Introduksjon
Kashmir er navnet på et vakkert fjellområde og tidligere fyrstedømme, som i dag er delt mellom India, Pakistan og Kina. Området har vært preget av konflikt i mange år. Deler av befolkningen ønsker uavhengighet, mens spesielt India og Pakistan rivaliserer om kontrollen over området.
Bakgrunn
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var dagens India og Pakistan, inkludert Kashmir, underlagt britisk overherredømme i et område kalt Britisk India, eller bare India. Kashmir nøt en viss form for selvstyre på denne tiden, og ble ledet av en fyrste.
Etter andre verdenskrig ble den britiske kontrollen over India nedkjempet. Sammen med frigjøringen blomstret en muslimsk og en hinduisk nasjonalistisk bevegelse opp. Begge ønsket at Britisk India skulle bli delt langs religiøs/etnisk identitet – altså ett land for muslimer og ett for hinduer.
Dette ønsket førte til at Britisk India ble delt inn i to selvstendige land i august 1947: India og Pakistan. Flertallet i Pakistan var muslimer, mens flertallet i India var hinduer. (Bangladesh var på denne tiden en del av Pakistan og ble selvstendig i 1971.)
Delingen av Britisk India var ekstremt blodig. Flere hundre tusen ble drept, og millioner ble fordrevet fra sine hjem. Hinduer flyttet fra Pakistan til India, og muslimer fra India til Pakistan. Det oppstod samtidig konflikt mellom India og Pakistan om hvilket land grenseområdet Kashmir skulle tilhøre. Kashmir derimot hadde signalisert at det ønsket å være selvstendig.
Den utløsende årsaken til konflikten
Flertallet av befolkningen i Kashmir er muslimer, men fyrsten var hindu. Planen var i august 1947 at Kashmir skulle bli selvstendig. Dette endret seg etter at en gruppe væpnede stammefolk fra det nordlige Pakistan gikk til angrep på fyrstedømmet i oktober 1947.
Fyrsten reagerte på angrepet med å be India om hjelp. Den indiske regjeringen sa de ville støtte fyrsten militært, men på betingelsen av at fyrsten aksepterte indisk herredømme over Kashmir. Fyrsten godtok kravet, og India sendte sine militærstyrker inn i Kashmir.
Den pakistanske regjeringen mente at fyrsten i Kashmir ikke hadde lov til å bestemme at Kashmir uten videre skulle bli en del av India. Pakistan mente samtidig at Indias militærbruk i Kashmir ga Pakistan den samme retten og sendte derfor også militærstyrker inn i Kashmir. Dette førte til full krig mellom India og Pakistan over Kashmir. Krigen varte i to år, og krevde mellom 3000 og 5000 menneskeliv.
En mislykket fredsavtale
Høsten 1948 ble det forhandlet fram en fredsavtale mellom India og Pakistan i FN-regi. Pakistan ble sittende igjen med ca. en tredjedel av Kashmir, mens India satt igjen med resten. Rundt tre fjerdedeler av befolkningen i Kashmir bor i det India-kontrollerte området.
Betingelsene i våpenhvileavtalen var at Pakistan skulle trekke ut sine styrker, og at det skulle holdes folkeavstemning om områdets framtid. India skulle få beholde en liten styrke i landet for å overvåke sikkerheten. FN etablerte en kommisjon i Kashmir (UNCIP) for å overvåke denne prosessen.
I årene som fulgte nektet Pakistan å trekke styrkene sine tilbake, samtidig som den indiske regjeringen begynte å så tvil om behovet for en folkeavstemning – begge i strid med fredsavtalen. Flere forslag om synkroniserte militære tilbaketrekninger ble foreslått av FN. Disse ble godkjent av Pakistan, men ikke av India.
Kina invaderer Kashmir
Konflikten ble ytterligere komplisert da Kina invaderte den nordlige delen av Kashmir i 1962. Etter en kortvarig krig med India, tok de kontroll over et område som tilsvarer omtrent 17 prosent av Kashmir.
Kina har fremdeles kontroll over dette området, selv om India mener Kina ikke har rett på det. Uroen omkring konflikten om Kashmir er likevel først og fremst mellom India og Pakistan, i tillegg til opprørsgrupper som kjemper for Kashmirs løsrivelse, spesielt fra India. Det brøt ut krig mellom India og Pakistan over Kashmir både i 1965 og i 1999.
Partene i konflikten
- India – kontrollerer rundt 45 prosent av Kashmir, den sørlige og østlige delen, et område de kaller Jammu og Kashmir.
- Pakistan – kontrollerer rundt 38 prosent av Kashmir, dvs. tre områder (Azad Kashmir, Gilgit og Baltistan) nord og vest i Kashmir.
- Opprørsgrupper – kjemper for Kashmirs løsrivelse, spesielt fra India. De tre viktigste opprørsgruppene i Kashmir-konflikten er Kashmirs frigjøringsfront (JKLF), De hellige krigere (Hizbul Mujahideen) og Jaish-e-Mohammed.
- Kina – kontrollerer rundt 17 prosent av Kashmir, et område de kaller Aksai Chin, som ligger i den nordøstlige delen av Kashmir.
De underliggende årsakene og drivkreftene i konflikten
Kashmir anses for å være et viktig strategisk område på grunn av sine fjell og naturressurser. I tillegg har flere av de store elvene i både Pakistan og India sitt utspring i Kashmir. Kontroll over vannressursene er viktig for begge land.
