Arbeidskonferansen i Genève er i gang

Koronakrisens påvirkning på arbeidsliv verden over ble et viktig tema i den første bolken av arbeidskonferansen. Sosial beskyttelse og internasjonale bestemmelser for arbeidsstandarder ble vedtatt siste dag. Delegatene ble også enige om å vedta nødresolusjonen for Myanmar, ifølge ILO News.

Den siste bolken av arbeidskonferansen går av stabelen i november. Også den er tenkt gå digitalt.

Styret i ILO (Governing Body) består av representanter for regjeringene, arbeidstakerne og arbeidsgiverne i medlemslandene. Tradisjonelt har Norden hatt et medlem i hver av de tre gruppene. Etter valget som fant sted under årets arbeidskonferanse er det klart at det er Sverige som har plassen for regjeringene de kommende tre årene, Magnus Nordahl fra Island representerer arbeidstakerne, mens Henrik Munthe fra NHO ble valgt som arbeidsgiverrepresentant i styret

Her finner du alle dokumentene relatert til valget til ILOs styre

Delegater fra 181 land på arbeidskonferansen i Genève har blitt enige om en plan for gjenoppbyggingen etter covid-19-pandemien. Planen setter mennesket i sentrum og har som mål å unngå langvarige skader på økonomier og samfunn.

Strategien som ble lagt frem på arbeidskonferansen inkluderer tiltak for regjeringer, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Tiltakene skal styrke arbeiderenes rettigheter og støtte bærekraftig næringsliv. Det er også tiltak som vil drives av internasjonalt samarbeid og multilaterale organisasjoner, som ILO, for å sikre en menneskesentrert tilnæring i gjenoppbyggingen.

Å redusere ulikhet er et viktig mål i den nye planen.

— Vi må adressere ulikheten som har økt og utviklet seg i negativ retning gjennom denne krisen, ellers er risikoen stor for at de økonomiske og sosiale konsekvensene vil føre til langvarig skade, sa generaldirektør i ILO, Guy Ryder, ifølge ILO News.

USAs president Joe Biden sa at koronapandemien har lagt større press på familier og ført til større ulikhet. Lanserte en rekke løsninger for takle utfordringene.

— Nå må vi bevise at demokratiet kan levere. Det gjør vi ved å styrke arbeiderne, øke lønningene, stå opp for arbeidernes rettigheter og holde dårlige aktører ansvarlig når de utsetter borgerne sine for tvangsarbeid og barnearbeid, sa han.

President Biden understrekte at arbeidere må stå i sentrum i handelspolitikken og viktigheten av å bygge inkluderende økonomier.

Også Pave Frans talte på ILOs arbeidskonferanse og oppfordret verdens ledere til å ikke glemme de svakeste.

— Vi bør være spesielt oppmerksomme på faren ved å glemme de som faller utenfor nå når vi setter agendaen for fremtiden etter COVID-19. De risikerer å bli angrepet av et virus som er verre en korona, og det er egoistisk likegyldighet, sa Pave Frans.

Følg ILOs liveblogg for siste nytt fra ILOs arbeidskonferanse

Av de mest kontroversielle sakene som står på agendaen under ILO-konferansen, er arbeidet i CAS (Committee on Application of Standards). Der ser de på ulike lands etterlevelse av ILO-standardene.

Over to uker gjennomfører komiteen en internasjonal høring hvor anklager om standardbrudd i enkeltland belyses, og drøftes av partene og ILOs medlemsland. Sakene baseres på rapporter og anbefalinger fra uavhengige ILO-eksperter. Regjeringsrepresentanter fra landene som anklages for brudd deltar, sammen med arbeidslivsorganisasjoner, både fra det aktuelle landet og fra ulike medlemsland. Konklusjonene fra disse diskusjonene vedtas ved konferansens slutt (18-19. Juni).

Første land CAS tok opp var Hviterussland. Landet står på ILO-ekspertenes verstingliste over land som bryter ILO-konvensjonene. Det var brudd på Konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten (1950) som ble behandlet.

Liz Helgesen som er fagsjef for internasjonalt arbeid i Unio sitter i CAS under årets konferanse. Her kan dere lese hennes artikkel fra gjennomgangen av Hviterussland.

Det ble levert en gjennomgang av Hviterussland som Norge stilte seg bak, sammen med de andre nordiske landene.

