ECOSOC: Hva mer kan gjøres for å forhindre folkemord og grusomhetsforbrytelser?

FN frykter at risikoen for grusomheter har forverret store, sammenhengende globale kriser – som konflikt, skyhøye mat- og energikostnader, og økende ulikheter og spenninger, forsterket av covid-19-pandemien og klimaendringer. Dette melder UN News i en pressemelding.

Under et møte i Det økonomiske og sosiale rådet (ECOSOC) fremhevet Rådets president Lachezara Stoeva – fra Bulgaria – hvordan 2030-agendaen for bærekraftig utvikling, og vår globale forpliktelse om ansvar for å beskytte (Responsibility to protect på engelsk, eller R2P), viser et enormt behov: Å opprettholde verdigheten til og verdien av hver enkelt person.

Løfter ikke nok: Sterkere FN trengs

Stoeva sa at beskyttelse av grunnleggende friheter og menneskerettigheter, inkludert sosioøkonomiske rettigheter, underbygger 2030-agendaen. Hun mener dette er avgjørende, både for å ta tak i de grunnleggende årsakene til konflikt og for å gjøre lokalsamfunn mer inkluderende og motstandsdyktige.

Hun advarte imidlertid om at løfter ikke var nok i møte med dagens globale utfordringer, som undergraver fremskritt mot å oppnå bærekraftig utvikling og reversere oppnådde gevinster.

— Disse utfordringene krever gjenoppvekket multilateralisme, og et sterkere FN. Det krever at vi engasjerer oss med alle parter – inkludert unge mennesker og kvinner – for å fremme sosial fremgang, bedre levestandarder og menneskerettigheter for alle, sa hun.

Røtter i diskriminering

Folkemord refererer til handlinger som tar sikte på å ødelegge en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe, og «tragisk erfaring» har vist at det er en gradvis prosess, forklarte presidenten for FNs generalforsamling, Csaba Kőrösi.

Hatytringer, dehumanisering av grupper som «annerledes», og gjentatte brudd på deres rettigheter er forløpere til massegrusomheter, la han til.

— Som et ugress har folkemord røtter i diskriminering og kunstig sammensatte etniske, religiøse eller sosiale forskjeller. «Frøplanten» av folkemord gror når rettsstaten bryter sammen, understreket Kőrösi.

Trekk ut «røtter»: Forebygging og beskyttelse

Å forhindre folkemord krever å trekke ut røttene, fortsatte han. Man må også beskytte utsatte samfunn, inkludert minoriteter og kvinner og jenter, spesielt.

Generalforsamlingens president pekte også på utdanningens viktige rolle. — Ved å fremme et miljø med sameksistens, gjensidig respekt, toleranse og samarbeid, kan utdanning buffere samfunn mot trusselen om voldelig ekstremisme."

Etter det internasjonale samfunnets unnlatelse av å forhindre grusomheter i Rwanda og på Balkan på 1990-tallet, etablerte FN mandatet til spesialrådgiveren for forebygging av folkemord, en stilling som for tiden innehas av Alice Wairimu Nderitu fra Kenya.

Menneskerettighetsforbindelse

Wairimu Nderitu understreket at ansvaret for å beskytte er både et nasjonalt og internasjonalt politikkspørsmål om å oppfylle menneskerettighetsforpliktelser.

— Vi må derfor se sosiale og økonomiske tiltak for å forhindre folkemord, krigsforbrytelser, etnisk rensing og forbrytelser mot menneskeheten, gjennom linsen av grunnleggende rettigheter. Mangelen på tilstrekkelig mat, tilstrekkelige boliger, utdanning, helse, sosial trygghet, arbeid, vann og gode sanitærforhold, skaper forutsetninger for at grusomhetskriminalitet kan skje, la hun til.

Wairimu Nderitu minnet om at covid-19-pandemien hadde en dyp innvirkning på økonomiske og sosiale rettigheter, og økte risikoen for grusomhetsforbrytelser på grunn av økende hatytringer og diskriminering.

Forslag til forskningssamarbeid

Som svar på den globale krisen har regjeringer iverksatt tiltak for å støtte befolkningen deres – som kontantoverføringer, skolemat, arbeidsledighetsbeskyttelse og midlertidige endringer i utbetalinger av trygdeavgift.

Noen land samarbeider også med FN og sosiale medieplattformer for å ta opp hatytringer og diskriminering. Tidligere i år oppfordret FN-eksperter ledere for mange av verdens største sosiale medieplattformer til å endre forretningsmodeller og bli mer ansvarlige i kampen mot økende hatytringer på nettet tidligere i år.

I Norge forbyr Straffeloven diskriminerende eller hatefulle ytringer overfor andre mennesker på grunn av deres hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, også på sosiale medier.

Mens disse tiltakene bidrar til å dempe og forhindre mange negative virkninger av pandemien, ba Wairimu Nderitu om mer handling.

Hun foreslo et samarbeid med ECOSOC for å fremme forskning og politikk om sammenhengen mellom grusomhetsforbrytelser og sosioøkonomiske sårbarheter.

— Jeg stoler også på at ECOSOC-ledelsen og medlemsland fortsetter å ta tak i sosiale og økonomiske sårbarheter og iverksetter generalsekretærens oppfordring om en fornyet sosial kontrakt. Denne er sentrert rundt respekt for alle menneskerettigheter, uten diskriminering, og har som mål å oppnå en verden fri for grusomhetsforbrytelser, sa hun.

På fredag 27. januar markerer verden Den internasjonale minnedagen for ofrene for holocaust.