Et historisk vippepunkt

Denne kronikken ble publisert i Klassekampen fredag 19. september. 

Det er generalforsamlingens høynivåuke, og hvis generalsekretær António Guterres får det som han vil, blir det siste gang FN ser ut som nå. For FN skal slankes, effektiviseres og; skal man tro optimistene, bli en mer slagkraftig organisasjon.

Utfordringen? Å få medlemslandene til å bli enige om hvordan.

Arbeidet med å reformere FN er ikke nytt. Medlemslandene har diskutert behovet for reform i flere tiår. Men nå er det alvor. Organisasjonens administrative budsjett, som også inkluderer arbeidet med fred og menneskerettigheter, har et enormt underskudd. Det skyldes i all hovedsak at mange av medlemslandene ikke har betalt det de skylder, altså den årlige kontingenten for å være medlem i FN. I flere år har FN-ansatte vært vant til at temperaturen i bygningene blir satt ned og at de må ta trappa fordi heisene står for å spare penger.

Det som er nytt er den totale summen av ubetalte bidrag, og at mange land har kuttet ned på frivillige bidrag til FNs humanitære og utviklingsarbeid i tillegg. Årsaken er at mange land har kuttet i bistandsbudsjettene det siste året. Millioner av fattige, sårbare og sultne mennesker verden over merker allerede konsekvensene.

Den aller største årsaken til krisa FN står i, er USAs totale tilbaketrekking fra internasjonalt samarbeid. USA har i hele FNs levetid vært den desidert største bidragsyteren, men i år forsvant mye med et pennestrøk. I 2026 kan vi vente oss enda større kutt.

— FNs krise er ikke bare økonomisk, men også politisk. 

Det er geopolitisk fragmentering, økende globale spenninger og flere antidemokratiske medlemsland. Vi har sett eksempler på FN-organisasjoner som modererer sine uttalelser og arbeid med inkludering og likestilling, og det er tydelig splittelse i Sikkerhetsrådet, som lammer organisasjonen gjennom vetoretten.

Konsekvensen er at FN også er i en tillitskrise. Altfor mange mennesker over hele verden opplever daglige brudd på sine grunnleggende menneskerettigheter. Livsgrunnlaget deres rives bort på grunn av ekstremvær. Bomber dreper barna deres. Folkemordet på Gaza viser at et land kan bryte folkeretten i fullt dagslys mens det internasjonale samfunnet står handlingslammet og ser på.

FNs sikkerhetsråd, der de fem faste medlemmene USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike har vetorett, bør reformeres først. Problemet er at de kan legge ned veto mot en slik endring.

— Det finnes heldigvis håp.

FN er fortsatt verdens viktigste møteplass, og nå møtes 193 medlemsland fordi de vil, ikke fordi de må. En verden hvor land ikke snakker sammen er en mye farligere verden. Og de aller fleste av medlemslandene vil ha dialog, de vil ha et FN som arbeider effektivt, sammen. Det er mer krevende å komme til enighet nå enn før, men diplomati er som kjent det umuliges kunst.

Det finnes dessuten eksempler på at medlemslandene har klart å bli enige om tiltak som endrer organisasjonen. I 2022 vedtok FNs generalforsamling at land som legger ned veto i Sikkerhetsrådet må forklare seg for Generalforsamlingen. Det flytter mer makt til salen der alle land møtes på like fot.

Det har gått litt under radaren til offentligheten her hjemme at den norske regjeringen har tatt en framoverlent rolle i reformarbeidet. Allerede i februar var Norge med på å danne en koalisjon av land som jobber systematisk og bredt med FN-reformen. Dette er den viktigste utenrikspolitiske oppgaven Norge har for øyeblikket, og bør få bred politisk og økonomisk støtte av Stortinget.

For hvis vi ikke lykkes med å bevare og styrke FN, kan vi få et FN i fritt fall. Og det vil ramme oss alle.