Andre land som gjennomgås er:

• Etiopia for brudd på Konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten (1950). Det ble levert en gjennomgang av Etiopia som Norge stilte seg bak, sammen med de andre nordiske landene.
• Ghana for brudd på Konvensjon nr. 182 om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid (2000). Det ble levert en gjennomgang av Ghana, som Norge stilte seg bak, sammen med de andre nordiske landene.
• Irak for brudd på Konvensjon nr. 111 om diskriminering i sysselsetting og yrke (1960). Det ble levert en gjennomgang av Iraksom Norge stilte seg bak, sammen med de andre nordiske landene:
• Kazakhstan for brudd på Konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten (1950). Det ble levert en gjennomgang av Kazakshan som Norge stilte seg bak, sammen med de andre nordiske landene.
• Zimbabwe for brudd på Konvensjon nr.105 om avskaffelse av tvangsarbeid (1959)
• Colombia for brudd på Konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten (1950)

Et av hovedtemaene under årets arbeidskonferanse har vært veien videre for globalt arbeidsliv etter koronapandemien. Konferansen har nå foreslått en resolusjon som skisserer en menneskesentrert gjenoppbygging etter pandemien. Strategien nå må være inkluderende, bærekraftig og motstandsdyktig mot nye pandemier.

Det er koronaresponskomiteen "COVID Reponse Committee" som har jobbet med resolusjonen som skal vedtas på konferansens siste dag.

Forslaget til resolusjon kan leses her.

USAs president Joe Biden og pave Francis er blant verdenslederne som taler til ILOs World of Work Summit på arbeidskonferansen i morgen, ifølge ILO news. Toppmøtet varer fra 17.-19. juni. Presidenten i Sør-Korea Moon Jae-in, DR Kongos president Félix Antoine Tshisekedi Tshilombo og Portugals statsminister António Costa skal også holde innlegg. Alle innleggene blir digitale og kan følges digitalt via ILOs sider.

Toppmøtet har fokus på covid-19-krisen og verdens respons. Lederne skal også diskutere hvordan man kan bygge opp igjen internasjonalt arbeidsliv på en bedre måte.

Da LOs representant, Julie Lødrup, talte til konferansen i plenum 16. juni, tok hun utgangspunkt i behovet for å endre vårt økonomiske system i gjenreisningen etter pandemien. Det vi være nødvendig for å nå Bærekraftsmål 8 om anstendig arbeid. Hun viste til at krisen pandemien har skapt er dramatisk, men at den også har ført til viktige, positive endringer: flere organiserer seg, og flere vektlegger langsiktig utvikling framfor kortsiktig profitt.

Lødrup løftet fra to, helt nye lovendringer som gir håp. I Norge, vedtok Stortinget i forrige uke Åpenhetsloven. Den pålegger større selskaper å identifisere, hindre og gjenopprette mulige negative konsekvenser for menneskerettighetene, i sine verdikjeder. Fra Europa viste hun til en helt ny dom fra den europeiske menneskerettighetsdomstolen som slår fast at retten til å organisere seg trumfer økonomiske rettigheter.

I anledning den internasjonale dagen for hushjelper, lanserte ILO 15. juni en statusrapport. Det er nå 10 år siden ILO-konvensjon 189 om anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem, ble vedtatt. Rapporten viser at situasjonen for hushjelper har blitt dårligere.

— Krisen har vist at behovet for å formalisere jobber i private hjem er akutt. Hvis vi skal sikre anstendige arbeidsforhold, bør vi starte med å utvide virkeområdet for arbeiderlovgivning og sosiallovgivning, til å omfatte alle hushjelper, sa Guy Ryder, ILOs generaldirektør i forbindelse med lanseringen rapporten.

Selv om mange hushjelper har fått sterkere rettsvern, er det fortsatt skremmende mange som utsettes for uverdige arbeidsforhold. Det antas at minst 75 millioner mennesker i verden livnærer seg ved å utføre grunnleggende husarbeid i private hjem. Hver 25. kvinne i verden jobber som hushjelp. Hele 8 av 10 er uten noen formell arbeidskontrakt og har derfor heller ingen rettigheter og sosialt sikkerhetsnett.

Rapporten,«Making decent work a reality for domestic workers: Progress and prospects ten years after the adoption of the Domestic Workers Convention, 2011 (No. 189)”  viser at covid-19-pandemien har forverret arbeidsforhold, som allerede var ille fra før. Om lag halvparten av hushjelpene i verden befinner seg i Asia og Stillehavsregionen. En stor andel i Kina, mens 25% er på det amerikanske kontinentet. Hushjelper er, ifølge ILO, sterkere organisert enn tidligere og har bedre muligheter til å forsvare sine interesser.

