Denne konfliktartikkelen inneholder mest historie, og holdes ikke oppdatert med nye hendelser.
Introduksjon
Den islamske staten (IS) er også kjent som ISIL og ISIS, eller den arabiske varianten DAESH. Gruppen identifiserer seg som sunnimuslimsk, og var tidligere en del av terrornettverket al-Qaida. IS fikk muligheten til å vokse raskt på grunn av krig og konflikt i Syria og Irak.
I juni 2014 erklærte IS at de hadde etablert en islamsk stat i områdene de hadde tatt kontroll over. For å stanse IS iverksatte en USA-ledet internasjonal koalisjon, sammen med kurdiske, irakiske og syriske bakkestyrker, angrep mot IS-mål i august samme år.
IS mistet sitt territorium i 2019, men organisasjonen og dens regionale avdelinger er fortsatt aktive og utgjør en betydelig sikkerhetstrussel flere steder i verden.
Bakgrunn
IS vokste fram som en reaksjon på at USA, Storbritannia og deres allierte invaderte Irak i 2003. Målet med invasjonen var å styrte det irakiske Baath-regimet, ledet av diktatoren Saddam Hussein. USA hevdet at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen og at landet samarbeidet med terrornettverket al-Qaida. Dette var i kjølvannet av al-Qaidas terrorangrep mot USA 11. september 2001.
Den USA-ledede invasjonen i Irak førte til at Saddam Husseins regime veltet. Dette regimet hadde lenge favorisert den sunnimuslimske minoriteten i Irak, som utgjør rundt 20 prosent av befolkningen.
Den nye regjeringen var dominert av sjiamuslimer og innførte en politikk som var diskriminerende overfor den sunnimuslimske befolkningen. Den nye regjeringen ble samtidig støttet av både USA og det sjiamuslimske Iran.
Denne maktpolitiske omveltningen i Irak skapte en konflikt mellom myndighetene og landets sunnimuslimske befolkning. Misnøyen mot den sjiadominerte regjeringen kom på toppen av motstanden i befolkningen som var rettet mot den USA-ledede okkupasjonen. Til sammen la dette grunnlaget for fremveksten av Den islamske staten (IS), som fremstilte seg selv som de eneste som kunne beskytte sunnimuslimene.
Parter i konflikt med IS
- Irak - Myndighetene i Irak ba om hjelp til å bekjempe IS.
- Syria - Syria var herjet av borgerkrig mellom det daværende Assad-regimet og militante opprørsgrupper. IS var opprinnelig en del av opprørsmiljøet, men kom etter hvert i konflikt med både Assad-regimet og andre opprørsgrupper.
- Kurdiske grupper - Ulike kurdiske grupper har kjempet mot IS i kurdiske områder. De har stått for viktige militære seire mot IS. Kurderne vil ha en selvstendig stat, og har delvis selvstyre i Nord-Irak.
- Iran - Iran har sendt spesialstyrker for å støtte den irakiske regjeringen.
- Internasjonal koalisjon - ledet av USA, støttet irakiske og kurdiske styrker med luftangrep og militærtrening fra 2014, og gjennomførte angrep mot IS i Syria.
- Tyrkia - Tyrkia har utført angrep mot både kurdiske grupper og IS. Tyrkia er bekymret for at kurderne i Irak og Syria skal få en så sterk stilling at det kan styrke tyrkiske kurderes kamp for selvstyre.
- Russland - Russland støttet Assad-regimet, og har bombet IS og andre opprørsgrupper i Syria.
- Den syriske opposisjonen - har siden starten av krigen i Syria bestått av et bredt spekter av forskjellige grupper som har hatt et felles mål om å bekjempe Assad-regimet, men som også har kriget mot IS. Opposisjonen har bestått av alt fra moderate grupper som Den frie syriske hær til al-Qaida-relaterte grupper, slik som Jabhat al-Nusra.
Fremveksten av IS
IS har røtter fra det lokale al-Qaida-nettverket i Irak, kjent som «al-Qaida i Irak». Denne islamistiske gruppen vokste frem i opposisjon til den USA-ledede okkupasjonen av Irak.
Etter at borgerkrigen i Syria brøt ut i 2011, reiste islamister fra Irak til Syria for å etablere en lokal al-Qaida-organisasjon der. Det resulterte i opprettelsen av gruppen Jabhat al-Nusra.
IS skiller lag med al-Qaida
Etter hvert som IS og al-Nusra vokste oppstod det konflikt om hvilken retning gruppene skulle utvikle seg i. IS ønsket å bli selvstendig fra al-Qaida, mens al-Nusra valgte å offisielt knytte seg til den sentrale al-Qaida-ledelsen.
Dette førte til konflikt mellom IS på den ene siden, og al-Nusra og al-Qaida på den andre. IS tok deretter over områder øst i Syria, som tidligere hadde vært kontrollert av blant annet al-Nusra. IS klarte samtidig å rekruttere mange tidligere al-Nusra-soldater.
