COP29: FN-sambandets guide til klimatoppmøtet

FNs klimatoppmøter (eller COPer) finner sted hvert år, og de er verdens eneste multilaterale beslutningsforum om klimaendringer – med nesten fullstendig medlemskap av alle verdens land.

Kort fortalt: Det er på COP at verden kommer sammen for å bli enige om måter å møte klimakrisen på, for eksempel å begrense den globale temperaturstigningen til 1,5 grader, hjelpe sårbare samfunn med å tilpasse seg til effektene av klimaendringer, og oppnå netto-null utslipp innen 2050.

Dette klimatoppmøtet, det 29. i rekken (derfor heter det «COP29») finner sted i Baku, Aserbajdsjan, mellom 11. og 22. november. Her vil alle 198 landene som har signert FNs klimakonvensjon være til stede. I tillegg vil bedriftsledere, unge mennesker, klimaforskere, urfolk, journalister og diverse andre eksperter og aktører også spille viktige roller. Klimatoppmøtet i år ser an til å bli det som mange kaller for «finansierings-COPen».

FN-sambandet gir deg alt du trenger for å navigere #COP29, dag for dag.

1. Hva handler COP29 om?

— COP29 må være en forpliktende COP som leverer konkrete resultater for å omsette løftene fra fjorårets historiske konsensus i De forente arabiske emirater til resultater i den virkelige verden og i realøkonomien.

Å sikre et nytt mål for klimafinansiering, sørge for at alle land har midler til å iverksette mye sterkere klimatiltak, redusere klimagassutslippene og bygge robuste samfunn er blant de viktigste prioriteringene under COP29.

Årets toppmøte vil i stor grad handle om klimafinansiering, og det omdiskuterte nye kollektivt kvantifiserte målet om klimafinansiering (NCQG). Samtidig vil mange diskusjoner også ta for seg:

• Operasjonalisering av artikkel 6 i Parisavtalen som omhandler minskning av klimagassutslipp gjennom karbonmarkeder
• Og etter noen «seire» på COP28 i Dubai i fjor – blant annet den offisielle lanseringen av et nytt tap- og skadefond for klimaofre – er land i det globale sør ivrige etter at tidligere forpliktelser skal innfris og forbedres. Dette betyr at videreutviklingen av tap- og skadefondet, og hvorvidt fondet skal ha mulighet til å motta finansiering fra privat sektor vil være i søkelyset.
• Prioritering av hardføre tiltak og strategier mot klimaendringer med fokus på finansielle og teknologiske muligheter.

Kikkerten vil også rettes mot den neste runden med nasjonale klimaplaner, eller «NDC-er», som landene nå er i ferd med å utvikle før fristen i 2025, og på å sikre at disse dristige, gjennomførbare og «investerbare» strategiene og målene omfatter hele økonomien, fokuserer på overgangen bort fra fossilt brensel og holder verden på sporet mot 1,5 graders oppvarming.

2. Hvilken rolle spiller Norge i år?

Norge får en viktig rolle under COP29. Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik skal lede forhandlingene om utslippsreduksjoner sammen med Sør-Afrikas miljøminister Dion George. Dette gir Norge en sentral posisjon i arbeidet med å påvirke globale klimamål. Den norske delegasjonen ledes av klima- og miljøministeren, og han vil være på plass i Baku fra lørdag 16. til fredag 22. november.

— Vi må styrke verdens klimaambisjoner og gjennomføre målene vi er blitt enige om, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik i en pressemelding. Før Parisavtalen ble vedtatt styrte verden mot en global oppvarming på nær 4 grader. Basert på de siste analysene fra FNs miljøprogram styrer vi i dag mot 2,6 grader. Det viser at Parisavtalen virker, men det gjenstår fortsatt mye arbeid om vi skal nå målet om 1,5 grader, understreker klima- og miljøministeren.

Den norske delegasjonen inkluderer også utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim, som vil være til stede fra torsdag 14. november til søndag 17. november. Hun vil rette kikkerten mot klimafinansiering og matsikkerhet. Dette melder regjeringen in en pressemelding. Utviklingsministeren vil delta på arrangementer særlig knyttet til matsikkerhet og klimatilpasning. Hun skal blant annet delta på et møte i «Alliance of Champions» for omforming av matsystemer, som Norge leder sammen med Brasil og Sierra Leone.

