Regjeringen foreslår å kutte FN-systemet – igjen

I regjeringens forslag til statsbudsjett for utenriks- og forsvarsfeltet for 2025 blir FN-systemet igjen nedprioritert.

Flere FN-organisasjoner mottar direkte støtte, såkalt kjernestøtte, for å utføre sine oppgaver. Regjeringen har i sitt forslag valgt å holde støtten til disse organisasjonene på samme kronebeløp som i statsbudsjettet for 2023, videreført fram til revidert statsbudsjett for 2024. Dette til tross for at regjeringen anslår en inflasjon (KPI) på 3,7 prosent i år og 3 prosent neste år. Når midlene ikke øker med inflasjonen, betyr det i realiteten et betydelig kutt.

— FN og FNs poster har blitt kuttet med ostehøvel. I en tid hvor vi trenger mer støtte til internasjonalt samarbeid og fredsarbeid, er dette både kortsiktig og korttenkt av regjeringen, mener FN-sambandets leder, Catharina Bu. Vi forventer at SV tar kampen i budsjettforhandlingene siden de har lovet velgerne å «være en sterk støttespiller for FN», sier hun.

Disse FN-postene har blitt «fryst» fra 2023 i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025:

• Verdens matvareprogram (WFP)
• FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR)
• FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)
• Verdens helseorganisasjon (WHO)
• FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women)
• FNs befolkningsfond (UNFPA)
• FNs utviklingsprogram (UNDP)
• FNs barnefond (UNICEF)

— Dette kuttet svekker mulighetene for FN-organisasjonene til å møte globale utfordringer som sult, menneskerettighetsbrudd, flyktningkriser og helsekriser, sier Bu.

Enda større kutt for utvalgte FN-poster

Regjeringen foreslår enda større kutt for andre FN-poster, slik som «FN og globale utfordringer». Viktige bidrag herfra går blant annet til FNs fredsbyggingsfond og koordinering på landnivå. Posten dekker også støtte til FN-sambandet. Denne posten er helt sentral for å støtte opp om FN som institusjon og fredsbygger.

I 2023 var bevilgningen til denne posten på 298 millioner kroner. Regjeringen foreslår å redusere dette til 238 millioner kroner i 2025 – et kutt på 59 millioner kroner, tilsvarende 20 prosent, uten å ta hensyn til inflasjon som betyr at det er enda verre. I praksis vil dette føre til en betydelig svekkelse av Norges bidrag til FN-systemets arbeid for fred og stabilitet.

I tillegg foreslår regjeringen kutt i de forpliktede bidragene til FNs fredsbevarende operasjoner, FNs særorganisasjoner (som FAO, ILO og WHO) og FNs internasjonale straffedomstoler. FN-sambandet vil fortsette å undersøke årsakene til denne reduksjonen fra 2023- til 2024-budsjettet.

«Skammelig» kutt til mennesker på flukt

FN ber Norge om å bidra med å ta inn flere mennesker under den så kalte «kvoteflyktningordningen», men regjeringen vil kun ta imot 200 av disse i 2025.

— I en verden med rekordmange flyktninger er det skammelig at regjeringen reduserer ytterligere antallet kvoteflyktninger fra 1 000 til 200. Vi er en tydelig støttespiller til FN og FNs arbeid internasjonalt, men vil ikke her følge anbefalingen fra FNs høykommissær for flyktninger. Det skader flyktningpolitikken der målet er at alle land tar ansvar, understreker Bu.

1-prosentmålet ute av sikte

Regjeringen har skrevet i regjeringserklæringen at 1 prosent av det Norge tjener skal gå til bistand. Dette bryter regjeringen der de foreslår 0,92 prosent til bistand.

— FN-sambandet forventer at regjeringen følger opp det de har sagt. 1 prosent skal gå til bistand, sier Bu.