Både India og Pakistan mener de har krav på hele Kashmir og betrakter motparten som en okkupasjonsmakt. Kampen om Kashmir handler derfor ikke bare om dens strategiske betydning. Den handler også om identitet og et ideologisk krav om området.
Konflikten om Kashmir er én del av en større konflikt mellom India og Pakistan, med røtter tilbake til den vonde delingsprosessen i 1947-48. Her spiller etnisk/religiøs identitet en viktig rolle. Siden befolkningen i Kashmir er både muslimer, hinduer og buddhister, har et politisk fokus på etnisitet/religion vært med på å både skape og opprettholde konflikten.
Om Indias undertrykkelse av befolkningen i Kashmir
India har rundt en halv million soldater i Kashmir. Den indiske hæren i Kashmir opererer etter andre regler enn i India for øvrig. Den har blitt beskyldt for å begå menneskerettighetsbrudd overfor befolkningen i Kashmir. Dette har vært med på å opprettholde ønsket om et selvstendig Kashmir, og gitt kraft til opprørernes kamp om løsrivelse.
Myndighetene i India strammet inn på kontrollen over befolkningen i Kashmir i august 2019. Styresmaktene innførte flere måneders nedstengning av samfunnet, noe som inkluderte folks tilgang til internett. Tiltakene har blitt sterkt kritisert for å bryte en rekke menneskerettigheter.
Hundrevis av kashmirere ble holdt i varetekt uten dom. Muslimer er mest utsatt, i tillegg til kritikere, journalister og menneskerettighetsaktivister, ifølge Human Rights Watch.
India endret også grunnloven i august 2019, og fjernet de rettighetene Kashmir hadde for begrenset selvstyre. Nedstengningen og kontrollen over Kashmir ble ytterligere strammet inn som følge av koronapandemien i 2020.
Kritikere, som den indiske forfatteren Arundhati Roy, beskriver Indias politikk i Kashmir som en militær okkupasjon.
Opprørsgrupper
I Kashmir, der det store flertallet er muslimer, er misnøyen overfor India spesielt sterk. Opprørsgrupper som kjemper mot India kan derfor få stor støtte blant befolkningen for sin sak.
To av opprørsgruppene i Kashmir-konflikten er Kashmirs frigjøringsfront (JKLF) stiftet i 1977, og De hellige krigere (Hizbul Mujahideen) stiftet i 1989. Disse har ulike mål og er derfor konkurrenter og ofte i konflikt med hverandre.
Målet for Kashmirs frigjøringsfront (JKLF) har vært å frigjøre Kashmir som en selvstendig stat, uavhengig av både Pakistan og India. De ønsker en sekulær stat, dvs. at religion ikke er en vesentlig del av landets identitet og lovverk.
De hellige krigere derimot ønsker at Kashmir skal bli en del av Pakistan. Deres kamp har derfor blitt rettet mot både India og JKLF, og fått viktig støtte fra Pakistan. Etter at India slo hardt ned på JKLF på begynnelsen av 1990-tallet, gikk De hellige krigere forbi JKLF i være den mektigste opprørsgruppen i Kashmir.
I motsetning til det sekulære JKLF, er De hellige krigere islamistisk. De vil altså definere Kashmirs identitet og lovverk mer ut ifra religionen islam.
Både Kashmirs frigjøringsfront (JKLF) og De hellige krigere kan kalles separatister fordi begge gruppene ønsker å løsrive Kashmir fra India. Men deres forhold til Pakistan og synet på religionens rolle i politikken, er ulikt. Begge gruppene anser seg som frihetsforkjempere, mens USA, EU og India omtaler dem som terrororganisasjoner.
Opprørsgruppen Jaish-e-Mohammed
En tredje opprørsgruppe, som har vist ser mer betydningsfull i senere tid, heter Jaish-e-Mohammed, som betyr Mohammeds hær. Det er en islamistisk organisasjonen som ble dannet i år 2000 og er basert i Pakistan. Hovedmålet til Jaish-e-Mohammed ligner på gruppa De hellige krigere, nemlig at den indisk-kontrollerte delen av Kashmir skal bli en del av Pakistan. For å nå dette målet har gruppen utført en rekke angrep i den indisk-kontrollerte delen av Kashmir.
FNs rolle i konflikten
United Nations Military Observer Group in India and Pakistan (UNMOGIP) er FNs observasjonsstyrke opprettet for å overvåke våpenstillstanden mellom India og Pakistan i Kashmir. Styrken ble satt inn 24. januar 1949. Norge har ingen bidrag til UNMOGIP.
Våpenhvilen ble likevel ikke overholdt og førte til nye krigshandlinger. FN-styrkens mandat ble fornyet etter at India og Pakistan inngikk en ny våpenhvileavtale i 1971.
Les mer om FNs fredsstyrke UNMOGIP her
Kilder
Uppsala Conflict database, BBC, CNN, NRK, VG, Norsk utenrikspolitiske institutt (NUPI), Institutt for fredsforskning (PRIO), United Nations Peacekeeping-UNMOGIP, Wikipedia, Al-Jazeera, Human Rights Watch.
Bøker:
- "Indias historie - med Pakistan og Bangladesh" av Engelsen Ruud, Magali og Price (2004).
- "Azadi - Freedom. Fascism. Fiction" av Arundhati Roy (2020).
Relaterte land
Les våre landprofiler for landene involvert i Kashmir-konflikten:
Skrevet av: Jonas Iversen, kommunikasjonsrådgiver, FN-sambandet.