IS deler mye av sin ideologi med al-Qaida, men har en annen fremgangsmåte for å nå målene sine. IS prioriterer etableringen av en islamsk stat, parallelt med kampen mot fienden. Gruppen ser på en islamsk stat ikke bare som et mål, men også et middel. IS har også en mer fiendtlig holdning overfor sjiamuslimer enn al-Qaida har.
Kamp om landområder
IS tok i løpet av 2014 kontroll over store landområder i både Syria og Irak. Mot slutten av året kontrollerte IS sammenhengende områder fra Aleppo nordvest i Syria til noen kilometer fra Bagdad, midt i Irak. Det utgjør et område som av flere kilder ble anslått til å nærme seg størrelsen på Storbritannia.
IS i Syria
Store deler av områdene som IS tok over i Syria var på det tidspunktet under kontroll av den syriske opposisjonen, ikke de syriske myndighetene. Maktovertakelsen i disse områdene var mulig på grunn av den kaotiske situasjonen som oppstod under borgerkrigen som pågikk i Syria.
Krig, kaos og usikkerhet var gode vekstvilkår for IS. IS tjente også indirekte på den støtten Saudi-Arabia, Qatar, USA og andre ga til opprørsgrupper i Syria i kampen mot Assad-regimet. En del av våpnene som ble sendt inn i Syria havnet etter hvert hos IS.
IS i Irak
I Irak var ikke de statlige militærstyrkene sterke nok alene til å slå tilbake IS. Det bidro til at IS klarte å ta kontroll over Iraks nest største by, Mosul, i juni 2014. Dette førte til at en militærkoalisjon, med USA i spissen, begynte en militæroffensiv mot IS.
Den USA-ledede koalisjonens bombekampanje mot IS har vært i samarbeid med regjeringen i Irak og med kurdiske grupper i både Syria og Irak.
IS taper kampen om landområdene
IS mistet etter hvert makten i de store områdene de hadde kontrollert. I mars 2019 ble det erklært at den siste IS-skansen i Syria var nedkjempet.
Selv om IS ikke lenger kontrollerer landområder slik de gjorde i Syria og Irak fra 2014, anses terrororganisasjonen fortsatt som en stor trussel. IS er svekket i Midtøsten, men har fått bedre fotfeste i andre regioner, spesielt i Afrika.
IS' ideologi: - Vi er det nye kalifatet
Konflikten med IS var lenge en kamp om makt og landområder. Samtidig handler den om ideologi. Da IS erklærte at de hadde opprettet en islamsk stat, sa de at gruppen er det nye kalifatet. Dette er et begrep som har stor symbolsk verdi i den muslimske verden. De ulike muslimske imperiene som har eksistert opp gjennom historien er ofte beskrevet som kalifater.
Et kalifat er styrt av en kalif som ses på som en etterfølger av profeten Muhammed og som lederen for alle verdens muslimer. En kalif har både politisk og religiøs makt. Et kalifat er også underlagt et islamsk lovverk (sharia). IS' ideologi søker altså å gjenopprette det som beskrives som en tapt islamsk storhetstid, en gylden fortid før vestlig imperialisme og korrupte statsledere.
Ideologien kan være viktig for å forklare de brutale voldsmetodene IS bruker. Brutaliteten er ofte vist frem offentlig, utført med symbolske voldsmetoder slik som halshugging og korsfestelser. I tillegg til ønsket om å skape frykt, kan en slik voldsforherligelse forstås gjennom IS’ ideologi, nemlig ideen om at overmakt og militære seire er det som gir Guds anerkjennelse. På den måten kan den brutale volden være forsøk på å signalisere at Den islamske staten er et ekte kalifat som har Gud på sin side.
IS og fremmedkrigernes rolle
Ideologisk overbevisning er også én av flere mulige årsaker til at personer fra andre land har deltatt på IS sin side i Irak og Syria. Slike krigere kalles fremmedkrigere fordi de kjemper for IS i Irak og Syria, uten å være verken irakere eller syrere.
I september 2014 beregnet CIA at tallet på IS-krigere i Syria og Irak var et sted mellom 20 000 og 31 500. En FN-rapport i august 2018 beregnet at IS i Syria og Irak besto av over 20 000 krigere, fordelt ganske likt på begge land, der en betydelig andel var fremmedkrigere.
De viktigste rekrutteringsområdene utenfor Vest-Europa og Midtøsten var landene på Balkan og statene som tidligere tilhørte Sovjetunionen.
Andre islamistgruppers støtte til IS
I mars 2015 erklærte Boko Haram troskap til IS. Boko Haram er en islamistisk terrorgruppe i Nigeria og dets naboland. IS svarte anerkjennende på Boko Harams troskapsuttalelse. De presenterte situasjonen som at kalifatet hadde utvidet seg med en provins i Vest-Afrika.
- Les mer om Boko Haram på konfliktprofilen Nigeria - Boko Haram
IS har også utført terrorangrep utenfor sine kjerneområder i Midtøsten, blant annet i Afghanistan, Libya og Jemen.