— Årets klimatoppmøte blir en viktig arena for å styrke verdens klimainnsats, og jeg gleder meg til å delta sammen med klima- og miljøministeren på vegne av Norge, sa utviklingsministeren. Dette er vår mulighet til å sende et tydelig budskap om at arbeidet vårt med klima og matsikkerhet er knyttet tett sammen. Skal vi sikre fremtidens matforsyning, så må vi styrke internasjonalt klimasamarbeid. Dette er viktigere enn noensinne, sa Tvinnereim.

Utenriksminister Espen Barth Eide skulle opprinnelig delta på klimatoppmøtet i statsministerens sted. Det var ikke mulig å delta i statsministerens sted, og utenriksministeren har derfor avlyst sin reise. Dette melder regjeringen in en pressemelding.

— Norges stemme i klimaforhandlingene er sterkere enn størrelsen på landet vårt skulle tilsi, mener Marianne Karlsen, som er utredningsleder i Klima- og miljødepartementet og nestleder i det norske forhandlingsteamet, ifølge Panorama nyheter.

Så hva er Norges hovedbudskap i år?

— Norges budskap er at vi må øke innsatsen for å kutte utslipp, i tråd med det vi ble enige om i fjor og basert på vitenskapen, sa Sandvik. Klimatoppmøtet bør gi en klar beskjed om at landenes nye utslippsmål må være ambisiøse, gjøre at vi kommer lengre enn vi har fått til hittil, og være i tråd med 1,5 gradersmålet, understreker Klima- og miljøministeren.

Norge arbeider for at klimaendringene må bekjempes uten å true matproduksjonen og for å styrke klimafinansiering rettet mot matproduksjon innen både klimatilpasning og utslippsreduksjoner.

Overordnede posisjon og norske hovedlinjer for COP29 kan du lese her: Norske hovedlinjer og posisjoner til COP 29

3. Hvem bør vi følge med på?

Presidenter og statsministre pleier å delta på disse konferansene for å gi «drahjelp» til forhandlingene. Selv om rundt 106 presidenter og statsministre vil stille over de neste ukene, vil lederne for noen av de største økonomiene og de største utslippskildene «glimre med sitt fravær». USAs president Joe Biden, Kinas leder Xi Jinping og Frankrikes president Emmanuel Macron vil ikke være til stede, og det vil ikke EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, Tysklands Olaf Schulz og Indias Narendra Modi være heller. Det er nok flere grunner til at mange holder seg hjemme (eller unna COP29, da), men dette vil trolig ikke bidra til at konferansen får en «pangstart». De lederne som deltar (som for eksempel lederne fra Brasil, Finland, Irland, Japan, Kenya, Russland, Ukraina og Storbritannia, for å nevne noen) vil også ha mange andre saker å tenke på, blant annet to dyre og vanskelige kriger i Midtøsten og Ukraina, og globale økonomiske problemer. Den foreløpige talerlisten finner du på UNFCCCs sider.

Men, hva vil de forskjellige landene og gruppene fokusere på?

USA – verdens nest største utslippsland i dag, og det største historiske utslippslandet – kommer til COP29 etter et valg som vil gi Donald Trump makten igjen i 2025. Amerikanske forhandlere fra den avtroppende Biden-administrasjonen, ledet av seniorrådgiver John Podesta i Det hvite hus, vil representere landet på COP29. Men Trumps seier har minsket sjansen for en sterk avtale om et nytt globalt finansieringsmål, eller en avtale om å øke antallet land som skal bidra. Trump har lovet å trekke seg ut av Parisavtalen, og har stemplet innsatsen for å fremme grønn energi som «svindel».

Selv om Kina er verdens nest største økonomi etter USA, er landet fortsatt sett på som et «utviklingsland» i FNs klimaforhandlinger som startet på 1990-tallet. Derfor mener Kina at USA og andre industrialiserte land bør gå først og raskest frem med klimatiltak. Beijing avviser også krav om at landet skal bidra til klimafinansiering for land i det globale sør. Kina vil sende en ny klimadiplomat til COP29. Liu Zhenmin, en tidligere viseutenriksminister, har erstattet den mangeårige klimautsendingen Xie Zhenhua, som har gått av med pensjon.

EU, som består av 27 land, har ennå ikke kommet med sin posisjon på noen av de mest splittende spørsmålene på COP29, og har ennå ikke sagt hvor stort det nye målet for klimafinansiering skal være, eller hvor mye som skal komme direkte fra nasjonale budsjetter i motsetning til multilaterale låneinstitusjoner eller private investeringer. EU har imidlertid krevd at Kina og andre raskt utviklende økonomier skal bidra. EU og medlemslandene har bidratt med mest global klimafinansiering hittil, og har mer enn doblet sitt tilbud i løpet av det siste tiåret. I 2023 bidro EU og medlemslandene med 28,6 milliarder euro (30,8 milliarder i dollar) i klimafinansiering fra offentlige kilder.

