Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 28. oktober 2024
Fra skauen til havdypet, via de store slettene og våtmarkene – hvordan kan vi beskytte naturen og de dyrebare økosystemene som er truet i dag?
For å ta tak i denne globale utfordringen er de 196 medlemslandene i FNs konvensjon om biologisk mangfold (CBD) plass i Cali, Colombia, på naturtoppmøtet COP16, som holdes fra 21. oktober til 1. november.
Der skal de forsøke å beskytte det som fortsatt kan beskyttes.
Norge spiller en viktig rolle under dette toppmøtet. Colombias miljøminister har bedt klima- og miljøminister Tore. O. Sandvik om å lede forhandlingene om finansiering av naturavtalen. Dette betyr at Norge skal hjelpe Colombia med å bringe forhandlingene i havn. Og denne uken begynner høynivåsegmentet av COP16, der det norske innlegget, holdt av klima- og miljøministeren, vil være det 18. i rekken, trolig på 29. oktober.
Naturmangfold er avgjørende for alles fremtid, siden vi henter (nesten) alt vi spiser, drikker og konsumerer fra naturen. Dette betyr at naturmangfold – også kjent som biologisk mangfold – er ett av de mest avgjørende begrepene for å forstå balansen i livet på jorden.
En spørreundersøkelse fra 2020 viser en tydelig endring i norske innbyggeres holdninger til naturmangfold mellom 2014 og 2020, og at flere i Norge har mye bedre kjennskap til begrepet «naturmangfold» enn de som bor i EU-land (bortsett fra Sverige).
Samtidig er FN kjent for en rekke forkortelser og begrep som kanskje ikke er åpenbare for alle. Så, selv om du ikke kan snakke med orangutanger og dyreplankton (enda), er det derfor verdt å lese seg opp på vokabularet og hva som blir sagt i diskusjonene på COP16.
Land med «mega-mangfold»
Noen land i verden er rikere på naturmangfold enn andre. Begrepet «megadiverse countries», eller land med «mega-mangfold» ble utviklet i 1988 av Russell Alan Mittermeier som er en amerikansk biolog, antropolog, kjent for sitt omfattende arbeid med bevaring av naturmangfold, spesielt innen primater og tropiske skogsområder.
Dette «mega»-begrepet bruker man om de få landene i verden som er hjemsted for to tredjedeler av alt liv på jorden (fauna, flora og mikroorganismer), takket være sine rike økosystemer (skoger, elver, fjell, korallrev, elvemunninger osv.) og et stort antall endemiske arter.
Colombia, derimot, som er vertskap for COP16, er hjemsted for nesten 10 prosent av verdens naturmangfold, ifølge landets oppføring på nettstedet til Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD, og er dette forkortelsen til konvensjonen ikke Cannabidiol). CBD er da også navnet på sekretariatet som fører tilsyn med naturtoppmøtene.
Årets vertsland er en perfekt illustrasjon på utfordringene knyttet til å beskytte denne rikdommen. I en bok som ble utgitt i 1997, listet Mittermeier opp 17 land til sammen (og nei, Norge er ikke ett av disse) som er land med «mega-mangfold». Sju på det amerikanske kontinentet (Brasil, Colombia, Ecuador, Mexico, Peru, Venezuela og USA), tre i Afrika (Sør-Afrika, Madagaskar og DR Kongo), fem i Asia (Kina, India, Filippinene, Malaysia og Indonesia) og to i Oseania (Australia og Papua Ny-Guinea). En håndfull andre land, som Frankrike (kun på grunn av territorier i andre deler av verden), nevnes også av og til som et land med «mega-mangfold».
De 23 målene i naturavtalen (KMGBF)
Naturtoppmøtet COP16 er det første toppmøtet etter veikartet for å beskytte naturen ble vedtatt på den siste dagen av FNs naturtoppmøte COP15, mandag 19. desember 2022. Dette kaller vi for naturavtalen. Per i dag har 196 land sluttet seg til avtalen. USA er det eneste landet i FN som ikke er med.
Denne avtalen heter «Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework» på engelsk og er kjent under akronymet GBF eller KMGBF, med referanse til de to byene (Kunming i Kina og Montreal i Canada) som var vertskap for COP15. Denne ambisiøse teksten lister opp fire hovedmål for 2050 og, fremfor alt, 23 mål som skal oppnås innen 2030.
Målet er å beskytte 30 prosent av verdens land- og havområder og gjenopprette 30 prosent av de ødelagte økosystemene – som vi kaller for «30x30-ambisjonen». Land har også blitt enige om å halvere bruken av plantevernmidler og forvalte ville arter på en bærekraftig måte til fordel for lokalbefolkningen.
Andre utfordringer er blant annet å forbedre tilgangen til grønne områder i byer og å mobilisere 200 milliarder dollar i året til naturen.
De nasjonale målene (NBSAP)
Mens naturavtalen (KMGBF) og dens 23 mål fastsetter «hva» som er verdenssamfunnets ambisjoner for naturmangfold, svarer NBSAP-ene på spørsmålet om «hvordan». Dette «grusomme» akronymet står for «nasjonale strategier og handlingsplaner for naturmangfold», som skal utarbeides av hvert av de 196 landene som har undertegnet avtalen.
Mange land sliter med å møte forpliktelsene som ble vedtatt på COP15. Ved åpningen av COP16 hadde sekretariatet bare mottatt et trettitalls (eller mindre enn 20 prosent) oppdaterte NBSAP-er som var i tråd med ambisjonene fra 2022. Sverige, Finland og Tyskland var blant landene som ikke hadde kommet i mål. Årsaken til forsinkelsene er sannsynligvis problemets kompleksitet. Men man forventer å motta flere i løpet av toppmøtet.
