Det 16. partsmøtet (COP16) under FNs konvensjon for biologisk mangfold – også kalt naturtoppmøtet – finner sted i Cali, Colombia, fra 21. oktober til 1. november 2024.

COP16 vil samle deltakere fra over 190 land, og der regjeringer, observatørorganisasjoner, urfolkssamfunn, næringsliv, ungdomsgrupper, sivilsamfunn, akademia og allmennheten vil komme sammen.

Dette partsmøtet blir det første COP-møtet om naturmangfold etter at naturavtalen (eller det globale rammeverket for biologisk mangfold) ble vedtatt i 2022. Under COP16 vil regjeringene gjennomgå fremdriften i implementeringen av denne avtalen – samt i hvilken grad de nasjonale strategiene og handlingsplanene er i tråd med avtalen.

På COP16 skal regjeringene forhandle videre om rammeverket for overvåking, fremme ressursmobilisering (særlig hvordan implementeringen skal finansieres) og ferdigstille den multilaterale mekanismen for rettferdig og likeverdig tilgang til og deling av fordeler (ABS) fra bruken av digital sekvensinformasjon om genetiske ressurser.

COP16 er verdens beste sjanse til å forplikte seg til meningsfulle tiltak for å nå naturavtalens mål om å stanse og reversere naturtapet innen 2030. Vedtaket av avtalen ble kalt «naturens Paris-øyeblikk», og markerte et vendepunkt. Men, hvor er vi nå to år senere, og hva vil være mest vanskelig under naturtoppmøtet? FN-sambandet forklarer.

1. Fremdrift av naturavtalen under lupen

Under COP15 i desember 2022 vedtok verdens land en ambisiøs global avtale om natur- og biologisk mangfold. Målet med denne avtalen er å sikre at minst 30 prosent av jordens land- og havområder er beskyttet innen 2030, kjent som «30x30»-målet.

Under COP16 vil implementeringen av denne avtalen stå sentralt. Landene skal rapportere om sine fremskritt og forhandle videre om hvordan de kan samarbeide for å nå målene.

Hva er utfordringen?

Det er vanskelig å overvurdere hvor viktig dette øyeblikket er. To år etter naturavtalen ble vedtatt har fremdrift gått tregt, noe som betyr at innsatsen på COP16 må økes. Planetary Health Check viser at seks av ni planetariske grenser allerede er overtrådt (fra karbondioksidnivået i atmosfæren til endringer i bruken av land og vann), og at en syvende grense er i ferd med å bli overtrådt. Hvis vi ikke klarer å stanse nedgangen i naturen, som er grunnlaget for samfunnene og økonomiene våre, konsekvensene være katastrofale. Ukontrollert tap av natur vil medføre større risiko og kostnader, og vil overgå de allerede enorme konsekvensene av nylige kriser, som finanskrisen i 2008 eller covid-19-pandemien.

Norge offentliggjorde nylig sin naturhandlingsplan i forkant av COP16, men denne handlingsplanen har blitt kritisert av miljøvernere siden den ikke setter forpliktelser i tråd med rammeverket, og med mål som ikke er i tråd med «30x30-ambisjonen». Denne handlingsplanen vil bli presentert på COP16.

Nå må myndigheter, lokalsamfunn, næringsliv og andre aktører på banen og trappe opp innsatsen radikalt, og sette på plass samarbeid på nye måter – for raskt å bygge videre på de beskjedne, men oppmuntrende fremskrittene som er gjort så langt.

2. Hvem er villige til å bidra med finansiering?

Et av de mest sentrale spørsmålene under COP16 blir hvordan rikere land kan bidra landene som sliter mest med å beskytte sine økosystemer. Land med høyt naturmangfold, som mange land i Sør-Amerika, Afrika og Asia, har begrensede ressurser til å sette på plass nødvendige tiltak, og det er behov for økonomisk støtte fra rikere nasjoner for å kunne gjennomføre tiltakene fra naturavtalen.