Arbeidstakersiden har fremmet et forslag til en resolusjon på Myanmar. Resolusjonsforslaget krever at demokrati og fundamentale rettigheter i Myanmar gjenopprettes. Nå avventer konferansen innspill til resolusjonen, før den eventuelt vedtas på den avsluttende møtedagen. Les forslaget her

Røe Isaksen fortalte delegatene at selv om arbeidsledigheten i Norge fortsatt er høy, er Norge i ferd med å kunne åpne opp samfunnet igjen, og at dette etterhvert vil føre oss nærmere en ny normal.

— Det er essensielt at næringsliv og enkeltselskaper ikke bare overlever krisen, men at de får muligheten til å komme seg på beina, utvikle seg og blomstre, sa arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) da han talte til ILOs arbeidskonferanse 11. juni. Opptak av talen kan sees her.

Den norske arbeidsministeren fortsatte sitt innlegg med å rose trepartssamarbeidet og ILOs tilnærming til dette temaet.

— Dette (samarbeidet) har vært en hovedpilar i den norske responsen. Den viljen vi deler for å finne et felles grunnlag - og fornuftige og balanserte løsninger - har igjen vist seg å være uunnværlig for politikkutforming, sa statsråden.

En ny rapport fra FNs barnefond (UNICEF) og Den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen (ILO) advarer om at 9 millioner barn er i faresonen på grunn av koronapandemien. Les mer om saken her

I år markeres verdensdagen mot barnearbeid som en del av ILO-konferansen. ILO og UNICEF lanserer rapport og holder en interaktiv dialog rundt det internasjonale året for å få slutt på barnearbeid. Markeringen kan følges digitalt

ILO og UNICEF lanserte 10. juni en felles rapport med de nyeste estimatene på antall barnearbeidere i verden, og hvordan covid-19 har påvirket arbeidet mot barnearbeid.

Rapporten, "Child Labour: 2020 Global estimates, trends and the road forward", blir lansert på ILOs arbeidskonferanse. Der vil funnene bli diskutert i et panel med hvor Nobelprisvinner Kailash Satyarthi, ILOs og UNICEFs generaldirektører, FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), den internasjonale fagforeningsorganisasjonen (ITUC) og den internasjonale arbeidsgiverorganisasjonen (IOE).

ILO står sentralt i bekjempelsen av barnearbeid, og en enstemmig generalforsamling i FN har vedtatt å utpeke 2021 som det internasjonale året for å få slutt på barnearbeid.

Den globale alliansen 8.7, som viser til bærekraftsmål 8.7, og ILO samarbeider om kampanjen endchildlabour2021.

Verdensdagen mot barnearbeid vil i tillegg bli markert med en aksjonsuke med en rekke nasjonale, regionale og globale tiltak og arrangementer.

Her kan du følge 13 år gamle MinMin fra Myanmar på jobb. De siste to årene har jobben hans vært å lete etter små biter av jade i avfallet fra gruvene.

Her finner du ILOs portal om barnearbeid

Generaldirektør i ILO, Guy Ryder, holdt sin åpningstale til delegatene 7. juni.

I talen sin fortalte Ryder om de enorme konsekvensene covid-19-krisen har fått for internasjonalt arbeidsliv. Ifølge Ryder, var arbeidslivet for dårlig forberedt på krisen:

— Har det i det hele tatt vært et tidspunkt i ILOs historie der ansvaret til denne konferansen har vært tyngre, eller forventningene større? På dette tidspunktet i den pandemi-utløste krisen i arbeidslivet, bærer mennesker over hele verden håp om at gjenoppbyggingen vil føre til en mer motstandsdyktig, bærekraftig, rettferdig og bedre fremtid, sa Ryder i åpningstalen.

• Tilsvarende 255 millioner fulltidsjobber gikk tapt i 2020.
• Arbeidsinntektene globalt sank med tilsvarende 3,7 trillioner amerikanske dollar.
• Flere millioner bedrifter kan gå tapt, trusselen er særlig stor for små og mellomstore selskaper.
• Ulikheten øker, de mest sårbare og minst priviligerte ble rammet hardest - unge, kvinner, de i uformell sektor og flyktninger.