Norge offentliggjorde nylig sin naturhandlingsplan i forkant av COP16, men denne handlingsplanen har blitt kritisert av miljøvernere siden den ikke setter forpliktelser i tråd med rammeverket, og med mål som ikke er i tråd med ambisjonen. Sånn kan det jo gå.
CBD-sekretariatet er klar over at mange land har vanskeligheter med å utvikle en detaljert strategi på så kort tid, og har derfor oppfordret dem til å sende inn «nasjonale mål» i mellomtiden. Disse dokumentene inneholder målene som hver regjering har satt seg, uten å spesifisere hvordan de har tenkt å oppnå dem i praksis. Dette første skrittet er ment å forplikte så mange land som mulig, selv naturavtalen fra Kunming-Montreal, i likhet med klimaavtalen fra Paris, ikke er juridisk bindende.
Det globale fondet for naturmangfold (GBFF)
For å gjennomføre de nasjonale NBSAP-strategiene og handlingsplanene skal partene i henhold til delmål 19 i naturavtalen, mobilisere «minst 200 milliarder dollar per år innen 2030» fra alle kilder til et nytt fond. Det globale fondet for naturmangfold (GBFF), som er opprettet for dette formålet, har mottatt de første bidragene fra Canada, Tyskland og Storbritannia. Siden den tid har Spania, Luxembourg, Japan og New Zealand også bidratt.
Men mer enn ett år etter opprettelsen av dette fondet har landene i nord og sør ikke klart å bli enige om et sentralt spørsmål: Hvem skal forvalte fondet? For øyeblikket er det Den globale miljøfasiliteten, CBDs «finansgren», som administrerer dette fondet. Men landene i sør, som logisk nok vil være de viktigste mottakerne av det nye fondet, mener at dette organet ikke er i stand til å utføre oppgaven på en god måte, og frykter at midlene vil fortsette å glippe mellom fingrene på dem. De krever derfor at det opprettes et nytt, uavhengig organ, stikk i strid med det landene i det globale nord vil ha. Igjen, sånn kan det jo gå.
Skadelige subsidier
Landene på den sørlige halvkule, og særlig de tropiske landene, er hjemsted for de fleste artene her i verden. Men, disse landene har også minst ressurser til å beskytte økosystemene, hvis ressurser i stor grad kommer land i nord, som Norge, til gode. For å sikre rettferdighet oppfordrer naturavtaleteksten regjeringene til å oppmuntre de økonomiske aktørene til å «oppføre seg dydig» ved å avskaffe 500 millioner dollar i subsidier til de sektorene som er mest skadelige for miljøet, og som forårsaker avskoging, overfiske, krypskyting, forurensning og så videre, innen 2030.
Ifølge en rapport som ble publisert i september av organisasjonen Earth Track vil miljøskadelige subsidier utgjøre minst 2 600 milliarder dollar innen 2024 (tilsvarende 2,5 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt. BNP). Dette er rundt 800 milliarder dollar mer enn for to år siden, eller rundt 570 milliarder dollar mer, inflasjonen ikke medregnet, ifølge rapporten.
Digital sekvenseringsinformasjon (DSI)
Naturmangfold finner man overalt, til og med i kosmetikken og medisinene vi bruker hver dag. I erkjennelsen av at selskaper i industrilandene tok mesteparten av disse naturressursene fra land i det globale sør, ble et rammeverk etablert i Nagoya-protokollen fra 2012, der parter kan undertegne en avtale med mål om å gjøre det mulig for leverandørlandene også å dra nytte av fruktene av deres naturrikdommer. Men. digitaliseringen av denne genetiske informasjonen har i stor grad sviktet, ifølge Instituttet for bærekraftig utvikling og internasjonale relasjoner (IDDRI).
Disse milliardene med digitaliserte genetiske sekvenser (også kjent som DSI, eller Digital Sequence Information), vil derfor fortsette å være gjenstand for mye diskusjon, og landene ser på det som en ekstra måte å skaffe finansiering på.
I Cali er det mulig å komme til enighet om å etablere «en global mekanisme for fordeling» av fordelene ved bruk av DSI. Men mange spørsmål gjenstår: Hvilke selskaper vil bidra? Vil de gjøre det frivillig eller obligatorisk? Hvordan skal pengene fordeles?
«Naturmangfold-kreditt»
Naturavtalen oppfordrer regjeringer til å «fremme (...) betaling for økosystemtjenester, grønne obligasjoner, kreditt for naturmangfold og kompensasjon».
Målet er å belønne dem som tar vare på økosystemene, for eksempel bønder som driver med bærekraftig forvaltning, gjennom et system med «kreditter for naturmangfold» (eller «naturkreditter»), inspirert av «karbonkreditter».
Den internasjonale rådgivende komiteen for «naturmangfold-kreditt», som ledes av Frankrike og Storbritannia, håper å skape nasjonale utvekslinger i pionerland.
Så nå har du litt mer informasjon om hva som skjer på COP16 og hva slags begrep og utrykk man bruker i denne sammenhengen.
Det viktigste er jo ikke å pugge gloser, men å støtte og sikre handling – inkludert finansiering – også fra Norge. Planeten har, bokstavelig talt, ingen tid å miste.
Lær mer
Fem ting du bør følge under naturtoppmøtet COP16
Klima- og miljøministeren reiser til naturtoppmøtet
Norge skal lede forhandlinger om finansiering under naturtoppmøtet i Colombia
Om FNs konvensjon om biologisk mangfold
Bærekraftig bruk og bevaring av natur: Norsk handlingsplan for naturmangfold
Norsk rapport og subsidier som er skadelige for naturmangfold