Av Iselin Danbolt
Publisert: 20. februar 2026
Kort fortalt
Hva er egentlig sosial rettferdighet?
- Tilgang: sikre at alle har tilgang til de ressursene og mulighetene de trenger for å lykkes
- Rettigheter: beskyttelse av menneskerettighetene til alle individer
- Rettferdighet: anerkjennelse av at forskjellige mennesker har forskjellige behov og omstendigheter
- Mangfold: verdsettelse og respekt for forskjeller mellom mennesker, for eksempel rase, kjønn og seksuell orientering
- Deltakelse: gjøre det mulig for at alle kan spille en rolle i det politiske, økonomiske og sosiale livet i samfunnet.
Sosial rettferdighet gjelder for alle, og derfor er FN opptatt av behovene til særlig marginaliserte og sårbare grupper, som mennesker på flukt, urfolk og personer med nedsatt funksjonsevne.
Verdens dag for sosial rettferdighet, som markeres 20. februar hvert år, er en viktig dag for oss alle.
Da kan man samles for å sette søkelyset på hva som skal til for å oppnå en verden der ressurser, muligheter og privilegier i samfunnet blir fordelt på en rettferdig og medfølende måte – uavhengig av bakgrunn eller identitet.
Sosial rettferdighet er et verdispørsmål. Altfor mange har ikke tilgang til utdanning – ikke minst kvalitetsutdanning – samtidig som mange kvinner, menn og deres familier må leve uten anstendig arbeid, helsetjenester og trygdeordninger. Og i nesten alle deler av verden øker både fattigdom og ulikheter. Digitale, demografiske og miljømessige endringer – sammen med økende geopolitiske spenninger – skjer raskere enn noen gang. Hvis de ikke håndteres riktig, kan de forsterke ulikhetene.
Utover de menneskelige tragediene knyttet til disse krisene – og deres innvirkning på arbeidslivet – viser dette at alle økonomier og samfunn er både sammenhengene og avhengige av hverandre.
Den 10. juni 2008 vedtok Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) enstemmig erklæringen om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering. Denne viktige erklæringen er en sterk bekreftelse av organisasjonens verdier.
— I dag, på Verdens dag for sosial rettferdighet, blir vi minnet om en enkel sannhet: å oppnå sosial rettferdighet er ikke et mål, det er et ansvar, sier Gilbert F. Houngbo, ILOs generaldirektør i en uttalelse.
Problemet er stort, men samordnet handling – globalt, regionalt, nasjonalt og i lokalsamfunn – er nødvendig og mulig, for å ta tak i de mange utfordringer verden nå står ovenfor.
Her er fem grunner til hvorfor man trenger sosial rettferdighet i dag, kanskje mer enn noensinne, og hvorfor det angår deg.
1. Lik tilgang til samfunnets goder
Med sosial rettferdighet mener vi at alle skal ha lik tilgang til samfunnets goder. Et rettferdig samfunn er avhengig av tilgangen til livets nødvendigheter: Husly, mat, medisinsk behandling, arbeid og utdanning, for eksempel. Det er ikke nok å investere i innovasjon eller skape nye muligheter – et hvert samfunn må også prioritere tilgang. Hvis tilgang begrenses basert på faktorer som kjønn, hudfarge, alder, eller «klasse», fører det til lidelse for enkeltmennesker, lokalsamfunn, men også for hele landet. Sammen, må vi jobbe for å både gjenopprette og øke tilgangen for alle, og ikke bare noen få utvalgte mennesker eller grupper. Samtidig handler sosial rettferdighet ikke bare om tilgang, det handler også om menneskerettigheter, deltakelse og rettferdighet.
2. Sosial rettferdighet = menneskerettigheter, og motsatt
Forbindelsen mellom sosial rettferdighet og menneskerettigheter er sterk, og mange bruker disse begrepene om hverandre. Selv om sosial rettferdighet og menneskerettigheter er to forskjellige ting, er det klart man ikke kan oppnå det ene uten det andre. Når et samfunn er rettferdig, beskytter og respekterer samfunnet alles menneskerettigheter. Når et samfunn respekterer og fremmer menneskerettigheter, blomstrer sosial rettferdighet.
