KRONIKK: Når barn føder barn

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det estimeres at to millioner jenter under 15 hvert år befinner seg i en av de mest sårbare situasjonene du kan tenke deg – å bli mor som barn. Det knyttes noe usikkerhet rundt det nøyaktige antallet, da jentene er så unge at de enda ikke regnes for å være i «reproduktiv alder», som er jenter og kvinner mellom 15 og 49 år.

Å bli mor som barn henger ofte sammen med avslutningen på en jentes formelle utdannelse. Hennes muligheter videre i livet snevres inn, og mange av disse jentene må forvente et liv i fattigdom, ekskludering og maktesløshet. De vil ofte få flere barn, få dem tidlig og ha svært begrensede ressurser til å investere i barnas ernæring, helse og utdannelse. Dermed har også barna deres en marginalisert fremtid i vente, med færre muligheter til å bryte ut av fattigdomssirkelen.

Men den negative spiralen starter allerede før jentene blir gravide. Graviditet i så ung alder rammer nemlig først og fremst unge jenter fra fattige familier på landsbygda, som har fått liten eller ingen skolegang. Dermed henger jentenes situasjon sammen med en rekke andre faktorer som må sees i sammenheng for å identifisere hvilke verktøy som kan beskytte dem mot et for tidlig voksenliv.

En trussel for både helse og utdanningsmuligheter

I utviklingsland fødes rundt 90 % av barn til unge jenter innenfor ekteskapet. Omtrent 12 millioner jenter blir gift hvert år før de fyller 18 år. De fleste jentene giftes bort mot egen vilje, og ofte til menn som er langt eldre enn dem selv. Uavhengig av hvor ung jenta er, forventes en graviditet som følge av ekteskapet.

Derfor er barneekteskap et svært viktig satsningsområde, også når det gjelder å beskytte helt unge jenter mot graviditet. En løsning på dette er å utfordre de sosiale normene rundt denne skadelige tradisjonen.

Det gjør man blant annet ved at lokale rollemodeller som helsepersonale og religiøse ledere forteller om risikoen ved barneekteskap, eller ved å oppfordre jenter til å fortsette sin skolegang gjennom f.eks. jentegrupper og mentorordninger. Man kan også hjelpe jenter som allerede er gift med å skape et nettverk utenfor hjemmet, slik at jentene ikke lar tradisjonen gå i arv til sine egne døtre.

Et brudd på menneskerettighetene

På samme måte som ekteskap ofte kommer før graviditet, sees kjønnslemlestelse i noen lokalsamfunn som en forutsetning for ekteskap. Man anslår at det finnes rundt 200 millioner jenter og kvinner som har gjennomgått omskjæring i dag, og at ca. fire millioner blir offer for omskjæring hvert år. Enorm innsats for å bekjempe kjønnslemlestelse har allerede ledet til avskaffelse av praksisen i tusenvis av lokalsamfunn, men befolkningsvekst i land hvor kjønnslemlestelse praktiseres vil gjøre at tallet økes ytterligere om ikke arbeidet intensiveres.

Også her snakker vi om en sosial norm som må utfordres. Foreldre ønsker det beste for sine døtre, og lar sine jenter omskjæres fordi det sikrer aksept fra lokalsamfunnet og gjør det mulig for jentene å bli gift og stifte familie. Men gjennom opplysning er det mulig å endre holdninger om hva som er best for en ung jente. Slik kan man også få lokalsamfunnet til å se verdien i at jenter går på skolen og dermed får flere muligheter i livet.

Tilgang til prevensjon

Å bli gravid som helt ung kan også være en konsekvens av utilstrekkelig kunnskap og manglende tilgang til prevensjon. Unge jenter og gutter i utviklingsland mottar sjeldent tilstrekkelig, alderstilpasset seksualundervisning.

Dermed har de ikke kunnskap om hvordan man blir gravid eller hvordan man kan beskytte seg mot uønsket graviditet. God seksualundervisning bygger også gjensidig respekt og forståelse for at man ikke skal la seg presse til sex – hverken av gruppepress eller av sin partner.

For å beskytte seg mot graviditet må unge ha tilgang til prevensjon. Dessverre er det nesten 13 millioner unge under 20 år i utviklingsland som ikke har denne tilgangen, av i alt 214 millioner kvinner som ikke ønsker å bli gravide. Unge opplever generelt flere barrierer når det gjelder tilgang til prevensjon enn voksne. Dette gjelder alt fra lovgivning til frykt for manglende anonymitet, eller simpelthen frykt for å oppsøke klinikker og bli møtt med fordømmelse.

Det er særlig utfordrende for ugifte å få adgang til prevensjon. Ca. 3% av 15-19-åringer i utviklingsland er seksuelt aktive utenfor ekteskap, selv om det her finnes store regionale forskjeller. De aller fleste seksuelt aktive unge er altså allerede gift, men for jenter som er gift med langt eldre menn kan det være vanskelig å forhandle om familieplanleggingsalternativer. Årsaken er det skjeve maktforholdet.

Når helt unge ikke har kunnskapen og muligheten til å beskytte seg mot uønsket graviditet, ender de i en situasjon som også er forbundet med høy risiko for deres helse. Fødselsrelatert død er faktisk den ledende årsaken til dødsfall blant jenter mellom 15 og 19 år på verdensbasis. Siden det er mer sannsynlig at jenter under 15 år ikke er fullt kroppslig utviklet sammenlignet med de over 15, har de enda større risiko for komplikasjoner eller dødsfall ved fødsel.

Utviklingen går i riktig retning

For å forebygge at helt unge jenter ikke presses inn i voksenlivet for tidlig og for å sikre deres menneskerettigheter, må man skape en holistisk tilgang til deres livssituasjon. Når vi i UNFPA, FNs Befolkningsfond jobber med å endre skadelige tradisjoner som barneekteskap og kjønnslemlestelse, tar vi utgangspunkt i sosiale normer og involverer lokale ledere og rollemodeller for å endre disse. Målet er å endre fortellingen om og holdningen til hva slags verdi en ung jente har og hvilke muligheter hun har foran seg i livet.

Det lykkes heldigvis veldig ofte, for så snart en jente får muligheten, vil hun vise hva hun har av potensiale. Antallet jenter som blir gift før de fyller 18 år har i løpet av de siste ti årene blitt redusert fra én av fire til én av fem på verdensbasis. 31,5 millioner mennesker bor i lokalsamfunn som har valgt å avskaffe omskjæring av jentene sine. Denne innsatsen understøttes av at skadelige tradisjoner ulovliggjøres i flere og flere land, noe som sender et sterkt signal til lokalsamfunnene.

På samme måte krever det også målrettet innsats for å sikre forbedret seksualundervisning og adgang til prevensjon for unge – og spesielt for de mest marginaliserte gruppene av unge, fattige på landsbygda som ikke går på skole. Det krever politisk prioritering av en tematikk som kan oppfattes som sensitiv.

Med politisk og økonomisk støtte fra Norge samarbeider vi i UNFPA med stater, organisasjoner og lokalsamfunn for å rette oppmerksomhet mot unge, og særlig unge jenter. Vi ser heldigvis at det lykkes å beskytte jentene mot et for tidlig voksenliv. En negativ spiral kan snus til en positiv når unge – spesielt jenter – får muligheten til å bli på skolen og vente med å gifte seg og få barn til de selv ønsker det.

Ved å investere i unge, investerer vi i fremtiden, og vi gir den voksne moren bedre forutsetninger for å bryte ut av fattigdomssirkelen og mer effektivt kunne investere i sine barn. Det kan gi positive ringvirkninger for hele samfunnet.