| Fag: | Historie, Norsk, Samfunnsfag/Samfunnskunnskap |
| Klassetrinn: | VGS, 8-10 trinn |
| Tema: | Demokrati og medborgerskap, FN, Menneskerettigheter |
| Tidsbruk: | Varierende |
Lærerveiledning
Undervisningsopplegget består av fire oppgaver som kan gjøres uavhengig av hverandre.
Oppgave 1 er et bokprosjekt hvor elevene selv velger seg ut en bok av interesse fra vår bokliste. Alle bøkene i listen omhandler historier om norske jøder under andre verdenskrig og elevene leser, analyserer og diskuterer boken alene eller i en lesesirkel.
Bøkene tar for seg historiene om de norske jødene i flere byer i Norge, og elevene har mulighet til å søke opp informasjon om personene de leser om på snublestein.no
Flere av bøkene på listen er også tilgjengelig gjennom Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (nlb.no) for elever med behov for innlest versjon, og som har rett på og tilgang til nlb.no.
Oppgave 2-4 tar for seg:
- Folkemord med fokus på Holocaust og Holocaust i Norge
- Menneskerettigheter og dilemmaer rundt et av verdens viktigste dokumenter
- Hatprat i dagens samfunn– økt bevisstgjøring på holdninger til hatprat
Oppgaver
Elevene, med hjelp av lærer, velger selv hvilken bok de ønsker å lese/lytte til:
For ungdomsskolen:
- Jenta i veggen - Lena Lindahl (tilgjengelig som lydbok på nlb)
- Kathe, alltid vært i Norge – Espen Søby (tilgjengelig som lydbok på nlb)
- Nærmere høst - Marianne Kaurin (tilgjengelig som lydbok på nlb)
- Øverst på nazistenes liste - Arne Vestbø (tilgjengelig som lydbok på nlb)
- Leksikon om lys og mørke - Simon Stranger (tilgjengelig som lydbok på nlb)
- 26. november. Fire fortellinger fra det norske Holocaust – Mikael Homberg (Tegneserie). Denne finnes også på engelsk.
For vgs:
- Den største forbrytelsen - Marte Michelet (tilgjengelig som lydbok på nlb)
- Leksikon om lys og mørke - Simon Stranger (tilgjengelig som lydbok på nlb)
- Da byen ble stille – Henrik Broberg
- Jakten etter jødene på Agder, fortellinger om det sørlandske Holocaust – Roger Tronstad, Thomas V.H. Hagen, Gro Kvanvig
- Moritz Rabinowitz. En biografi - Arne Vestbø
- Unge tidsvitner - Birgit H. Rimstad
- Det angår også deg - Herman Sachnowitz (tilgjengelig som lydbok på nlb)
- 26. november. Fire fortellinger fra det norske Holocaust – Mikael Homberg (Tegneserie). Denne finnes også på engelsk
Lesesirkel
(5-7 elever per gruppe)
Elevene bør ta notater etter hvert kapittel og ha jobbet med spørsmål i forkant av dersom de velger å gjøre dette i en lesesirkel. Husk å vise til eksempler og argumentere.
Forslag til spørsmål som kan diskuteres i lesesirklene eller gjøres individuelt:
- Informasjon om forfatteren:
- Hvem er hun/han? Kort sammendrag
- Når ble boken utgitt?
- Hvilken tematikk tar boken for seg?
- Hvilken by er handlingen lagt til?
- Hvilke(t) år er handlingen lagt til?
- Personskildring, ta for deg hovedpersonen eller noen få viktige personer
- Kan du gi eksempler på personkarakteristikk?
- Hvorfor mener du disse personene er viktige?
- Hvordan går forfatteren frem for å gjøre personene «levende»?
- Miljøskildring:
- Hva slags del av miljøet er skildret? Forholdet mellom mennesker, sosiale forhold, bymiljøet, naturen? Vis til eksempler i boken
- Utviklingen i boken: kronologisk, frempek, parallell handling?
- Hvor finner du høydepunktet i handlingen og hvordan fører forfatteren oss til høydepunktet?
- Er avslutningen brå eller åpen? (sitter du som leser igjen med ubesvarte spørsmål?)
- Hva er budskapet til leserne?
- Hvorfor mener du denne boken er viktig å lese
Diskusjonsspørsmål i plenum:
- Holocaust i Norge: hvilken betydning har det for oss nå?
- Hvor relevant er Holocaust i Norge i 2021 for skoleelever?
- Det er kommer stadig nye bøker om Holocaust i Norge, hvorfor vekker dette temaet så mange følelser?