3. Alle stemmer teller!
Sosial rettferdighet er ikke mulig hvis bare noen få stemmer blir hørt og respektert. Dessverre blir stemmene til de mest marginaliserte og sårbare ofte stilnet til fordel for de med mer rikdom, kulturell innflytelse og politisk makt. Dessverre er dette også tilfelle når folk har be beste hensiktene, og gjerne vil ta tak i store samfunnsproblemer. Hvis stemmene til de mest berørte ikke blir hørt, med handling deretter, vil løsninger sannsynligvis mislykkes, eller muligens gjøre ting verre. Deltakelse må fremmes, oppmuntres og belønnes slik at alle – spesielt de som ikke har hatt sjansen til å delta før – kan få snakke om det som preger dem, slik at de beste løsningene og tiltakene kan bli iverksatt.
4. Ikke bare likhet, men rettferdighet
Mange mennesker tror at likhet er et sosialt rettferdighetsprinsipp. Men det viktigste er faktisk rettferdighet. Hva er forskjellen? For eksempel, situasjoner som kanskje virker like, men som involverer ulike personer er forskjellige nettopp fordi de involverer ulike personer. Likhet har å gjøre med å gi alle nøyaktig de samme ressursene, mens rettferdighet innebærer å fordele ressurser basert på behovene til de som trenger ressursene. Det handler om å gi noen det de trenger ut fra situasjonen de er i.
5. Uten sosial rettferdighet når vi ikke bærekraftsmålene
FN er tydelig på at sosial rettferdighet også er en viktig del av oppnåelsen av alle bærekraftsmålene. ILO mener at den eneste måten å oppnå sosial rettferdighet på er å sette mennesker og planeten først, bekjempe ulikheter, minske fattigdom og stanse klimaendringene – slik som bærekraftsmålene også tar sikte på å gjøre. Hvis man ikke tilrettelegger at alle har lik sjanse i livet, og sikrer at hver kvinne, mann og barn som bor i et samfunn kan påvirke sitt nærmiljø og resten av landet, tilrettelegge for deltakelse og samarbeid. Alle bærekraftsmålene henger sammen, og for å oppnå sosial rettferdighet behøves det arbeid på og innsats fra flere deler av verdenssamfunnet.
— Det verden trenger nå er en sterk og uavbrutt sosial rettferdighetsdose, som er nøkkelen til rettferdige, fredelige samfunn, understreker ILO-sjefen.
Hva er ståa for sosial rettferdighet i dag?
En banebrytende rapport lansert i fjor – den første som vurderer ferden mot sosial rettferdighet – viser hvor langt, eller hvor kort, verden egentlig har kommet.
Ifølge «The State of Social Justice: A Work in Progress» har man sett store og viktige seire den siste tiden:
- Barnearbeid er halvert blant 5–14-åringer (fra 20 til 10 prosent).
- Ekstrem fattigdom er redusert fra 39 til 10 prosent.
- Utdanning: fullføring av grunnskolen har økt med 10 prosentpoeng.
- Sosial beskyttelse: for første gang har over halvparten av verdens befolkning tilgang til minst en form for velferdsordning.
Selv om verden har blitt rikere, friskere og bedre utdannet de siste 30 årene, har framgangen på sosial rettferdighet bremset opp. Ulikhetene øker, tilliten til institusjoner svekkes – og tempoet i endringene er altfor lavt. Store hull hindrer fortsatt sosial rettferdighet for alle:
- Ulikhet ved fødsel: 71 prosent av en persons inntekt avgjøres av kjønn og hvilket land de er født i.
- Uformell sektor: Har kun gått ned med 2 prosentpoeng på 20 år, og omfatter fortsatt 58 prosent av alle arbeidere.
- Kvinners deltakelse: Forskjellen i arbeidsdeltakelse mellom kvinner og menn har bare minket med 3 prosentpoeng siden 2005, og ligger fremdeles på 24 prosent.
- Lønnsgapet: I dagens tempo vil det ta 100 år å tette gapet mellom kvinner og menn globalt.
Rapporten ble lansert under FN generalforsamlings 80. sesjon (UNGA80) i New York, 23. september. Dette melder ILO i en pressemelding.
Lær mer
Finn ut mer om Verdens dag for sosial rettferdighet
Les hele rapporten «The State of Social Justice 2025»
Sjekk ut hva FN gjør for å sikre sosial rettferdighet for alle