Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 18. april 2024
En ny rapport fra FNs befolkningsfond (UNFPA), State of World Population 2024, viser hva som har ført til disse fremskrittene og har gitt millioner av kvinner økt frihet og selvstendighet. Men, den viser også hvor lite disse forbedringene har påvirket verdens fattigste og mest marginaliserte, som i stor grad fortsatt ikke har rettigheter og valgmuligheter.
Disse forskjellene skyldes ulikhet og diskriminering, som ofte er skjult i helsesystemene og de økonomiske, sosiale og politiske institusjonene. For å oppnå rettferdighet er det derfor nødvendig å avdekke ulikheter, slik at inkluderende løsninger kan utformes og gjennomføres.
UNFPA forklarer hvor og hvordan ulikhet kommer til syne i samfunnene våre, hvordan noen grupper løftes opp mens andre «sakker akterut» – og hva som kan gjøres for å motvirke ulikhet.
1. Ulikheter i seksuell og reproduktiv helse og rettigheter finnes overalt
I Ashgabat i Turkmenistan fikk Alia* og mannen hennes beskjed om at det var «uønsket» for dem å få barn. Hva var årsaken? De var begge blinde.
Kvinner og jenter med nedsatt funksjonsevne utsettes ofte for diskriminering når det gjelder seksuell og reproduktiv helse, begrenset tilgang til tjenester og ekskludering fra seksualundervisning. Noen blir til og med tvangssterilisert.
De spesielle utfordringene Alia og andre kvinner med nedsatt funksjonsevne møter under graviditet og fødsel forsterker ett av rapportens hovedtemaer: At tilgangen til helse og rettigheter varierer sterkt fra region til region, fra land til land og fra person til person.
Funksjonsevnestatus er bare én side av identiteten som påvirker retten til helse. Geografi er en annen, og kvinner i Afrika har rundt 130 ganger større risiko for å dø av svangerskapskomplikasjoner enn kvinner i Europa. Og når det gjelder kvinner og jenter fra etniske minoriteter, ble det funnet forskjeller i tilgang til helsetjenester i alle landene som ble undersøkt i UNFPAs rapport.
2. Fremgang på seksuell og reproduktiv helse for alle har stagnert, og på mange måter er den i ferd med å rakne
I nesten 20 år har den globale årlige minskningen i mødredødsfall vært mer eller mindre null – noe som betyr at det ikke har vært noen fremgang. Samtidig oppgir en fjerdedel av dagens kvinner at de ikke kan si «nei» til sex med mannen eller partneren sin.
Det betyr at kvinners mulighet til å bestemme over egen kropp svekkes, til tross for investeringer, påvirkningsarbeid og lovgivning. Og mens helsebarrierene har falt raskt for de mest privilegerte, står de fast for de dårligst stilte.
— Selv i rikere land er mødredødeligheten høyere i samfunn som fortsatt møter rasisme og andre fordommer i hverdagen, sa UNFPAs leder, Dr. Natalia Kanem, i sin uttalelse på Verdens helsedag. Vi kan og må gjøre bedre.
3. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter politiseres – og meningene er splittet
Mens halve verden går til valgurnene i år, har mange ledere bestemt seg for å basere sine politiske strategier på å så splid.
Bekymringer knyttet til migrasjon, samt lav og høy fruktbarhet brukes som våpen av noen politikere for å bli kvitt avtaler om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Samtidig gjør andre sine rettssystemer mindre rettferdige ved, for eksempel, å avkriminalisere kjønnslemlestelse eller begrense rettighetene til LHBTQIA+-personer.
Skadelige stereotypier om kvinner, jenter og mennesker med ulike seksuelle legninger og kjønnsidentiteter brukes altfor ofte for å rettferdiggjøre ulikhet mellom kjønnene og homofobi, med farlige konsekvenser. Som Efram*, en flyktning fra Syria som slet med å få tilgang til seksuell helsehjelp i et nytt land, forklarte til UNFPA:
— Jeg kan ikke fortelle noen at jeg er skeiv på grunn av stigmatiseringen. Vi er ikke anerkjent, og vi har ingen rettigheter.
4. Men det finnes håp: Der ulikheter finnes, bidrar lokalsamfunnsledere til å tette hull i tjenester
Kjønnsforskjeller, rasediskriminering og feilinformasjon er dypt forankret i mange helsesystemer: UNFPA-undersøkelser viser at kvinner med afrikansk bakgrunn eller avstamning i Nord- og Sør-Amerika har større sannsynlighet for å dø under fødselen, blant annet på grunn av rasistiske overgrep i helsesektoren.
Disse årsakene inkluderer kostnader og avstand til helsestasjoner som gjør at kvinner med afrikansk bakgrunn unngår å oppsøke sykehus for å få helsehjelp.
— Det var ikke det miljøet jeg ønsket meg, sier Shirley Maturana Obregón fra Colombia til UNFPA om sin fødselsplan.
I stedet fødte hun med en partera, en tradisjonell jordmor eller fødselshjelper og utøver av nedarvet kunnskap i Colombias afrodescendentsamfunn.
Parteraer, i tråd med den lokale kulturen, sikrer omsorg til colombianske lokalsamfunn som i stor grad er frakoblet landets formelle helsesystem – og for hvem det kan være dyrt å reise til en lege i farlig og konfliktfylt terreng.
Maturana Obregón forteller at fødselen med en partera var «vakker og uforglemmelig», og senere ble hun selv en tradisjonell fødselshjelper.
— Vi er der for å oppfylle kvinners drømmer, sier hun.
5. Fremgang er mulig, men vi må ta tak i splittelse og omfavne samarbeid
UNFPAs rapport viser først og fremst at vi ikke kan «splitte og herske» på veien mot å sikre helse og rettigheter for alle. Vi må heller finne politisk enighet, skreddersy løsninger for lokalsamfunnene og tromme sammen nødvendig finansiering for å nå våre mål.
Ledere på grasrota er avgjørende i dette arbeidet: Sarah Sy Savané, som kjemper mot kjønnslemlestelse og barneekteskap i Côte d’Ivoire (Elfenbenskysten), sier at programmer som tar sikte på å eliminere skadelige praksiser, må utformes av folk som jobber i lokalsamfunnene de retter seg mot.
— Såkalte safe spaces, klubber for ektemenn og andre tiltak utgjør en reell forskjell, og setter søkelyset på områder der unge jenter ikke trodde de hadde noen rettigheter, sier hun til UNFPA.
Initiativer som disse har konkrete effekter, men de trenger mer støtte. Hvis man bruker ytterligere 79 milliarder dollar i lav- og mellominntektsland innen 2030, kan man unngå 400 millioner uplanlagte graviditeter, redde én million liv og skape 660 milliarder dollar i økonomiske fordeler. Ved å utdanne flere jordmødre kan man også forhindre rundt 40 prosent av dødsfallene blant mødre og nyfødte og over én fjerdedel av dødfødslene.
Finansiering redder liv, mens manglende investeringer setter dem i fare. Sannheten er at ulikhet finnes overalt – og når de ødeleggende konsekvensene først har blitt avdekket, kan de ikke forbli usynlige. Som UNFPAs administrerende direktør, Dr. Natalia Kanem, sa:
— Vi har all grunn til å handle – for menneskerettighetene, for likestilling, for rettferdighet og for verdens økonomi. Det finnes bare én måte å oppnå en fremtid med verdighet og rettigheter for alle på: ved å samarbeide.
Lær mer
Les rapporten State of World Population 2024
Om kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene