Av Iselin Danbolt
Publisert: 02. mai 2023
FNs komité for avskaffelse av rasediskriminering (CERD) slo alarm etter 36 000 kvinner, menn og barn av haitisk opprinnelse ble bortvist i løpet av de første tre månedene i år, ifølge tall fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Rundt 90 prosent av disse menneskene ble sendt ut fra nabolandet – Den dominikanske republikk. Dette melder UN News.
Krenkelser og overgrep mot haitiere
Ekspertene uttrykte bekymring over kollektive tvangsretur som ikke tok hensyn til individuelle forhold og behov.
De fremhevet også påståtte menneskerettighetsbrudd og overgrep mot haitiere langs migrasjonsruter, ved grenser og i interneringssentre rundt Amerikas kontinent. — Dette er et resultat av altfor streng migrasjonskontroll, militarisering av grenser, systematisk innvandringsrelatert fengsling, og hindringer til internasjonal beskyttelse i noen land.
Slike hindringer utsatte de særlig sårbare kvinnene, mennene og barna for «drap, forsvinninger, seksuell og kjønnsbasert vold og menneskehandel fra kriminelle nettverk», advarte komiteen.
FN krever beskyttelse for haitiere på flukt
Karibiske land, som Bahamas samt Turks- og Caicosøyene, har varslet tiltak mot udokumenterte haitiske migranter. USA offentliggjorde også i januar ny grensepolitikk – for å tillate raske bortvisninger til Mexico av haitiske migranter og andre som krysser den sørlige grensen til USA uten dokumentasjon.
Tatt i betraktning den desperate situasjonen i Haiti, som foreløpig ikke tillater en trygg og verdig retur av haitiere til landet, som påpekt av FNs høykommissær for menneskerettigheter, ba komiteen om en slutt på de kollektive bortvisningene av haitiere på flukt.
Den sa også at vurderinger av hver enkelt sak måtte gjennomføres, for å identifisere beskyttelsesbehov – i samsvar med internasjonal flyktning- og menneskerettighetslov, med spesiell oppmerksomhet til de mest sårbare gruppene.
Kampen mot rasisme og fremmedfrykt
De uavhengige menneskerettighetsekspertene ba partene i Nord-Amerika, Sør-Amerika og Mellom-Amerika om å undersøke alle påstander om overdreven bruk av makt, grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling og raseprofilering mot haitiere.
De krevde også beskyttelse av mennesker på flukt mot andre påstander om menneskerettighetsbrudd og overgrep begått av både statlige og ikke-statlige aktører inkludert ved grenser, interneringssentre for migranter og langs migrasjonsruter, for å straffe de ansvarlige og gi rehabilitering og oppreisning til ofre eller deres familier.
Ekspertene ba også om tiltak for å forhindre og bekjempe fremmedfrykt og rasistisk vold, og oppfordring til rasehat mot mennesker av haitisk opprinnelse, og for å offentlig fordømme rasistiske hatytringer, inkludert de som ytres av offentlige personer og politikere.
Uavhengige menneskerettighetseksperter utnevnes av FNs menneskerettighetsråd i Genève. De har mandat til å overvåke og rapportere om spesifikke tematiske spørsmål eller landsituasjoner. De er ikke FN-ansatte og får ikke lønn for arbeidet sitt.