolasjonen får Samuel til å tidvis angre og tvile på prosjektet. Ser byen og verden like farlig og dyster ut som det faren beskriver? Har pandemien virkelig tatt knekken på folk som ble igjen i byen? Og hva er det med faren som gjør at Samuel alltid er på vakt? Samuel blir nødt til å ta et valg, et valg som får tragiske konsekvenser.

Garté, Tiger. Dette dreper oss. 2021. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke

Den store klimaguiden

Ingen kan redde klimaet alene, men alle kan gjøre en forskjell. Det har du helt sikkert hørt før. Men hva er det egentlig som nytter? Kan virkelig endringer som hver og en gjør, hjelpe? I denne boka får du vite om de store og små klimaavtrykkene i hverdagen. Alt vi gjør får en konsekvens for klimaet, på godt og vondt. Hva med å finne ut hvordan og hvor mye smarttelefonen din forurenser? Eller om du kan ta deg en hamburger med god samvittighet. Kanskje kan du også regne ut om du og familien din tar smarte klimavalg.

Horne, Thomas. Den store klimaguiden.2020. Forlaget Press

Før øya synker

Ingen barn i verden bor lenger nord enn barna på Svalbard. En julemorgen sitter tvillingene Kine og Adrian hjemme i huset sitt på den kalde øya, mens polarnatta er svart utenfor vinduet. Plutselig knuser ruta, og snø fosser inn i rommet. Huset løsner fra pålene det er bygd på, og glir bortover snøen. Møbler, planker og klær raser over ende, mens tvillingene prøver å finne lillebroren og pappaen sin, som sover i rommet ved siden av. Ute i mørket raser snøen. Et sånt snøskred kalles 5000-årsskredet, fordi det bare skjer én gang hvert fem tusende år. Året etterpå går et nytt skred på Svalbard. Samtidig som snøen raser og isbreene smelter på Svalbard, er øya Kiribati i ferd med å synke i Stillehavet. Og når havnivået stiger, er det ikke bare landet der Taruru og familien hennes bor, som oversvømmes. Saltvannet slår også inn over brønnene de drikker av, og grunnvannet synker og blir saltere. I denne boka får du bli med når Teresa Grøtan besøker barn og ungdom som bor der klimaendringene merkes aller best.

Teresa Grøtan. Før øya synker. 2018. Gyldendal

Nagel

Farah, Brage og den litt merkelige Nagel lever nesten vanlige tenåringsliv. De må overleve skolen, kjempe mot mobbere og kjipe voksne – og monstrene som lever utenfor bymuren. Men hva slags monstre er det egentlig som finnes i skogene utenfor, og hvor kommer de fra? Er det menneskenes ødeleggelse som har ført til krigen mellom de ulike skapningene, og enda verre: Er det menneskenes ødeleggelser som er grunnen til at en gammel forbannelse snart kan ramme hele verden – både mennesker og monstre?

Sigbjørn Lilleeng. 2018. Nagel. Jippi

Tegneserien er første bok i en kommende serie.

Øya synker sakte

Henny er en radikal aktivist som må flytte fra byen til en liten øy for å bo med sin tante. Fra første dag får hun merke de strenge reglene. Øyboerne er redde for at øya skal bli for tung og synke ned i havet, og alt forbruket blir nøye kontrollert. Her blir alle veid jevnlig og oppfordret til ikke å overspise. Vekten avgjør om du må kvitte deg med noe, for eksempel selge noe du eier på Finn. Biler og sukker er bannlyst. Også havnivået blir nøye kontrollert av faren til Johannes, en tidligere klimaforsker som bor på øya. I tillegg heller han bøttevis med sjøvann ned i sluket på badet. Johannes lurer på hvor bærekraftig øya blir av det, men tør ikke å si noe. Hvor langt er øyboerne villige til å gå for å redde hjemplassen sin?

Mathiassen, Sanne. Øya synker sakte. 2021. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke

I hverandres verden

Hva handler klimakrisen egentlig om? Og nytter det for ungdom å delta i klimadebatten? Miljøaktivisten Penelope Lea (17) er glødende engasjert i klima og bærekraftig utvikling. Og hun tør å si meningen sin. Allerede som 16-åring ble hun valgt som ambassadør i UNICEF. Penelope har en sterk stemme både i Norge og internasjonalt. Hun har snakket med 11 andre viktige stemmer om klimasaken, menneskerettigheter og politikk. Hva må til til for å stoppe klimaendringene og skape en bedre verden for kommende generasjoner? Og hva kan vi gjøre sammen? Det er jo tross alt dagens barn og unge som skal leve med konsekvensene av klimakrisen.