- Hvorfor er dette fremdeles et mørkt kapittel i Norge og hvorfor har vi fremdeles ikke alle fakta om hva som skjedde og hvordan det kunne skje?
a) En og en; Gå inn på www.snublesteiner.no og gjør deg kjent med hvor man kan se snublesteiner i Norge. Finnes det noen i nærheten av der du bor?
b) Alene eller i par; Velg deg tre ulike navn på fra oversikten over deporterte jøder. Se på bildet, reflekter rundt navnene og alderen på de som ble hentet. Snakk med læringspartneren din, eller skriv en liten refleksjonstekst, om hva personen må ha følt da de ble hentet og var på vei til konsentrasjonsleirene.
c) Felles samtale i klassen; Hva går snublesteiner som minnemarkering ut på? Hvorfor er det viktig?
a) Les om FNs verdenserklæring om menneskerettigheter
b) Prøv å definer hvilke menneskerettigheter som ble brutt under Holocaust på 1930 og - 40-tallet.
c) Hva mener du vi bør lære av de menneskerettighetsbruddene? Begrunn svarene dine.
d) Todelt refleksjonsoppgave:
- Vet du om brudd på menneskerettigheter som skjer den dag i dag? Lag en kortfattet liste som beskriver bruddet og hvor i verden det skjer.
- Se på listen du lagde i oppgave 3 b) og sammenlign med listen du lagde i oppgave 3 d). Reflekter rundt følgende punkter:
- På hvilke måter er listene dine like?
- På hvilke måter er listene dine forskjellige?
e) Felles i klassen; Kan vi som enkeltmennesker gjøre noe i våre hverdagsliv for å forhindre at slike menneskerettighetsbrudd ikke skjer igjen? Hvorfor/hvorfor ikke?
I denne oppgaven skal elevene lese og rangere ulike hatmeldinger som har forekommet på nettet etter hvilke meninger de mener er verst. Opplegget er inspirert av øvelsen «Hva er verst?» utviklet av Dembra og Bookmarks/Europarådet.
Mål: Forstå hva hatefulle ytringer på nett er og hvilke faktorer som kan spille inn i hvordan en hatytring håndteres.
Tid: 45 min
Forberedelser: Skriv ut en kopi av «Kort - runde 1» og «Kort - runde 2», til hver gruppe. Klipp kortene fra hverandre eller la elevene gjøre det selv.
Hatprat i Norge, oppgave 4 (pdf)
OBS: Enkelte elever kan føle seg støtt fordi de selv tilhører gruppene som blir krenket i eksemplene som brukes her, eller fordi de har personlige erfaringer med å utsettes for hatprat. Noen kan også bli støtt fordi de kjenner noen som har blitt krenket. Bruk gjerne disse erfaringene inn i refleksjonene.
1. Før-refleksjon: Spør elevene hva de forstår med hatprat på nettet. Har noen sett hatprat på nettet, enten rettet mot en enkeltperson eller mot bestemte grupper? Hvilke grupper er det som utsettes for hatprat? (for eksempel skeive, svarte, muslimer, jøder, kvinner, folk med innvandrerbakgrunn etc.) Hva tror elevene de som utsettes for hatprat føler? Hva tror du de som er vitner til hatprat føler?
2. Begrepsavklaring: Forklar at begrepet «hatprat» ofte brukes for å dekke et bredt spekter av innhold. Noen kulepunkter som det kan være fint å inkludere i forklaringen er:
- Hatprat gjelder flere kommunikasjonsformer enn bare «prat»: det kan være musikk, video, bilder, internett-memes osv.
- Brukes i dagligtale for å beskrive alt fra trusler og sterkt dehumaniserende utsagn som krenker menneskeverdet, til noe som «bare» er sårende
- I Norge finnes det lovforbud mot hatefulle ytringer. Flere har blitt dømt for hatytringer etter straffelovens §185. Denne paragrafen definerer ulovlige hatefulle ytringer som «det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller forakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller etniske, opprinnelse, religion/livssyn, seksuell orientering eller nedsatte funksjonsevne”.
3. Gruppeoppgave 1: Fordel elevene i grupper på 3-4 elever og del ut første bunke med utsagn, «Kort - runde 1». Gruppene skal prøve å rangere disse utsagnene fra «minst ille» til «verst». De «verste» eksemplene skal være de som deltakerne mener bør være helt fraværende på nettet i framtiden. Etter ca.20 minutter kan elevene ta en runde rundt i rommet og se på rangeringen til de andre gruppene. Samle deretter hele klassen til oppsummering.
4. Gruppeoppgave 2: Konteksten som en ytring er fremmet i, kan ha stor betydning for hvordan ytringen vurderes. Den samme ytringen som oppfattes som fleip i én kontekst, kan faktisk være brudd på loven i en annen. Identiteten til den som kommer med en ytring kan spille inn i hvordan ytringen vurderes.