Storbritannias Labour-regjering, som ble valgt i juli, planlegger å understreke sitt klimaengasjement på COP29, etter at energiminister Ed Miliband beskrev Storbritannia som «tilbake i klimalederskapsposisjon». Landet, som var vertskap for COP26-toppmøtet i Glasgow i 2021, har lovet å legge frem sitt neste sett med løfter om utslippskutt for 2035 på toppmøtet i Baku, tre måneder før det skal avholdes i februar. Storbritannia har også bedt om et ambisiøst finansieringsmål, men det er uklart hvor mye landet kan bidra med fra sitt gjeldstyngede budsjett.

Afrikanske land, som utgjør den største gruppen og mange av verdens mest klimautsatte land, vil presse på for mer klimafinansiering og for å få Parisavtalens artikkel 6 om regler for karbonmarkedet til å tre i kraft tidlig neste år. De er fortsatt bekymret over at tap- og skadefondet står «på stedet hvil» etter årets oversvømmelser i Øst-Afrika og dødelige hetebølger i Sahel. Afrikanske land planlegger å utfordre en beslutning om å plassere fondets tekniske bistandsorgan i Genève, og protesterer mot at en av de dyreste byene i verden ble valgt fremfor anbefalinger om Nairobi. Fondets hovedkvarter vil ligge på Filippinene, men det tekniske bistandsorganet som gir støtte til land som står overfor skader som følge av klimadrevne naturkatastrofer, vil ligge i Sveits.

Alliansen av små øystater er en mektig gruppe av land som er uforholdsmessig hardt rammet av klimapåvirkningene, særlig havnivåstigning, og setter søkelys på å sikre billioner av dollar i klimafinansiering og fremme global innsats for å fase ut bruken av fossilt brensel. De vil, igjen, spill en viktig rolle under dette COP-møtet.

Gruppen av «minst utviklede land» består av 45 nasjoner som også er svært sårbare for klimaendringene, men som har bidratt lite til dem. De ber om betydelig finansiering fra industrilandene, fortrinnsvis i form av bistand. De ønsker også at mer penger skal strømme inn i tap- og skadefondet.

Og så har vi vertslandene for COP28, COP29 og COP30. Disse landene, som kaller seg selv for «troikaen», sa i fjor at de samarbeidet for å sikre kontinuitet i organiseringen av de årlige klimaforhandlingene i FN.

Men, alle tre land har økonomier som er avhengige av fossilt brensel. De forente arabiske emirater (COP28) og Brasil (COP30) er blant verdens ti største oljeprodusenter, og Aserbajdsjan (COP29) er en forkjemper for sin egen naturgassindustri.

Aserbajdsjan, som er vertskap for møtet, er også under sterkt søkelys på menneskerettighetssituasjonen i landet, i tillegg til beskyldninger om at de bruker møtet til å inngå avtaler om fossilt brensel.

4. Hvordan jobber de forskjellige beslutningsorganene?

Konferansen omfatter de årlige møtene i de tre beslutningsorganene under FNs klimakonvensjon, Parisavtalen og Kyotoprotokollen. I disse organene diskuterer og bestemmer delegater fra alle medlemsland en lang rekke klimarelaterte agendapunkter.

Den 29. sesjonen til Partskonferansen (COP29): Dette er Klimakonvensjonens øverste beslutningsorgan, der representanter fra nesten alle verdens land diskuterer globale klimamål og tiltak for å nå dem. COP29 vil særlig sette søkelys på å styrke landenes klimaforpliktelser for å oppfylle Parisavtalen.

Den 6. sesjonen for partsmøtet under Parisavtalen (CMA6): CMA er det sentrale beslutningsorganet for Parisavtalen, og vil under COP29 fokusere på å ferdigstille det første forsterkede transparensrammeverket (ETF) i Parisavtalen. Dette handler om hvordan land kan gi bedre og mer enhetlig informasjon og rapporter om klimagassutslipp og tiltak for å minske disse utslippene. I tillegg vil det her tas sikte på å øke det tidligere finansieringsløfte på 100 milliarder gjennom det nye kollektive kvantifiserte målet (NCQG). Dette nye målet har til hensikt å etablere et globalt finansieringsmål for klimahandling, spesielt for å støtte land i det globale sør i deres omstilling.

