Vatikanstaten

Geografi

Vatikanstaten er verdens minste land. Hele landet ligger inne i Roma, hovedstaden i Italia. Landet består av noen få bygninger ved elven Tiberen, i tillegg til enkelte kirker og administrasjonsbygg i og utenfor Roma. Pavens sommerresidens i Albanerfjellene anses også som en del av Vatikanstaten. Vatikanstaten inneholder mange berømte bygg, som Peterskirken og Det sixtinske kapell, i tillegg til noen av verdens mest kjente museer og kunstsamlinger, som er oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Landet har et typisk middelhavsklima, med milde, fuktige vintre og varme, tørre somre. Vatikanstaten har de samme problemene med luft- og vannforurensning som Roma. I 2007 bestemte Vatikanstaten at de skal bli verdens første karbonnøytrale stat. Dette skal gjøres ved å plante en klimaskog i Ungarn som skal oppveie for klimautslippene til Vatikanstaten.

Historie

Vatikanstaten er alt som er igjen etter de tidligere pavestatene som fantes i og rundt Roma mellom det fjortende og det nittende århundre. I romertiden lå det et sirkus der Petersplassen og Peterskirken ligger i dag. Ifølge tradisjonen ble apostelen Peter korsfestet og begravet ved dette sirkuset i år 67. Den første kristne keiseren, Konstantin, bygde en kirke over Peters grav på 300-tallet. 

Biskopene hadde stor makt i denne perioden, og erobret større områder i Italia. Allerede på 1000-tallet tok biskopen i Roma tittelen pave, etter det italienske ordet ’papa’ (far). Han erklærte seg som overhode for hele den vestlige kirke. Pavene beholdt makten over det sørlige Italia frem til 1860. Da startet kong Emmanuel II arbeidet med å samle Italia til ett land. Pave Pius IX ville ikke la Roma bli en del av Italia, og nektet å gi fra seg makten. I 1871 måtte han anse slaget som tapt etter en lengre beleiring. Ikke før i 1929 anerkjente Italia Vatikanstaten som en suveren stat med Paven som overhode.

Samfunn og politikk

Vatikanstaten er Europas eneste eneveldige monarki, som betyr at Paven har all makt alene. Kardinalkollegiet, bestående av alle kardinalene i den romersk-katolske kirke, velger paven på livstid. Kardinalene er alle utnevnt av paven og har vært blant kirkens biskoper. I dag er det 218 kardinaler. 

Paven styrer over hele den romersk-katolske kirken og har diplomatiske forbindelser med mer enn 100 land. Pavestaten har siden 1400-tallet vært beskyttet av Sveitsergarden, bestående av medlemmer fra den sveitsiske hæren. Ansvaret for administrasjonen av landet ligger hos en egen kommisjon på syv kardinaler. Kurien er pavens statsforvaltning. Den består av ni kongregasjoner (departementer). Vatikanstaten har sitt eget rettsvesen. I første rekke gjelder pavelige lover, og i andre rekke italienske. I Kurien inngår tre domstoler.

Vatikanstatens viktigste politiske arbeid er å fremme den romersk-katolske kirkes interesser over hele verden. Landets egne medier er viktige i dette arbeidet. Sentrale politiske temaer som tas opp er religionsfrihet, utviklingsspørsmål og dialog mellom religioner. Den nåværende paven, Pave Frans har også vært opptatt av fattige, flyktninger, klima og å modernisere pavestaten. Vatikanstaten er en suveren stat, men er ikke medlem av FN. Derimot har landets ledelse, Den hellige stol, observatørstatus i FN og er i seg selv et folkerettslig subjekt på linje med stater.

Økonomi og handel

Vatikanstaten er del av den italienske økonomien, og har ikke noe eget økonomisk system. Landet har fire store inntektskilder. Den første er bidragene og erstatningen de mottar av Italia. Den andre er «Peterspenger» – de frivillige bidragene fra verdens katolikker. Den tredje viktige inntektskilden er avkastningene på kirkens investeringer. Landet har en egen bank som administrerer donasjonene – og har til tider vært utsatt for korrupsjonsskandaler. I 2013 innførte Vatikanstaten en rekke økonomiske lover for å forebygge korrupsjon, hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme.  

Den fjerde store posten er inntekter fra 30 millioner turister, som hvert år besøker Peterskirken. Kirken ble bygget mellom 1506 og 1626, av kjente arkitekter som Michelangelo og Bernini. Besøkende kommer også til Vatikanmuseet hvor Det sixtinske kapell (pavens personlige kapell) ligger. I tillegg har landet betydelige inntekter på å selge sine egne frimerker, mynter og suvenirer.

Selv om Vatikanstaten har flere inntektskilder, har statsbudsjettene i perioder hatt store underskudd. Dette er blant annet på grunn av høye kostnader for vedlikehold og restaurering av de gamle historiske bygningene. De største utgiftene er likevel til det administrative personale, utenlandsoppdrag og til Vatikanstatens radio, TV og avis.