FN-kutt i statsbudsjett, men flere partier foreslår økning i sine alternative budsjetter

Norges bidrag til en regelstyrt verdensorden og et styrket operativt FN har blitt redusert i flere år. I budsjettavtalen mellom SV og regjeringen vil det bli videre kutt til FN-organisasjoner og fond. Budsjettet som blir vedtatt vil derimot gi en større økning til Verdensbanken.

Uten Verdensbanken, med iberegnet inflasjon (KPI), gir Norge 734 millioner kroner mindre til FN-systemet i vedtatt statsbudsjett for 2025 enn i 2022 – et kutt på 14,4 prosent.

— FN og FNs poster har blitt nedprioritert i flere år av budsjettpartnerne. I en tid hvor vi trenger mer støtte til internasjonalt samarbeid og fredsarbeid, både i FN-sekretariatet og på landnivå gjennom FNs ulike organisasjoner, er dette både kortsiktig og korttenkt, understreker Catharina Bu, FN-sambandets generalsekretær.

Enigheten for statsbudsjettet for FN

Avtalen mellom regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti gir ingen endringer for FN-poster sammenlignet med det regjeringen selv foreslo i oktober.

Her kan du lese hva vedtaket vil bety for FN-systemet, i saken FN-kutt i statsbudsjettet – hva du bør vite.

Støtten til mange av FN-organisasjonene er den samme som i saldert budsjett i 2024, vedtatt i desember 2023. På grunn av inflasjon og svak kronekurs betyr det betydelige kutt over hele linja.

I statsbudsjettet for 2025 blir postene «FN og globale utfordringer» (-30 millioner kroner) og pliktige bidrag til FN-organisasjoner (-12 millioner kroner) kuttet. Rekruttering til internasjonale organisasjoner (+25 millioner kroner) og Verdensbanken (+246 millioner kroner) blir styrket.

Rangeringen av partiene

Regjeringen og SV gir 5 764 millioner kroner til FN-systemet, medregnet støtten til Verdensbanken. Uten Verdensbanken vil Norge gi direkte støtte til FN-systemet på 4 349 millioner kroner i 2025.

Her er listen over partiene som prioriterer økonomisk støtte til FN høyest:

1. Rødt: 3 444 millioner kroner mer til FN-systemet enn Ap/Sp-regjeringens forslag (uten støtten til Verdensbanken medregnet)
2. KrF: 1 050 millioner kroner mer
3. MDG: 979 millioner kroner mer
4. SV: 510 millioner kroner mer
5. Venstre: 350 millioner kroner mer
6. Høyre: 20 millioner kroner mer
7. FrP: 1 195 millioner kroner mindre enn regjeringens forslag

— Jeg vil rose Rødt, KrF og MDG som har prioritert FN-systemet høyest av alle partiene på Stortinget, gjennom en økning i kjernestøtten til FN. Flertallet av partiene sier de vil prioritere FN, men tallene er klare og disse tre partiene forstår at om vi skal få en regelstyrt verdensorden må pengene brukes til akkurat det, sier Catharina Bu, generalsekretær i FN-sambandet.

Forklaring til tabellen: Rs forslag er regjeringens forslag. De andre partiene på Stortinget foreslår endringer av dette forslaget.
* FrP vil fjerne all kjernestøtte til UNRWA, men regjeringen har ikke skrevet hvor mye det er, så vi bruker kuttet FrP foreslår for posten.
** Rødt foreslår 100 millioner kroner mer til FNs fond for tap og skade og 140 millioner kroner til økt bevilgning til gjeldsslette og sørge for opprettelsen av en global gjeldsslettemekanisme under UNCTAD.

Mange FN-organisasjoner mottar øremerkede midler til forskjellige prosjekter, som utdanning eller regionbevilgninger til Ukraina. Vi regner ikke inn disse, da det varierer hvor mye FN får fra disse postene. Vi regner kun inn direkte støtte til FN-systemet.

Kvoteflyktninger

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) informerer FN-sambandet om at det på verdensbasis er behov for plasser for 2,9 millioner kvoteflyktninger i 2025. I 2023 lyktes UNHCR med å gjenbosette litt over 96 300 personer. Det er langt lavere enn behovet. Norge har tidligere bidratt mer i den globale dugnaden for de aller mest sårbare, som overlevende etter vold og tortur, kvinner og jenter i alvorlig risiko, menneskerettighetsforkjempere og andre.

Regjeringen foreslo å ta inn bare 200 flyktninger fra FN-systemet. Det er personer som FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) foreslår at land skal bosette. Det er ikke personer som reiser til Norge selv som søker om opphold. Mange av dem bor i flyktningeleirer og får mulighet til å flytte til et fredelig land som Norge.

Regjeringen og SV har bestemt at Norge skal ta inn 500 kvoteflyktninger.

Dette betyr at Norge de siste årene har redusert antall kvoteflyktninger FN ber Norge å bosette:

• 2025: 500
• 2024: 1000
• 2023: 2000
• 2022: 3000

De ulike politiske partiene har forskjellig forslag også her. Her er det partiene skriver i sine alternative budsjetter:

1. SV, Rødt og MDG vil ta inn 5000 kvoteflyktninger
2. Venstre vil ta inn 2000
3. KrF vil ta inn 1000
4. Høyre og regjeringens forslag er å ta inn 200
5. FrP vil ta inn 0

— Det er nå bare 24 land i verden som tar inn kvoteflyktninger. Selv om behovet er rekordhøyt. Over halvparten av kvoteflyktningene er barn. FN-sambandet er glade for at enigheten mellom SV og regjeringen ga plass til 500 i stedet for 200 i regjeringens forslag. Men dette er langt lavere enn det verden og Norge trenger, og vi mener Norge bør gi plass til flere fra 2026, sier Bu.

Se også:

FN-kutt i statsbudsjettet – hva du bør vite

Regjeringen foreslår å kutte FN-systemet – igjen

Nasjonalbudsjettet: Regjeringen nedprioriterer FN