«Flyktningregnskapet 2026» kommer denne uka: Dette forventer vi at rapporten viser

«Flyktningregnskapet» er navnet på den årlige rapporten som Flyktninghjelpen gir ut. Rapporten er en viktig temperaturmåler på hvordan verden håndterer kriser der mennesker fordrives.

Publiseringen sammenfaller med offentliggjøringen av FNs høykommissær for flyktningers tall for fordrevne i 2025. Nye tall lanseres årlig i forkant av verdens flyktningdag 20. juni.

Hva kan vi forvente av årets rapport?

«Flyktningregnskapet» viser vanligvis antallet mennesker på flukt slik situasjonen var ved slutten av året som var. Så selv om rapporten kommer halvveis ut i 2026, vil nok tallene handle primært om 2025. Statistikken vil altså trolig ikke fange opp nyere hendelser, slik som USA og Israels krig mot Iran de siste månedene, eller Israels krig med Hizbollah i Libanon.

De nye tallene gir oss en oversikt over hvor mange mennesker som er på flukt, hvor i verden dette foregår, hvor mange som fordrives i eget land (internt fordreven), og hvor mange som flykter til et annet land.

«Flyktningregnskapet 2026» handler om mennesker som tvinges til å forlate sine hjem, og årets rapport vil nok vise at verden ikke gjør nok for å hjelpe dem.

Sudan kan igjen dominere statistikken

Sudan har de siste årene utviklet seg til verdens største fordrivelseskrise. Krigen har rast siden april 2023. Den pågående krigen er mellom de to mektigste militærorganisasjonene i Sudan: Regjeringsstyrkene (hæren) på den ene siden, og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF) på den andre.

Krigen har fordrevet millioner av mennesker, både internt i landet og over grensene til nabolandene. Fjorårets rapport viste at over 11 millioner mennesker var internt fordrevne, mens nesten 3 millioner hadde fluktet fra landet. Vi vet at flere flyktninger har vendt hjem i løpet av første halvdel av 2025. Frykten er at denne trenden har snudd.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har tidligere omtalt Sudan som en av de største driverne bak veksten i globale fordrivelsestall. Det er derfor sannsynlig at «Flyktningregnskapet 2026» vil trekke fram Sudan som ett av de mest alvorlige krisene, også fordi Sudan får langt mindre oppmerksomhet og finansiering enn behovene tilsier. Sudan topper Flyktninghjelpens liste over verdens mest neglisjerte fluktkriser.

Israel fordriver palestinere mens verden ser på

Situasjonen for palestinske flyktninger og internt fordrevne på Gazastripen ventes å få stor plass i «Flyktningregnskapet 2026». Men også Israels fordrivelse av palestinere på Vestbredden.

FNs hjelpeorganisasjons for palestinske flyktninger (UNRWA) beskriver hvordan Israel begår omfattende fordrivelse av palestinske familier og systematisk ødelegger palestinske boligområder.

I flere av organisasjonens siste situasjonsrapporter beskrives overfylte flyktningleirer, manglende tilgang til rent vann, og vedvarende humanitære utfordringer for hundretusener av mennesker som fortsatt lever i midlertidige tilfluktssteder.

Samtidig står UNRWA selv overfor betydelige økonomiske og politiske utfordringer. Dette kan bli løftet frem i «Flyktningregnskapet 2026» som et eksempel på hvordan internasjonal humanitær innsats presses av både konflikter og finansieringssvikt.

Flere konflikter – mindre penger

En av de tydeligste trendene det siste året har vært et økende gap mellom humanitære behov og tilgjengelige midler.

Både UNHCR og flere hjelpeorganisasjoner har advart om omfattende budsjettkutt. For organisasjoner som arbeider med flyktninger og internt fordrevne, betyr dette færre hjelpetiltak, redusert beskyttelse og større belastning på vertsland som allerede tar imot store flyktninggrupper.

Det er derfor sannsynlig at «Flyktningregnskapet 2026» vil vise at finansieringen ikke holder tritt med behovene, selv om antallet mennesker på flukt fortsatt ligger på historisk høye nivåer.

Glemte kriser, klimaendringer og positive trender

Andre perspektiver som trolig vil løftes frem i «Flyktningregnskapet 2026» er de fluktkrisene som ellers får lite oppmerksomhet, noe Flyktninghjelpen nylig har skrevet om i rapporten «Verdens mest neglisjerte fluktkriser».

Det er heller ikke usannsynlig at «Flyktningregnskapet 2026» vil inkludere perspektiver om hvordan klimaendringer og ekstremvær forverrer konflikter og gjør det vanskeligere for mennesker å vende hjem, som UNHCR de siste årene har advart om.

Rapporten løfter forhåpentligvis også frem noen positive trender, som kan bidra til læring om hva som funker og bør gjøres mer av. For eksempel registrerte UNHCR økt retur til blant annet Syria og Afghanistan i 2025.

Hva vet vi fra tidligere rapporter?

Ved utgangen av juni 2025 var det 117,3 millioner mennesker på flukt, ifølge UNHCR. Tallet inkluderer folk på flukt fra forfølgelse, konflikt, vold, menneskerettighetsbrudd og andre alvorlige kriser. Det inkluderer mennesker som har flyktet fra sitt hjemland og folk som er på flukt innenfor landets grenser (internt fordrevne).

Tallet 117,3 millioner er 5,9 millioner færre enn ved utgangen av 2024. Det utgjør en nedgang på rundt fem prosent.

Nedgangen første halvdel i fjor kan i stor grad forklares med at flere flyktninger og internt fordrevne har vendt tilbake til hjemområdene sine i noen av verdens største flyktningkriser, blant annet i Afghanistan, DR Kongo, Sudan og Syria.

Mange av dem som har reist tilbake har kommet hjem til områder der sikkerhetssituasjonen fortsatt er ustabil. Det er derfor veldig usikkert hvor varig disse returene vil være.

Og selv om mange flyktninger har returnert til Sudan er det fortsatt verdens største fordrivelseskrise, med 13,4 millioner flyktninger, asylsøkere og internt fordrevne. Slik var i hvert fall status i ved utgangen av juni i fjor.

Selv om enkelte konflikter har gitt rom for hjemvendinger i 2025, er det samlede nivået fortsatt ekstraordinært høyt. Antallet fordrevne de tre siste årene er betydelig høyere enn tallene for perioden 2015-2020. UNHCRs statistikk siden 2015 viser at global tvangsfordrivelse har omtrent doblet seg det siste tiåret. 

Vi får håpe tallene som publiseres på torsdag vil vise at denne dystre trenden har snudd.