Lea, Penelope. 11 samtaler om klima, natur, aktivisme, politikk og menneskerettigheter. Medforfatter: Lea, Synne. Illustrert av: Hammerstad, Kristian. 2021. Cappelen Damm

Den store klimaguiden

Ingen kan redde klimaet alene, men alle kan gjøre en forskjell. Det har du helt sikkert hørt før. Men hva er det egentlig som nytter? Kan virkelig endringer som hver og en gjør, hjelpe? I denne boka får du vite om de store og små klimaavtrykkene i hverdagen. Alt vi gjør får en konsekvens for klimaet, på godt og vondt. Hva med å finne ut hvordan og hvor mye smarttelefonen din forurenser? Eller om du kan ta deg en hamburger med god samvittighet. Kanskje kan du også regne ut om du og familien din tar smarte klimavalg.

Horne, Thomas. Den store klimaguiden. 2020. Forlaget Press

Embla. Kampen for fremtiden.

Influenseren Embla er mer opptatt av sosiale medier og mote enn klima og miljøspørsmål. Men en dag blir hun nødt til å mene noe om dette også. Under en tilfeldig klimademonstrasjon blir hun slått ned og våkner i en fremmed verden med guder. Her blir hun revet mellom Tor, Odin og Idunn sine fremtidsscenarioer og må ta et livsviktig valg. Hva må til for at verden overlever klimaendringene på best mulig måte? Selv om det ser mørkt ut, begynner Embla å se noen løsninger. Men hvilken gud og retning skal hun velge? For finnes det egentlig en løsning som vil fungere for alle på jorda?

Midthun, Arild og Bjørn Samset. Embla. Kampen for fremtiden. 2022. Cappelen Damm

Vulkanen vaknar

Ingen hadde trudd at havet skulle stige så raskt då isen på Grønland og Antarktis begynte å smelte. Ikkje berre tvingar det menneske på flukt, også livet i havet endrar seg drastisk. Kvar har fisken tatt vegen? Trettenåringane Jamal og Eira er med forskarfedrane sine på forskingsskipet Blunose, dei skal leite etter matkjelder i Atlanterhavet. Verda er allereie heilt forandra, og forskarane er uroa. Kva skal folk leve av no? Då skipet blir angripe av kryssrakettar og dronar, mistenker Jamal og Eira at mykje meir enn fiskeslag står på spel. Ved eit uhell spreng nokon hól på ein vulkan. Vil nokon der ute stoppe forskinga i havet? Og kva hender når vulkanen vaknar?

Røssland, Tor Arve. Vulkanen vaknar. 2022. Samlaget

Amulettspeilet

Hvordan ser fjellet ut når det går mot høst, og hvordan er det å gjete reinen på vidda? Og hvordan føles det å være den som blir stående aleine langs veggen mens resten danser til fest? Disse diktene bygger på samisk folketro og den samiske kulturen, men handler også om hvordan det føles å forelske seg, å miste kjærligheten, om å være ungdom eller å være et barn som blir satt ut på skogen, og hvordan det var for samiske barn som ikke fikk snakke sitt eget språk da de gikk på skolen, bare fordi den norske staten bestemte det slik.

Buljo, Karen Anne. 2019. Amulettspeilet. Davvi Girji

Eg er eg er eg er

Sommardagar, siste skuledag før ferie og dei fyrste grastustane som veks opp av jorda om våren. Hjarte som slår fort, kjærleik og dumme, snille, irriterande foreldre. I desse dikta følgjer me årstidene som kjem og går, fra vår til vinter, men også born som veks opp og blir til ungdom, og alt som følgjer med når både naturen og menneske blomstrar, veks opp og forandrar seg.

Lillegraven, Ruth. 2016. Eg er eg er eg er. Illustrert av Mari Kanstad Johnsen. Samlaget

Sapiens: Sivilisasjonens søyler

I over to millioner år levde mennesker, eller rettere sagt homo sapiens, av å sanke planter og jakte på dyr. Lenge var mennesket et dyr blant dyr. Hva var det som gjorde at de etter hvert ville ha kontroll og makt over andre dyr og naturen? Og hvordan forandret en liten korn-akse livet til menneskeheten? Når mennesket utviklet seg, vokste det frem imperier, mektige stemmer og nye idelogier. Men var det også det siviliserte mennesket som brakte krig, urettferdighet og hungersnød til verden? Og er det fortsatt jungelens lov som gjelder i en moderne og globalisert verden? I denne tegneserien kan du lese om menneskehetens historie, og kanskje undre over hvordan fortiden har påvirket den verden vi lever i nå.

Harari, Yuval Noah. Sapiens: Sivilisasjonens søyler. Oversatt av: Solberg, Anne Audhild. Illustrert av: Vandermeulen, David. 2021. Cappelen Damm

Fortellinger fra indre by

Mennesker som ikke lever med papegøyer, spør ofte om den kan snakke eller gjøre triks. For mennesker elsker triks og å prate. Men hvem kan med sikkerhet vite hva et dyr føler og hvorfor den oppfører seg som den gjør? Er det slik at bare fisk kjenner igjen fisk? Og hva om bjørner skaffer seg advokat og flytter inn til byen for å henge med folk? Hvis de får lov til det, da. Men hvem har sagt at menneskenes lover og regler er de eneste som gjelder? For kanskje er det slik at dyrene eksisterer for sin egen skyld, uavhengig av oss mennesker. Og kanskje er ikke mennesket like tålmodig som tigeren. Den kan nemlig vente i flere år med å angripe byttet sitt, når den først har bestemt seg. Kan vi bo i samme nabolag, da?

