Barns rettigheter: Atiyas historie

Detektivhistorie – lærerveiledning

1. time

Forberedelse

De 13 bildene (ressursark 1) må kopieres. Beregn ett sett per gruppe. Et godt tips er å laminere arkene, for dette materialet vil du kunne bruke flere ganger.

Kildene kan legges i hver sin konvolutt, og nummereres. 13 kilder i hver konvolutt.

Oppstart

Bruk en slags detektivanalogi for å motivere elevene. Detektivanalogien går ut på at elevene er detektiver som skal finne ut hva som har hendt ved hjelp av spor. «Dere får 13 kilder, det er alt vi vet om en person. Kan dere finne ut hvem personen er, hva personen har opplevd og hvordan personen har hatt det?»

Instruksjoner

Del klassen inn i grupper på tre eller fire. Start gjerne med en detaljert, konkret og strukturert fremgangsmåte. Elevene er kanskje ikke vant til å finne frem på egen hånd i en samling uorganiserte kilder. Skriv følgende oppgaver på tavla med beskjed om at de skal kunne begrunne svarene med henvisning til kildene:

1. Finn ut når kildene er fra, og legg dem i kronologisk rekkefølge. Legg det som skjedde først, først osv. (De fleste kildene er datert. De som ikke er datert, kan sorteres for seg)
2. Når er den første kilden fra, og når er den siste kilden fra? Lag en tidslinje.
3. Skriv opp navnene på de personene som nevnes.
4. Finn ut hvor gamle personene er i dag.

Hver gruppe får en konvolutt og beskjed om å tømme innholdet ut på pulten. Elevene må sammen sortere og kategorisere kildene. På denne måten blir alle kjent med kildene. Alle elevene er aktive. Når gruppene er ferdig med å sortere kildene etter dato, har de dannet seg en oversikt over kildene.

Klassesamtale

Del to er en klassesamtale ledet av læreren. Oppgaven er å forsøke å fortelle historien om Atiyas liv, fra hun ble født og frem til hun fyller 10 år. Det innebærer for det første at elevene leser bildene, og setter ord på det de ser. For det andre må elevene gå ut over det de kan se, og trekke linjer mellom det de kan se og det de allerede vet av bakgrunnsinformasjon. Mange vet noe om hva det vil si å være flyktning, noe om situasjonen i Syria eller hvilken verdensdel Syria ligger i. Dette inviterer til konstruktiv spekulasjon og til å lage hypoteser.

Forslag til løsningshistorie om Atiya ligger ved. Læreren bør veilede og drøfte med elevene hva vi kan vite sikkert, hva vi kan anta med rimelig grad av sikkerhet og hva vi ikke kan vite. Lærerens oppgave er å være med elevene på en oppdagelsesferd gjennom bildene.

Fasit

Den riktige rekkefølgen på bildene er: 1, 4, 3, 5, 6, 7, 12, 8, 2, 9, 10, 11

Løsningsforslag til historien er en egen kopioriginal.

Forslag til spørsmål til bruk i klassesamtale

1. Hva skjedde først, og hvordan kan vi vite det?

2. Hva er en fødselsattest?

3. Hva slags informasjon gir en fødselsattest?

4. Hvilke vaksiner har Atiya fått?

5. Har du pass? Når bruker du et pass? Hva slags informasjon inneholder et pass?

6. Hvem av barna på bildet (kilde 5) tror du er Atiya?

7. Hva slags språk lærer Atiya å skrive (kilde 6)?

8. Hvilken religion (kilde 7) tilhører familien Salih?

9. Hva står M og F for på UNHCR-skjemaet for? (Male og female)

10. Hvorfor tror du skjemaet er på engelsk?

11. Hvilke jobber har foreldrene til Atiya?

12. Hva er det bilde av i logoen til UNHCR? Hva tror du de jobber med?

13. Hvordan tror du Atiya hadde det da hun var liten, i Syria?

14. Hvordan tror du Atiya har det i Norge?

15. Hvor mange språk kan Atiya?

Forslag til skriveoppgave

Undervisningsopplegget inneholder et forslag til hva som er Atiyas historie. Ut fra bruddstykkene skal elevene i grupper ha snakket om, fylt ut tomrommene og rekonstruert helheten så langt som mulig. I en klassesamtale vil man i fellesskap ha kommet frem til hva vi kan vite sikkert, hva vi kan anta med rimelig stor grad av sikkerhet, og hva vi ikke kan vite. Det gir rom for mange løsninger, men som en forlengelse av denne prosessen kan læreren lede en felles økt hvor man skriver ned den historien klassen er enig om.

Elever som trenger større faglige utfordringer kan forsøke å skrive en individuell tekst utfra bildene og rekkefølgen på hendelsene vil da danne en struktur og disposisjon til teksten.

Skriving er et viktig verktøy for både å utvikle og synliggjøre kunnskap i KRLE. Skriving er et tankeverktøy der eleven gjennom arbeid med skriftlig refleksjon utfordres til å utforske egne standpunkt. Når eleven reflekterer skriftlig, klargjøres tanker og meninger, og slik er skriving med på å utvikle kunnskap hos den enkelte. For at elevene skal synliggjøre kunnskapen sin gjennom skriving, må de lære hva fagskriving i KRLE er. Undervisningsopplegget er en mulighet til å binde fortellingssjangeren, som elevene er godt kjent med, sammen med fagskriving.

Barns rettigheter – lærerveiledning

2. time

Forberedelse

Kopier opp elevteksten «Barns rettigheter», et eksemplar til hver elev.

Konvoluttene med kildematerialet brukes igjen.

Instruksjoner

1. Elevene skal lese elevteksten. Dette kan gjøres på mange forskjellige måter. Én og én, i par, lesestafett i klassen, høytlesing fra læreren i kor med elevene etc.

2. Elevene arbeider med de fem oppgavene til teksten. Oppgavene besvares skriftlig. Finn svaret-oppgavene handler om å hente ut informasjon fra teksten. Disse oppgavene trener den grunnleggende ferdigheten å lese. Les og tenk-oppgavene er oppgaver en ikke finner direkte svar på i teksten. Man må bruke informasjonen i teksten og koble den sammen med det man vet fra før. Kanskje er det også flere mulige svar.

3. Til slutt i teksten er noen av rettighetene listet opp. Elevene skal bruke listen og diskutere hvilke kilder fra Atiyas liv som kan dokumentere at hun har fått sine rettigheter oppfylt, eventuelt finnes det kanskje også dokumentasjon for at hun ikke alltid har fått oppfylt rettighetene sine?

Noe av hovedmålet i undervisningopplegget er å gjøre elevene fortrolige med universalitetsprinsippet ved menneskerettigheter generelt, og barns rettigheter spesielt. Atiya har de samme rettighetene enten hun er i Syria, er flyktning i Tyrkia eller er kommet til Norge. Selv om hennes situasjon forandrer seg, trenger hun de samme tingene for å ha det bra.