Verdens viktigste møteplass og arena for debatt
FNs generalforsamling er ett av FNs seks hovedorgan. Hver høst møtes representanter for alle medlemslandene i Generalforsamlingen og diskuterer verdens største utfordringer og vedtar FNs politikk, retning og arbeidsmåter.
Generalforsamlingen er det eneste organet i FN hvor absolutt alle medlemsland er representert. Alle land har én stemme hver, uansett hvor stort landet er, og hver stemme teller like mye.
Vedtakene som Generalforsamlingen gjør er ikke juridisk bindende for medlemslandene, men de er likevel viktige. Gjennom avstemminger kan man få klargjort hva flertallet av verdens land mener i ulike saker, og eventuelle konfliktlinjer og parter kommer fram.
Generalforsamlingens oppgaver
Hvilke temaer Generalforsamlingen diskuterer og jobber med er fastlagt i FNs grunndokument FN-pakten. Her er noen eksempler:
Menneskerettigheter - Generalforsamlingen skal fremme samarbeid mellom land, og hjelpe til med å realisere menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle.
Økonomisk og sosial utvikling - Generalforsamlingen skal ta opp saker som gjelder økonomisk utvikling og levekår for utsatte grupper. Viktige tema er utdanning, fattigdom, helsespørsmål, bærekraftig utvikling og miljø. De bestiller utredninger og rapporter fra FN-sekretariatet som danner grunnlag for handlingsplaner på ulike områder.
Fred og sikkerhet - Generalforsamlingen kan også diskutere og vedta anbefalinger om fred og sikkerhet, men ikke i saker som samtidig er til behandling i Sikkerhetsrådet.
I tillegg er det Generalforsamlingen som har ansvar for å vedta:
- FNs årlige budsjett for fredsbevaring og budsjett for FNs sekretariat.
- Hvor mye hvert land skal betale i medlemskontingent til FN.
- Godkjenning av eventuelt nye medlemmer til FN, da i samarbeid med Sikkerhetsrådet.
- Valg av representanter til ulike FN-organer og organisasjoner og utnevning av ny generalsekretær, etter anbefaling fra Sikkerhetsrådet.
Hvordan jobber Generalforsamlingen?
Årlige sesjoner
Generalforsamlingen møtes på høsten, fra september til desember. Sesjonen starter vanligvis med en generaldebatt, som varer i 1-2 uker. Her holdes talene ofte av statsoverhoder eller andre høytstående medlemmer av landenes regjeringer. Temaet for generaldebatten er bestemt på forhånd, og møtene ledes av en president som er valgt for ett år.
Utover høsten har Generalforsamlingen vanligvis cirka 150 ulike saker på dagsorden. Etter generaldebatten behandles de fleste av disse i seks faste hovedkomitéer. Komiteene leverer så sine innstillinger og forslag til resolusjoner, som Generalforsamlingen tar opp i plenum på senhøsten.
Generalforsamlingens seks faste hovedkomitéer
1. komité: Nedrustning og internasjonal sikkerhet
Eksempel: Nedrustningsavtaler og bruk av alle typer våpen
2. komité: Utviklingsspørsmål
Eksempel: FNs tusenårsmål, nødhjelp, bærekraftig utvikling, klima og fattigdom
3. komité: Sosiale, kulturelle og menneskerettslige spørsmål
Eksempel: Likestilling, barns rettigheter, flyktninger, kriminalitet og narkotika
4. komité: Spesielle politiske saker
Eksempel : Fredsstyrker, palestinske flyktninger
5. komité: Budsjett og administrative saker
Eksempel : Penger til FN-apparatet og hvordan FN-sekretariatet skal jobbe
6. komité: Juridiske spørsmål
Eksempel: Terrorisme, folkerett og internasjonale rettsregler og domstoler
Spesialsesjoner
I tillegg til møteperioden på høsten kan Generalforsamlingen når som helst innkalle til spesialsesjoner. Slike møter kan bli avholdt etter oppfordring fra enten en majoritet av medlemslandene eller på grunn av en henvendelse fra Sikkerhetsrådet.
Spesialsesjoner har gjennom årene blitt avholdt om temaer innenfor fred og sikkerhet og som oppfølging av globale konferanser og handlingsplaner knyttet til menneskerettigheter, miljø, likestillingsspørsmål, levekår for barn, befolkning, etc. Til dags dato har Generalforsamlingen avholdt 31 slike spesialsesjoner.
Hvilken makt har Generalforsamlingen?
Et vedtak som gjøres av Generalforsamlingen kalles en resolusjon. Resolusjonene som vedtas i Generalforsamlingen er bare oppfordringer til medlemslandene om hva de bør gjøre, og er ikke rettslig bindende. Resolusjonene har likevel stor betydning fordi de representerer verdenssamfunnets stemme og dermed den offentlige, internasjonale mening.
Selv om Generalforsamlingen ikke kan pålegge medlemslandene noe, ser vi at over tid kan prinsipper og moralske normer vedtatt av Generalforsamlingen bli omgjort til konvensjoner og andre forpliktende avtaler mellom landene i FN, og på den måter få varig betydning i internasjonal rett.
Alminnelig flertall er vanligvis nok til å fatte vedtak i Generalforsamlingen, men i viktige spørsmål er det nødvendig med to tredels flertall. Dette gjelder for eksempel vedtak om fred og sikkerhet, godkjenning av årsbudsjettet for organisasjonen, godkjenning av nye FN-medlemmer, og valg av ikke-faste representanter i FNs sikkerhetsråd. Også endringer av FN-pakten krever to tredels flertall, samt støtte fra de faste medlemmene av Sikkerhetsrådet.
For å kunne opprettholde sin stemmerett i Generalforsamlingen må landene betale medlemskontingenten til FN i tide.
Språk
I en internasjonal samarbeidsorganisasjon som FN er det viktig å forstå hverandre. Men det er også viktig at flest mulig er trygg på at det de sier og skriver er det de nøyaktig mener. Derfor bruker FN seks offisielle språk som er likestilte. Det betyr at alle kan velge om de vil bruke russisk, kinesisk, spansk, fransk, engelsk eller arabisk.
Alle innlegg simultantolkes til disse språkene og alle papirer og dokumenter trykkes i seks versjoner. I spesielle tilfeller er det også mulig å snakke sitt eget språk, selv om det ikke er blant de seks. Da må det deles ut en egen oversettelse, eller skaffes en egen tolk, på forhånd.
Delegasjoner
Selv om hvert land bare har en stemme, består hvert lands delegasjon til Generalforsamlingen ofte av flere personer. Hvert land kan sende fem representanter, fem varapersoner og så mange rådgivere som landet ønsker til de ulike møtene.
Hvert lands delegasjon til FN ledes vanligvis av en diplomat som har tittelen ambassadør.