FN-rapport: Svimlende helsetilbakefall for kvinner, barn og unge

En fersk FN-rapport viser en klar og kritisk regresjon på tvers av praktisk talt alle viktige mål for barn og unges velvære, men også for mange av FNs bærekraftsmål, inkludert likestilling mellom kjønnene.

Matusikkerhet, sult, barneekteskap, risiko fra vold i nære forhold, men også ungdomsdepresjon og angst har økt siden 2020, ifølge FN-initiativet «Hver kvinne, hvert barn» – eller Every Woman, Every Child (EWEC).

EWEC-rapporten, med tittelen «beskytt løftet», er en halvårlig oppsummering av fremskritt på FNs generalsekretærs globale strategi for kvinner, barn og unges helse (2016-2030). Den er publisert av globale partnere, som inkluderer Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs barnefond (UNICEF), FNs befolkningsfond (UNFPA), Partnerskapet for mødre, nyfødte og barns helse (PMNCH) og Nedtelling til 2030-initiativet.

«Gapende ulikheter»

Rapporten viser at 25 millioner jenter og gutter var enten undervaksinert eller ikke vaksinert i det hele tatt i 2021 – 6 millioner flere enn i 2019. Dette øker risikoen for å få dødelige og ødeleggende sykdommer.

Millioner av barn gikk glipp av skolen under pandemien, mange i mer enn ett år, mens omtrent 80 prosent av alle barn i 104 land og territorier opplevde store læringstap på grunn av skolestengninger.

Siden starten av den globale pandemien har 10,5 millioner barn mistet en forelder eller omsorgsperson på grunn av covid-19.

— Kjernen i vårt brutte løfte er at vi har unnlatt å håndtere de gapende ulikhetene, som er roten til globale kriser, sa FN-sjef António Guterres. Disse krisene inkluderer koronapandemien, konflikter og klimakriser, understreket han. Rapporten beskriver virkningene av disse krisene på kvinner, barn og ungdom, fra mødredødsfall til utdanningstap til alvorlig underernæring.

Skarp nedgang

— Pandemiens langsiktige innvirkning på kvinner, og barn og unges helse og velvære, er i ferd med å bli tydelig. Sjansene for at de også kan leve sunne og produktive liv har gått kraftig ned, understreket WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus. Når verden kommer ut av pandemien, er beskyttelse og fremming av bedre helse, særlig for kvinner, barn og unge avgjørende – for å støtte og opprettholde en global utvinning.

UNICEF-sjef Catherine Russell sa at pandemien har høynet sårbarheten i allerede sårbare samfunn. Den har også og visket ut og omvendt fremgang for kvinner, barn og ungdom, understreket hun.

— Men, vi er ikke maktesløse til å endre dette, oppfordret hun. Ved å investere i sterke, inkluderende primærhelsesystemer, ved å sette i gang rutinemessige vaksinasjonsprogrammer og styrke helsepersonell, kan vi sørge for at hver kvinne og hvert barn kan få tilgang til omsorgen de trenger for å overleve og leve et bra liv.

Rettigheter rullet tilbake

— I møte med økende politisk tilbakeslag mot seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i mange land, står kvinner, barn og unge i dag uten mange av de beskyttelsene de hadde for bare et tiår siden, sa Dr. Natalia Kanem, UNFPAs administrerende direktør. Mange andre har fortsatt ikke sett fremgangen de trenger, mente hun.

Rapporten gir omfattende bevis på at barn og ungdom står overfor svært forskjellige sjanser til å leve et sunt liv, bare basert på hvor de er født, deres eksponering for konflikter og familiers økonomiske omstendigheter.

Nøkkeltall

• Et barn født i et lavinntektsland har en gjennomsnittlig levealder på rundt 63 år, mot 80 år i et høyinntektsland. I 2020 døde fem millioner jenter og gutter før de fylte dem, de fleste av årsaker som kan forebygges eller behandles.
• De fleste dødfødsler og dødsfall av mødre, barn og ungdom finne man i to regioner – i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia.
• Mer enn 45 millioner barn levde med akutt underernæring i 2020, en livstruende tilstand som gjør barn mer sårbare for dødsfall, utviklingsforsinkelser og sykdom. Nesten tre fjerdedeler av disse barna bor i lavere middelinntektsland.
• 149 millioner barn var veksthemmet i 2020. Afrika er den eneste regionen hvor antallet barn som er rammet av veksthemning har økt de siste 20 årene, fra 54,4 millioner i 2000 til 61,4 millioner i 2020.
• De seks landene med det høyeste antallet internt fordrevne – Afghanistan, Den demokratiske republikken Kongo, Etiopia, Sudan, Syria og Jemen – er også blant de ti mest matusikre landene.
• En kvinne i Afrika sør for Sahara har rundt 130 ganger høyere risiko for å dø av årsaker knyttet til graviditet eller fødsel enn en kvinne i Europa eller Nord-Amerika.
• Millioner av barn og deres familier lever med dårlig fysisk og mental helse på grunn av nylige humanitære katastrofer i Afghanistan, Etiopia, Pakistan, Somalia, Ukraina og Jemen. I 2021 ble rekordhøye 89,3 millioner mennesker over hele verden drevet fra hjemmene sine, på grunn av krig, vold, forfølgelse og menneskerettighetsbrudd.

Veien videre

Rapporten oppfordrer det globale samfunnet til å ta tak i disse enorme utordringene, og gå god for løftene gitt til kvinner, barn og ungdom i FNs bærekraftsmål.

Dette betyr at man må trappe opp støtte til helsetjenester, slik at man bedre kan håndtere alle kriser og matusikkerhet.

Det er også veldig viktig å styrke kvinners rettigheter og rettighetene til unge mennesker over hele verden.