Den 19. sesjonen i Kyotoprotokollens partsmøte (CMP19): CMP vil fokusere på fortsettelsen av arbeidet under Kyotoprotokollen – et tillegg til Klimakonvensjonen – som inneholder konkrete tall og tidsfrister for kutt i klimagassutslipp for industriland. Den var den første forpliktende klimaavtalen. CMP19 vil også se på hvordan de eldre forpliktelsene for reduksjon av klimagassutslipp kan støtte Parisavtalens nyere mål.

Underorganene for gjennomføring (SBI) og for vitenskapelig og teknologisk rådgivning (SBSTA): Disse underorganene vil møtes til sine respektive sesjoner (SBI61 og SBSTA61) under COP29 for å tilby teknisk støtte og råd til de beslutningstakende organene (COP, CMA og CMP). De fungerer som rådgivere uten å fatte egne vedtak. Disse møtene er viktig fordi de sikrer vitenskapelig støtte til klimatiltakene.

Konferansen vil også omfatte ulike sidearrangementer og workshops, inkludert fokus på klimafinansiering, teknologioverføring og tilpasning, med mål om å styrke samarbeid og finne praktiske løsninger på klimautfordringene.

4. Hvem kan delta på COP29 og hvor holdes arrangementene?

COP-toppmøtene er ikke åpne for alle. Deltakere på møtene og konferansene kan deles inn i tre kategorier:

• Representanter for partene i konvensjonen og observatørstater. Dette innebærer regjeringer som har ratifisert avtalen og dermed har beslutningsmyndighet.
• Representanter for observatørorganisasjoner. Observatørorganisasjoner er videre kategorisert i tre typer: FN-organisasjoner, mellomstatlige organisasjoner (IGOer) og ikke-statlige organisasjoner (NGOer). NGO-deltakere er som regel organisert i en valgkrets: Næringsliv og industri-organisasjoner (BINGO), miljøorganisasjoner, organisasjoner som representerer bønder, urfolksorganisasjoner (IPOs), lokale og kommunale myndigheter (LGMA), forskningsorganisasjoner og uavhengige frivillige organisasjoner (RINGO), Fagforeningsorganisasjoner (TUNGO), organisasjoner som representerer kvinne- og likestillingsgrupper (WGC), organisasjoner som representerer barn og ungdom. Disse bidrar til teknisk råd og innspill, men har ingen beslutningsmyndighet.
• Presse og media får også tilgang til å dekke toppmøtet.

De offisielle arrangementene under COP29 vil finne sted på Baku Olympiastadion, de ulike sesjonene og aktivitetene vil bli delt opp i ulike soner. Det formelle konferanse- og forhandlingsområdet som styres av UNFCCC finner sted i den «blå sonen». Her er det kun offisielle delegater, statsoverhoder, akkrediterte observatører og pressen som har tilgang.

Tilleggsstrukturer vil også settes opp rundt stadion for å sikre nok plass til deltakere, og fasiliteter som workshops, sidearrangementer og møteplasser for representanter fra de forskjellige landene. Dette vil tilhøre den «grønne sonen», hvor diverse engasjerte sivilsamfunnsaktører har tilgang.

5. COP29: Dette skjer dag for dag

Mellom 11. og 22. november vil Baku bli fylt med hundrevis – om ikke tusenvis – av forskjellige arrangementer. Dette innebærer tematiske dager, høynivåmøter, dialoger og rundebord-samtaler. Som presidenten for COP29 har Aserbajdsjan kommet opp med flere forpliktelser for å skape ambisiøse klimainnsatser, deriblant reduksjon av utslipp og økt bruk av grønn energi, bygging av klimarobusthet og nye klimafinansieringsmål.

Oversikten over alle arrangementer finner du her: COP 29_Overview Schedule (unfccc.int)

Det daglige programmet finner du her: COP 29 Daily Programme | UNFCCC

Lær mer

Om COP29 på FNs sider

Temaside om klimaendringene og FN

Konvensjon om biologisk mangfold

Om FNs klimakonvensjon

Om Kyotoprotokollen

Om Parisavtalen

Om bærekraftsmål 13, om å stoppe klimaendringene

Norske hovedlinjer og posisjoner til COP 29

Klimaforhandlingene i Baku starter opp

Utviklingsministeren til klimatoppmøtet