Alt dette, og mange andre fakta og tanker, kan du lese om i denne boka.

Tan, Shaun. Fortellinger fra indre by. Oversatt av: Larsen, Hilde Matre. 2019 Cappelen

Zenobia. På flukt fra krigen.

Ute på havet seiler en for liten båt, med for mange mennesker i. En av dem heter Amina, og selv om det er mange rundt henne, er hun her alene. På flukt. Rundt henne vokser bølgene seg høyere, og havet smaker salt, som de fylte vinbladene mammaen hennes pleide å lage til middag hjemme i Syria. Men hvor er mamma og pappa nå, etter at krigen brøt ut? Og hva kommer til å skje med Amina?

Dürr, Morten og Lars Hornemann. 2016. Zenobia. På flukt fra krigen. Fontini

Øverst på nazistenes liste

Moritz Rabinowitz var bare 14 år gammel da han reiste fra familien sin i Polen, for å jobbe på onkelen sin butikk i Bergen. Selv om det var skummelt å reise aleine, og vanskelig å lære seg et helt nytt språk og bli kjent med nye folk, kom han godt på plass i Norge. Han gjorde en god jobb i butikken, og kunne snart åpne sin helt egen klesbutikk, som snart ble til en kjede og etter hvert en hel fabrikk. Han var til og med en av de første i byen som hadde bil!

Men Moritz var også jøde, og selv om han var snill med alle og prøvde å hjelpe de som hadde det verre enn ham selv, ble han behandlet annerledes. Og ute i Europa vokste nazismen, og Hitler kom til makta i Tyskland. Og når nazistene fikk makta i Norge, var det nettopp Moritz Rabinowitz som stod øverst på lista over nordmenn de ville ta.

Vestbø, Arne. 2017. Øverst på nazistenes liste. Spartacus

Polarnatt

Det er isande kaldt ute, men syskena Ilias og Amira går langs med vegen i vinternatta. Dei har akkurat rømt frå asylmottaket, og må halde seg i skjul. Når nokon kjem køyrande langs vegen, grev dei seg ned i snøen. Amira frys, men mamma har sagt at ho må høyre på bror sin. Men kvifor seier han at dei må gøyme seg? Og kven er det eigentleg dei gøymer seg for?

Berg, Sunniva Elling. 2019. Polarnatt. Samlaget

Søstre: min historie etter Utøya

Sommeren 2011 drar søstrene Cathrine og Elisabeth på sommerleir til Utøya. Bare Cathrine kommer hjem igjen. Lillesøsteren Elisabeth er en av mange ungdommer som blir skutt og drept på øya. Cathrine blir også skutt, men overlever etter mange operasjoner. Frykten, kaoset og sorgen preger henne. Er det mulig å komme seg videre etter en slik tragedie? 22. juli 2011 står som Norgeshistoriens verste terrorangrep da en høyreekstremist utkledd som politi angrep ungdommer på en sommerleir. Hvordan kunne dette skje i et av verdens mest velfungerende og fredeligste land? Og hvilken påvirkning har det hatt på enkeltpersoner?

Di Fiore, Mariangela. Søstre: min historie etter Utøya. Medforfatter: Lie, Cathrine Trønnes. 2021. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke

Hesteguttene

Sasha og Janek har hengt sammen helt siden de ble plassert i akrobatikk-klassen på barnehjemmet. Her lærer de å turne på hesteryggen. En dag får guttene nok av den harde treningen og avstraffelsene, og rømmer fra barnehjemmet. De får jobb på et omreisende sirkus under artistnavnet «The Golden Brothers». Her får de vist kunstene sine og trollbinder publikum på kryss og tvers i Europa. Sirkus Barsotti blir både deres hjem og verdens beste arbeidsplass. I Berlin oppdager guttene hvilke følelser de har for hverandre. Men vil samfunnet akseptere at de blir kjærester? I bakgrunnen truer nazistene som kommer til makten i Tyskland. Hva vil skje med «The Golden Brothers»?

Ehn, Johan. Hesteguttene. 2021. Mangschou

De afghanske sønnene

Rebecka vet ikke så mye integrering. Så begynner hun å jobbe på et asylmottak for mindreårige afghanske flyktninger. Sveriges viktigste jobb, har sjefene sagt. Så lenge hun følger alle rutiner og ordre til punkt og prikke. Rebecka får ansvar for å følge opp tre unge gutter. Men går det an å bare være en ansatt når hun jobber så tett på ekte mennesker i en sårbar situasjon? Hamid, Zaher og Ahmed er noens sønner og brødre. Men hvis noe går skikkelig galt med dem, hvem ringer de da? Er det slik at alle som flykter fra krig, får den beskyttelsen og omsorgen de trenger?

Persson, Elin. De afghanske sønnene. Oversatt av: Hafredal, Ingrid Melfald. 2022. Gyldendal

Under utarbeidelse.