FN høykommissær rapporterer kraftig nedgang i respekt for barns rettigheter

Da Volker Türk, Høykommissæren for menneskerettigheter talte under åpningen av den 92. sesjonen av FNs komité for barnets rettigheter, understreket han at arbeidet er viktigere enn noen gang. Dette melder UN News.

I år markeres 75-årsjubileet for Verdenserklæringen om menneskerettigheter (UDHR). Høykommissæren bemerket at dette dokumentet har banet vei for rettigheter, verdighet og likhet for alle kvinner, menn, gutter og jenter.

— Når vi tar fatt på en årelang feiring av denne erklæringen, la oss strebe for å sikre at barns rettigheter forblir vår kollektive prioritet, sa Türk.

Nedgang i respekt

Respekten for barns rettigheter rundt om i verden er i kraftig nedgang, rapporterte FNs menneskerettighetssjef.

— Barn bar hovedtyngden av vår koronapandemireaksjon, og dette påvirket særlig retten deres til utdanning, sa han. Klimaendringers virkelighet truer både barns livene i dag, og deres fremtid, la han til.

I mellomtiden har barnerettighetsforkjempere, spesielt jenter og barn som uttrykker seg kjønnskreativt, blitt utsatt for økt undertrykkelse i mange land.

Barns minimum fratatt

Mange gutter og jenter verden over lever fortsatt i krigssoner eller i områder med et alvorlig humanitært behov. I alle kriser er barn blant de mest berørte.

— Statistikk viser en skummel virkelighet, advarte Türk. Barn står for 41 prosent av verdens mer enn 100 millioner tvangsfordrevne, la han til.

— I femten kriserammede land er rundt 40 millioner jenter og gutter alvorlig ernæringsusikre, sa Høykommissæren. Disse barna får ikke de får ikke engang det minimum de trenger for å vokse og utvikle seg i tidlig barndom, sa han.

Støtte til FN-traktater

Høykommissæren sa at kontoret hans, OHCHR, var i ferd med å ferdigstille en plan som ville lette arbeidet til Barnekomiteen og de andre FN-traktatorganene.

Disse ti komiteene, sammensatt av eksperter fra hele verden, overvåker implementeringen av de viktige internasjonale menneskerettighetsavtalene som tar opp spørsmål om å stoppe diskriminering av kvinner, og å forhindre tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling.

Planen inkluderer å introdusere en forutsigbar gjennomgangskalender som bare kan iverksettes gjennom moderne, digitale verktøy, og dermed forbedre effektiviteten.

— Arbeidet til kontoret mitt og traktatorganene er gjensidig forsterkende, og vi vil fortsette å bygge på deres diskusjoner, overveielser og resultater, sa Türk.

— Deres rettspraksis, generelle kommentarer og avsluttende observasjoner om land-situasjoner er viktig veiledning for arbeidet til mitt kontor, og FN-systemet for menneskerettigheter for øvrig, bemerket han.

Behov for finansiering

Türk sa at han også var klar over den kroniske underfinansieringen av traktatorgansystemet. Dette har bidratt til betydelige etterslep i landrapporter og kommunikasjon med medlemsland.

— Å fremme full respekt for menneskerettighetsforpliktelser krever bærekraftig finansiering fra medlemsland, mener han. Det krever også tilstrekkelige ressurser fra kontoret mitt, sa Türk, og understreket sitt totale engasjement.

Markeringen av Verdenserklæringen om menneskerettigheters jubileum gir også nye muligheter.

— Denne begivenheten gir oss sjansen til å styrke samarbeidet og engasjementet mellom internasjonale og regionale menneskerettighetsmekanismer, sa han. Komiteen har et enormt potensial til å engasjere seg med alle 196 land som er parter i barnekonvensjonen – gjennom dialog om barnespørsmål som et inngangspunkt, la han til.

Barnevennlig rapport

Under møtet i FNs menneskerettighetsråd i mars, vil barn fra forskjellige regioner for første gang bli med i en paneldiskusjon om utfordringene og mulighetene de står overfor når de utøver rettighetene sine i det digitale rom.

Hans kommende rapport til Rådet om barnets rettigheter vil sette søkelys på inklusiv sosial beskyttelse, la han til.

Denne rapporten vil bli ledsaget av en barnevennlig rapport-versjon, som inneholder barns synspunkter og erfaringer.

La oss sikre barns rettigheter

Høykommissæren innledet sine bemerkninger med å sitere en barnerådgiver for komiteen, klimaaktivisten Maya-Nutuk fra Grønland, som understreket at barn er en prioritet, ikke et valg.

— Jeg tror at Mayas ord, og stemmene til andre barn som henne, kan lede dagens diskusjon, sa han.

— Hjelp oss med å gjøre barns rettigheter til en prioritet. Støtt oss i å sikre at stemmene deres ikke bare blir hørt, men lyttet til. Fortsett med å oppfordre oss til å svare og handle. Dette trengs for å sikre at alle barn, overalt, får nytt sine rettigheter og grunnleggende friheter, understreket Türk.

Hva er barnekomiteen?

Barnekomiteen (Committee on the Rights of the Child eller CRC på engelsk) ledes av 18 uavhengige eksperter som overvåker hvordan barn har det i landene som har sluttet seg til FNs konvensjon om barnets rettigheter – eller barnekonvensjonen. Denne avtalen blir også kalt barnas egen grunnlov. De kommer også med anbefalinger om hvordan de kan bedre barns rettigheter.

Komiteen, som sitter under Høykommissæren for menneskerettigheter (OHCHR) overvåker også implementeringen av den valgfrie protokollen om involvering av barn i væpnet konflikt og den valgfrie protokollen om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi.

I løpet av de siste 30 årene har barns liv blitt forvandlet av den mest ratifiserte menneskerettighetsavtalen i historien. Det er bare USA som ikke har ratifisert konvensjonen. Barnekonvensjonen har inspirert regjeringer til å endre lover og retningslinjer, slik at flere barn får den helsehjelpen og ernæringen de trenger. Det er bedre sikringstiltak på plass for å beskytte barn mot vold og utnyttelse. Flere barn får sin stemme hørt og deltar i samfunnet. Men det er fortsatt mer arbeid å gjøre.

I den 92. komité-sesjonen, som varer fra 16. januar til 3. februar, skal komiteen vurdere Sverige, Mauritius, Oman, Bolivia, Aserbajdsjan, Irland og New Zealand.