FN-sambandet mener: — Ekspertrådene for bistanden må ikke havne i en skuff

Dette debattinnlegget ble publisert i Panorama nyheter, 22. juni 2023.

Rapporten, som ble lansert i mai, gir råd til norske myndigheter om hvordan effektiv finansiering for å nå FNs bærekraftsmål kan sikres.

Den kommer på et svært kritisk tidspunkt. De 17 bærekraftsmålene, vedtatt i 2015, ga verden marsjordre om å avskaffe fattigdom og sult, å gi alle tilgang på god utdanning og helsetjenester, løse klima- og naturproblemene og mye mer. Men nå, godt over halvveis inn i perioden til 2030, henger målene i en syltynn tråd.

Det skyldes nettopp manglende finansiering.

Koronapandemien og krigen i Ukraina har fått enorme økonomiske konsekvenser verden over. Stadig flere mennesker har ikke råd til å sette mat på bordet, og de fattigste landene har ikke midler til å investere i sykehus, skoler eller klimavennlig landbruk.

Mye bistand går til flyktningutgifter i Norge

Ekspertrapportens anbefaling om at norsk bistand må økes er med dette bakteppet, ikke bare viktig, men betimelig.

Dessuten, som rapporten på en faglig overbevisende måte demonstrerer: Bistand virker! Det virker for menneskene og landene som mottar den. Og det er i vår egen interesse.

Dessverre for utvalget og utviklingsministeren, kommer rapporten på et tidspunkt hvor det mildt sagt er lunken politisk interesse for å øke den offentlige pengebruken i Norge. Dette faktum må ikke bli en grunn for å legge rapporten i en skuff.

Både denne og framtidige regjeringer bør ha en ambisjon om å øke Norges bistand.

Den lavest hengende frukten er å finansiere flyktningutgifter i Norge ut av bistandsbudsjettet. Å bruke bistand på dette har Norge og andre rike land fått kritikk for i en årrekke. Ifølge OECD, var det aldri ment å være en stor utgiftspost, det var først ved den første flyktningbølgen i 2015–2016 at disse utgiftene gikk i taket. I tillegg gir det negative svingninger på budsjettet og mulig dårligere bistand fordi det vil gå utover langsiktigheten til andre prosjekter.

Tiltakene er ikke nødvendigvis dyre

Rapporten kommer med flere anbefalinger som ikke koster penger, og som derfor kan tas tak i med en gang.

Den anbefaler for eksempel å klargjøre målene i utviklingspolitikken, at det settes en «investeringsinstruks» for forvaltningen og etterlyser en gjennomgang av den norske bistandsporteføljen for å sette søkelyset på resultater.

Dette er bra og på høy tid. Spesielt avgjørende er det at det tas grep for å sikre at mest mulig midler kommer fram til den tiltenkte mottakeren. Det vil blant annet bety at mellomledd og transaksjonskostnader må ned, og koordineringen mellom givere, internasjonalt og nasjonalt, må opp.

Overdrevet resultatfokus

Samtidig må ikke norsk bistand bli så resultatfokusert at man ikke er villig til å bevilge midler til prosjekter der det tar tid å se resultatene, prosjektets natur gjør at det er vanskelig å måle resultater, eller risikoen i mottakerlandet er høy.

Dette gjelder kanskje spesielt land som er rammet av krig og konflikt eller i autoritære stater – der vi som givere må finne de riktige kanalene for å støtte menneskerettighetsforsvarere og annet demokratiarbeid. Da kreves forståelse av konteksten, men også forståelse for at resultatene kanskje ikke vil vises på kort sikt.

Et overdrevent resultatfokus vil dessuten kunne gå utover mottakerorganisasjonens egne prioriteringer og vurderinger av den beste implementeringen.

FN trenger kjernestøtten

FN-organisasjoner må bevilges tilstrekkelig kjernestøtte, der det ikke legges føringer, og det på bekostning av øremerkede midler.

På den måten bidrar man til at organisasjonene selv kan avgjøre hvor og hvordan prosjektene best følges opp. Behov settes foran giverlandets interesser. Også dette er tiltak Norge kan gjøre nå, og som ikke koster mye.

Heller enn å øremerke, bør Norge følge opp gjennom aktiv styring og god og fleksibel forvaltning. Et «Team Skandinavia» for den multilaterale bistanden, som Norads evalueringsdirektør foreslår, er en glimrende ide. I februar i år inviterte de nordiske FN-forbundene parlamentarikere fra alle de fem nordiske landene til FN-byen i København, nettopp for å diskutere hva Norden kan få til sammen i FN.

Dette er ekspertrapporten

• Ekspertgruppen ser for seg en todeling av utviklingspolitikken. Den ene delen skal fokusere på tradisjonell fattigdomsbekjempelse og nødhjelp, den andre på globale fellesgoder (som klimatiltak).

• Utvalget ønsker også at det settes mål om et tredje sett av virkemidler, der norske myndigheter jobber for å mobilisere private investeringer til utviklingsland.

• Hver av de tre kategoriene skal ha mål om å skaffe finansiering tilsvarende 0,7 prosent av Norges brutto nasjonalinntekt (BNI).

Kilde: «Investering i en felles fremtid. Et nytt rammeverk for utviklingspolitikken».