FN-rapportør: Klimaendringer øker vold mot kvinner og jenter

Reem Alsalem, FNs spesialrapportør for vold mot kvinner og jenter, har presentert en rapport for generalforsamlingen om årsakene og konsekvensene av kjønnsbasert vold.

— Klimaendringer er trusselmultiplikatoren som har størst konsekvens for kvinner og jenter, advarer Alsalem. Klimaendringer har utstrakte innvirkning på både nye og eksisterende former av forskjeller mellom kjønnene, understreker hun.

Disse kumulative og kjønnsmessige konsekvensene av klimaendringer og miljøødeleggelser bryter alle aspekter av kvinners og jenters rettigheter, fastholder hun.

Klimaulikhet

Alsalem la vekt på de skadelige måtene kjønnsbasert vold rettet mot kvinner og jenter krysser med sosiopolitiske og økonomiske fenomener, inkludert væpnet konflikt, fordrivelse og ressursknapphet.

Og når de kombineres med klimaendringer, resulterer de i feminisering og intensivering av sårbarhet, er funnet til Alsalem.

— Klimaendringer er ikke bare en økologisk krise, men, i bunn og grunn, et spørsmål om rettferdighet, velstand og likestilling. Dette er, i seg selv, både knyttet til og påvirket av strukturell ulikhet og diskriminering, sa hun.

Overlevelsesalternativer

Nye bevis viser at de negative virkningene av klimaendringer globalt, forverrer alle typer kjønnsbasert vold, fra fysisk til psykologisk og økonomisk. — Samtidig begrenser disse endringene tilgjengeligheten og effektiviteten av beskyttelsesmekanismer. Dette svekker ytterligere potensialet for å forhindre vold, understreket FN-eksperten.

— Når sakte eller plutselig katastrofer rammer og truer levebrød, kan lokalsamfunn ty til negative mestringsmekanismer som menneskehandel, seksuell utnyttelse og skadelig praksis – som barneekteskap og skolefrafall. Alt dette tvinger kvinner og jenter til å velge mellom risikofylte alternativer for å overleve.

Viktig å se sammenhengen

Alsalem sa at kvinnelige miljøforkjempere for menneskerettigheter, urfolkskvinner og jenter, kvinner med ulike kjønnsidentiteter og seksuelle orienteringer, eldre kvinner, kvinner med funksjonshemninger, kvinner i fattigdom og de som er tvangsfordrevne var i særlig risiko. Likevel, faller de ofte gjennom beskyttelsesgapet. .

— Til tross for den uopprettelige og betydelige skaden på kvinners og jenters velvære, er det nødvendig med mer innsats og ressurser for å forstå sammenhengen mellom klimaendringer og vold mot kvinner og jenter, anbefalte hun.

Alsalem oppfordret det internasjonale samfunnet til å doble forpliktelsen til likestilling og forankre klimaendringsresponsen og katastroferisikoreduksjon i menneskerettighetene.

Mektige aktører

— For at vår samordnede innsats mot klimaendringer virkelig skal være både kjønnssensitivt og transformativt, må tiltak for å møte sårbarhetene kvinner og jenter står overfor bygge på en anerkjennelse av deres viktige rolle som mektige aktører i politikk, understreket Alsalem.

— Kvinners og jenters velvære og rettigheter bør ikke være en ettertanke, og må settes i sentrum av politikk og responser.

Hun fastholdte: — Hvis den globale responsen på klimaendringer og miljøødeleggelser er designet og iverksatt med en robust kjønnslinse, kan denne responsen virkelig være transformerende, istedenfor å forsterke en ond sirkel.

Spesialrapportører er utnevnt av det Genève-baserte FNs menneskerettighetsrådet for å undersøke og rapportere tilbake på et spesifikt menneskerettighetstema eller en landsituasjon. Stillingene er æresbevisninger og ekspertene får ikke betalt for sitt arbeid.