UNHCR: I 2018 døde seks personer hver eneste dag på flukt over Middelhavet

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Anslagsvis 2755 døde eller forsvant da de krysset Middelhavet i 2018, til tross for stor nedgang i antall båter som nådde Europas kyst. Den nye rapporten Desperate Journeys, publisert av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), forteller at gjennomsnittlig seks personer mistet livet på flukt over Middelhavet – hver eneste dag.

— At dette kontinentet med all sin makt, penger, teknologi og ressurser tillater gjennomsnittlig seks mennesker daglig å dø i Middelhavet, er ganske dramatisk, sa FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi, under en pressekonferanse i Brussel 30. januar.

Totalt kom 139 300 flyktninger til Europa i 2018. Dette er det laveste antallet på fem år.

En krise som kan håndteres

— Dette er ikke en nødsituasjon, dette er håndterbart. Og det gjør det enda verre, sa Grandi, og påpekte at fattige land i forskjellige deler av verden tar imot mye høyere antall flyktninger.

— Det er land i Afrika og i Midtøsten hvor 139 000 flyktninger ankommer hver måned, ikke hvert år, og på en eller annen måte klarer de seg, sa han.

Den nye UNHCR-rapporten beskriver hvordan politisk forandring i enkelte europeiske land har ført til hendelser hvor et stort antall mennesker har måttet vente på havet i flere dager før de har fått tillatelse til å legge til land. Flere båter og mannskap, utsendt av frivillige organisasjoner, har opplevd økte restriksjoner når det kommer til søk- og redningsoperasjoner.

På ruter fra Libya til Europa døde én person til sjøs for hver 14. som kom fram til Europa. Dette er en kraftig økning fra 2017. Mange tusen ble returnert til Libya, til forferdelige forhold i interneringssenter. I gjennomsnitt opererte ti båter utsendt av frivillige organisasjoner i Middelhavet i 2017, men bare to i 2018.

Mange sier at frivillige organisasjoner bidrar til problemet. Jeg mener det er et dårlig argument. Det er ikke frivillige organisasjoners arbeid som forårsaker havkrysningene, sa Grandi.

— Å redde liv på havet er ikke et valg, heller ikke et spørsmål om politikk. Det er en forpliktelse som menneske. Vi kan få slutt på disse tragediene ved å beholde motet og visjonen. Vi må se lengre enn til den nærmeste båten, og vedta en langsiktig tilnærming basert på regionalt samarbeid, som legger menneskeliv og verdighet til grunn.

Europa finansierer Libyas kystvakt

85 prosent av flyktningbåtene som reiser fra Libya til Europa, blir nå stoppet.

— Problemet er at i Libya har europeiske land kun styrket kystvakten, av grunner man enkelt kan forestille seg, sa høykommissæren.

— Men hva er alternativet for disse menneskene? Hvis de drar tilbake blir de satt i interneringsleire, og vi vet hvor fryktelig det er der. De er der på grunn av militser, menneskehandlere og kriminelle. Problemet er ikke løst, bare utsatt eller flyttet til et annet sted: Libya. Og i Libya er det nærmest umulig å komme opp med en løsning, med mindre det vedtas en politisk løsning på konflikten, noe jeg ærlig talt ikke tror vil skje i nær fremtid.

Rapporten Desperate Journeys viser endringer i rutene som brukes av flyktninger. Nå har Spania blitt den vanligste inngangen til Europa. Rundt 6 800 ankom via landevandring (gjennom områdene i Ceuta og Melilla) og ytterligere 58 600 mennesker krysset det farefulle vestlige Middelhavet.

Som et resultat er det totale antallet døde i denne regionen nesten firedoblet, fra 202 i 2017 til 777 i 2018. Omtrent 23 400 flyktninger ankom Italia i 2018, en nedgang på 80 prosent fra året før. Hellas mottok via Middelhavet ca. 32 500 i 2018, sammenlignet med 30 000 i 2017.