Samle inn kortene samtidig som du deler ut neste bunke med utsagn, «Kort - runde 2». Nå har elevene fått utdelt utsagnene på nytt, men denne gangen med informasjon om konteksten for ytringene. Be dem prøve å rangere kortene fra «minst ille» til «verst» igjen, med den nye informasjonen. Gruppene får 10 minutter til å jobbe med rangeringen. Be noen av gruppene fortelle i plenum hvilke av utsagnene de rangerte som de verste, og hvorfor. På hvilken måte spilte konteksten inn i hvordan gruppene nå rangerte utsagnene?
Forslag til spørsmål til felles oppsummering og refleksjon:
- Hva synes dere om øvelsen? Var det lett å vurdere de ulike eksemplene?
- Var det noen sterke uenigheter i gruppen deres, eller så dere noen tydelige forskjeller mellom deres rangering og de andre gruppenes?
- Brukte dere noen kriterier til å avgjøre hvilke tilfeller som var «verre»? Vurderte dere for eksempel hvem som kom med ytringen eller antall personer som kunne se den?
- Synes dere ytringer som disse bør være tillatt på internett? Hva er argumentene for og mot? Synes dere det bør være ulike regler for «verre» uttrykk for hat? Burde noe være helt forbudt?
- Hvis dere mener noe burde være forbudt, hvor ville dere trekke linjen?
- Hvilke andre metoder kan dere komme på for å bekjempe hatprat på nettet?
- Hvordan ville dere reagere hvis dere fant slike eksempler på hatprat på nettet?
- Hvorfor er de gruppene vi har snakket om her målgrupper for hatprat? Kan dere komme på måter å håndtere fordommene?
- Synes dere det er rettferdig å behandle noen som dette, uansett hva som er deres personlige synspunkter?
Opplegget i oppgave 4 er inspirert av øvelsen «Hva er verst?» utviklet av Dembra og Bookmarks/Europarådet.
Digitalt foredrag om folkemord
Knut Straume, rådgiver i FN-sambandet, holder her et digitalt foredrag om Holocaust og folkemord. Lengde: 10.55 min.
Digital panelsamtale på Holocaustdagen
I anledning Holocaustdagen 2021, inviterte FN-sambandet til en digital panelsamtale 29.januar. I panelet satt Arne Vestbø (forfatter), Espen Søbye (forfatter), Ingeborg Senneset (samfunnsdebattant og journalist) og Kjetil Braut Simonsen (forsker ved Jødisk Museum i Oslo). Guri Hjeltnes, direktør ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), modererte samtalen. I forkant av samtalen kunne skoleelever sende inn spørsmål om Holocaust til panelet..
Se panelsamtalen her:
Kompetansemål ungdomsskole
Tverrfaglig tema: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling
Norsk
Kjerneelementer: Tekst i kontekst, Kritisk tilnærming til tekst, Muntlig kommunikasjon, Skriftlig tekstskaping
- Sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid
- Bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer
- Utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon
- Informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium
Samfunnsfag
Kjerneelementer: Samfunnskritisk tenking og samanhengar, Demokratiforståing og deltaking, Berekraftige samfunn
- gjere greie for årsaker til og konsekvensar av terrorhandlingar og folkemord, som holocaust, og reflektere over korleis ekstreme haldningar og ekstreme handlingar kan førebyggjast
- Utforske og beskrive korleis menneske- og urfolksrettar og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til menneske, likestilling og likeverd
- Reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
Kompetansemål videregående
Tverrfaglig tema: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling
Norsk:
Kjerneelementer: Tekst i kontekst, kritisk tilnærming til tekst, muntlig kommunikasjon, skriftlig tekstskaping
- greie ut om og drøfte norskfaglige eller tverrfaglige temaer muntlig
- gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster (VG1)
- lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner (VG1)
- bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner (Vg3)
Samfunnsfag:
Kjerneelementer: Undring og utforsking, Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking, Medborgarskap og berekraftig utvikling
- Vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn
- Vurdere årsaker til og tiltak som kan førebyggje rasisme, diskriminering og hatefulle ytringar, og drøfte grensene for ytringsfridommen
Religion og etikk
Kjerneelementer: Kunne ta andres perspektiv, etisk refleksjon
- diskutere problemstillinger knyttet til gruppebaserte fordommer, rasisme og diskriminering
Ressurser
For tilbakemelding eller spørsmål, kontakt:
Madeleine Hesstvedt Solstad
Rådgiver (Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Innlandet)
madeleine.solstad@fn.no+47 98 45 83 37