Hva er utfordringen?

Rikere land har tidligere blitt kritisert for å ikke levere tilstrekkelig finansiering til land i sør for å beskytte naturen. Diskusjonene vil dreie seg om hvor stor den økonomiske støtten bør være, og hvilke mekanismer som skal sikre at midlene kommer frem. Uenighet rundt ansvar og forpliktelser kan skape spenninger. Norge vil jobbe for å sikre at finansieringen av naturbevaring er bærekraftig og rettferdig.

3. Hva gjør vi med havområder og beskyttelse av marine økosystemer?

Et av de store temaene på COP16 vil være beskyttelsen av havområder. Havet dekker over 70 prosent av jordens overflate, men bare en liten andel er effektivt beskyttet. Mange land, inkludert Norge, vil presse på for å øke innsatsen for å bevare marine økosystemer, som er kritiske for klimaet, matforsyningen og økonomisk bærekraft.

Hva er utfordringen? 

Mens det er enighet om at beskyttelse av havområder er nødvendig, er det stor uenighet om akkurat hvordan dette skal gjøres. Diskusjoner om fiskerirettigheter, økonomisk utbytte fra havressurser og maritim suverenitet vil kunne skape spenninger mellom land som har sterke økonomiske interesser i havet.

4. Er det mulig med en rettferdig fordeling av (genetiske) goder?

På COP16 er det viktig å styrke implementeringen av rammeverk for tilgang og fordeling av goder (ABS) for å sikre en rettferdig og rimelig fordeling av fordelene ved genetiske ressurser. Partene må ta tak i hull og utfordringer som har hindret fremgang, særlig for land i det globale sør og urfolkssamfunn. Dette innebærer blant annet å styrke kapasitet, sikre åpenhet og fremme internasjonalt samarbeid for å sikre at fordelene deles på en måte som støtter både bevaring av naturmangfold og velferden til dem som beskytter disse ressursene.

Hva er utfordringen? 

I Cali vil partene ha som mål å sette til verks den multilaterale mekanismen for rettferdig fordeling av fordelene fra digital sekvensinformasjon om genetiske ressurser, inkludert et globalt fond for å samle inn og utbetale tilhørende inntekter.

5. Natur + menneskerettigheter = sant

Tiltak som beskytter natur også ivaretar menneskerettighetene til urfolk og lokale samfunn, som ofte er de fremste forvalterne av mangfold i naturen, vil være et viktig tema under COP16. Urfolk har uvurderlig kunnskap og erfaring med å beskytte naturen og forvalte det biologiske mangfoldet i sine forfedres territorier. Det er viktig å respektere deres rettigheter og anvende deres visdom på alle beslutningsnivåer der deres livsgrunnlag og landområder er i fare, fra lokale møter til nasjonale biodiversitetsplaner og internasjonale fora.

Hva er utfordringen? 

COP16 skal diskutere framtiden for en arbeidsgruppe for paragraf 8 j, også kjent som «urfolksparagrafen» i konvensjonen. Det skal bestemmes om gruppen forblir en «ad hoc» arbeidsgruppe, eller om den omdannes til et fast, rådgivende organ for konvensjonen. Det skal også diskuteres hva arbeidsprogrammet for denne gruppen skal være fremover, for å sikre at statene som har undertegnet konvensjonen etterlever paragraf 8j om å respektere, bevare og opprettholde kunnskap og praksis som urfolk og lokalsamfunn har som er relevant for forvaltning av naturmangfold. Norge har sagt at de vil fremheve viktigheten av å inkludere urfolks rettigheter i alle forhandlinger, der strategien er å skape balanse mellom bevaring og sosial rettferdighet.

Lær mer

Om COP16 på FNs sider

COP15: Ny naturavtale nådd

Om naturmangfold

Om FNs naturavtale

Om FNs konvensjon om biologisk mangfold

Bærekraftig bruk og bevaring av natur: Norsk handlingsplan for naturmangfold