FN-sambandets leder: — Historisk lavt bistandsbudsjett

Vi har fasiten for bistandsbudsjettet. Det er dyster lesning. Regjeringen foreslår å bruke 0,75 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) til bistand. Det er historisk lavt og bryter med regjeringens løfte om å gi én prosent, som betyr å gi 1 krone av hver hundrelapp vi tjener på et år.

Dette er til tross for at nåværende utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) for få år siden kjempet igjennom et historisk forlik på Stortinget for én-prosent-målet. Nå foreslår regjeringen å bryte sitt eget forlik. 

  Rett skal være rett. Det er en krone-økning til bistand i forslaget til statsbudsjettet, siden vi tjener svært mye penger. Norges inntekter fra olje- og gasseksporten, har økt betydelig etter Russlands invasjon av Ukraina.

Det er likevel på sin plass å minne om fem ting:

1. Verden brenner

Koronapandemien, mer krig og konflikt, mindre demokrati, flere flyktninger og mer klimaendringer, gjør at den globale menneskelige utviklingen er satt flere år tilbake i tid. Rekordmange mennesker går sultne til sengs hver kveld.

Dette er tiden for å øke bistanden, ikke kutte i den.

2. Hjelp til sultne barn i andre land øker ikke inflasjon i Norge

At Norge AS må kutte kostnader for å stagge prisvekst og inflasjon er forståelig, men: å bruke penger på bistand ute, er ikke inflasjonsdrivende her hjemme! Dette vet økonomene i Finansdepartementet. Det går så det suser i norsk økonomi og vi håver inn inntekter på grunn av Putins krig i Ukraina.

For å si det forsiktig, er det mildt sagt spesielt, ja faktisk gjerrig, å ikke gi mer nå. Både til Ukraina, men også til alle de menneskene i andre deler av verden som lider, sulter og er syke. Regjeringens forslag går ut over innsatsen til de som trenger det aller mest.

3. Kuttet kan smitte

Det er en åpenbar fare for at dette kan sette en negativ presedens. Både ved at framtidige regjeringer vil legge seg på samme linje – altså ikke gi én prosent til bistand – men også at andre giverland ser til Norge og kutter i sine budsjetter.

4. FN og andre kan levere

Noen vil kanskje argumentere for at om bistandsbudsjettet øker mye, vil det utgjøre en risiko for at man ikke leverer god og effektiv bistand. Dette er tull. Selvsagt kan man ikke gi store nye midler til små organisasjoner med begrensede ressurser til å absorbere disse midlene.

Men FN-organisasjonene har både systemer og folk nok til å levere kjapt og effektivt med ressursene de får. Dessuten er flere av disse allerede underfinansiert.

Per september 2022 manglet for eksempel Verdens Matvareprogram 159,1 milliarder kroner for å levere på behovene i verden.

5. Bruk muligheten

Det sies gjerne at en krise er en mulighet. Hvorfor bruker ikke regjeringen muligheten til å tenke nytt og bedre om norsk bistand? Det kunne for eksempel være et eget oppbyggingsfond til Ukraina tatt utenfor bistandsprosenten, eller en nødvendig økning i støtten til klimatilpasning.

Stortinget har lovet at 1 prosent av Norges årlige inntekt skal gå til de som trenger det aller mest. Regjeringen har nå foreslått å bryte lovnaden. Vi håper de ikke får flertall for dette brutte løftet.