USA hevder militsgrupper i DR Kongo og Mosambik er tilknyttet IS. Disse militsene, som er en del av de lokale konfliktene i landene de tilhører, er dermed på USAs terrorliste, med påfølgende sanksjoner. Det kan gjøre jobben vanskeligere for fredsmeklere og humanitære organisasjoner, som kan kvie seg for å inkludere militsene i sitt arbeid i fare for å bryte med USAs sanksjonsregler.
- Les mer om det konfliktfylte DR Kongo her
IS står bak terrorangrep i Europa
IS har hevdet å stå bak flere terrorangrep utenfor Midtøsten, inkludert i Europa. Det største angrepet i Europa skjedde i Paris i Frankrike fredag 13. november i 2015 der 130 personer ble drept. Motivet til IS ble påstått å være hevn for Frankrikes krigsdeltakelse i Syria og Irak. Hendelsen førte til økt frykt og sikkerhetstiltak i Europa, i tillegg til en opptrapping av Frankrikes bombekampanje mot IS i Syria og Irak.
Hvilken rolle lederskapet i IS har spilt for terrorangrep i Europa er usikkert. Terrorangrep i Europa er i hvert fall i tråd med ideologien til IS, der målet er å øke motsetningene mellom muslimer og ikke-muslimer. IS håper at mistillit og diskriminering mot muslimer i Europa vil øke som en konsekvens av islamistisk terrorisme. Dette vil styrke IS ideologisk siden IS hevder at Vesten er imot muslimer og islam. Fredelig sameksistens mellom muslimer og ikke-muslimer er en ideologisk trussel for IS. Frykt og konflikt derimot skaper bedre muligheter for å rekruttere nye IS-sympatisører som ikke lenger føler seg velkommen i Europa.
FNs rolle i konflikten
FN omtaler IS som en terrororganisasjon. FNs sikkerhetsråd har vedtatt flere resolusjoner som retter seg mot IS. Resolusjonene krever blant annet at IS-medlemmer som har begått grove menneskerettighetsbrudd skal straffes. FN har kategorisert noen av angrepene IS har begått som folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.
Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdens matvareprogram (WFP), FNs barnefond (UNICEF) og flere andre FN-organisasjoner bidro med mat, vann og andre humanitære forsyninger i Syria og Irak, mens IS herjet på brutalt vis i disse landene. Det var likevel store områder hvor folks behov for nødhjelp og beskyttelse var akutt, men hvor FN ikke hadde tilgang på grunn av høy sikkerhetsrisiko.
FN hadde et politisk oppdrag i Irak (UNAMI) som koordinerte de ulike humanitære FN-organisasjonene og -programmene i Irak. UNAMI skulle også sørge for et tett samarbeid mellom irakiske myndigheter og de ulike FN-organisasjonene. Oppdraget ble avsluttet i desember 2025.
Siden september 2016 har Nadia Murad vært FNs første goodwill-ambassadør for overlevende av menneskehandel. Hun ble kidnappet av IS i august 2014 og klarte å rømme fra sex-slaveriet i november samme år. Murad vant Nobels fredspris i 2018 for hennes kamp mot krigsforbrytelser.
Norges rolle i konflikten
Norge har siden 2014 hatt soldater i Irak. Hovedformålet har vært opplæring og trening av den irakiske hæren, i tillegg til kurdiske soldater, i kampen mot IS. Det norske bidraget er en del av den internasjonale koalisjonen mot IS.
I mai 2016 bestemte den norske regjeringen at Norge også skulle trene opp syriske opprørere i kampen mot IS. Treningen har skjedd i Jordan av norske soldater. Disse syriske opprørerne var ment å skulle kjempe mot IS inne i Syria. Dette var mer folkerettslig problematisk enn Norges rolle i Irak. Forskjellen var at den irakiske regjeringen hadde bedt om Norges hjelp, mens den syriske Assad-regjeringen ikke hadde gjort det, men heller fordømt Norges initiativ. Norge ble på den måten involvert i den syriske borgerkrigen, og det var vanskelig for den norske regjeringen å sikre at de syriske opprørerne som Norge trente opp ville kjempe utelukkende mot IS, slik regjeringen hadde understreket at de skulle. Dette har regjeringen fått kritikk for.
Norske IS-krigere
I begynnelsen av 2015 beregnet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at rundt 70 nordmenn deltok i kamper for IS i Syria og Irak. I 2018 var PSTs beregninger at totalt 100 norske menn og kvinner hadde reist til Syria og Irak, hvorav 30 av dem var drept, 40 hadde returnert til Norge, og 30 var der fortsatt.
Kilder
UN News Centre, UNIraq.org, IRIN News, NTB i Dagbladet og Klassekampen, NRK, VG, Institute for the Study of War, The Guardian, Uppsala Conflict Data Program, CIA og PST i Aftenposten og Nettavisen, BBC News, Standford University – Mapping Militant Organizations, International Crisis Group.
Relaterte konflikter
Skrevet av: Jonas Iversen, kommunikasjonsrådgiver, FN-sambandet.