FNs generalforsamling vedtar norsk-introdusert resolusjon om bærekraftig fiske

For å markere førtiårsjubileet for vedtakelsen av FNs havrettskonvensjon, har FNs generalforsamling – nå i sin 77. sesjon – behandlet to resolusjonsutkast som tar for seg en rekke hav-relaterte utfordringer.

Dette inkluderer klimaendringer, tap av marint biologisk mangfold og bærekraftig fiskeri, skriver FN i en pressemelding.

Forsamlingen stemte ja og vedtok med konsensus utkastet til resolusjonen om bærekraftig fiskeri, også gjennom 1995-avtalen for gjennomføring av bestemmelsene i havrettskonvensjonen. Denne konvensjonen omhandler bevaring og forvaltning av fiskebestander, også utover maritime grenser.

Resolusjonen ble introdusert av Norges delegat, Mirjam Bierling, første ambassadesekretær ved FN-delegasjonen i New York.

Norges rolle

— Norge har hatt æren av å koordinere de uformelle konsultasjonene om utkast til resolusjon A/77/L.33 om bærekraftig fiske, sa Bierling. Jeg er glad for å introdusere teksten på vegne av resolusjonens medsponsorer, bemerket hun.

Forsamlingen oppfordret alle land til å anvende forsiktighets- og økosystemtilnærmingene bredt for bevaring, forvaltning og utnyttelse av fiskebestander. Delegatene roste også den mellomstatlige komiteen som utarbeider en juridisk bindende avtale for å få slutt på plastforurensning og havrusk i marinemiljø.

— Fiskeri er en viktig kilde til mat, arbeid, handel og økonomisk velvære for mennesker over hele verden, understreket Bierling i sitt innlegg.

Viktige oppdateringer

Kapittelet i resolusjonen som tar for seg virkningene av bunnfiske på sårbare marine økosystemer har nå flere viktige oppdateringer: Å oppnå bærekraftige fiskerier, bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske, ta tak i fiskeoverkapasitet, sikre sikkerhet til sjøs og anstendige arbeidsforhold i fiskerisektoren og forbedre subregionalt og regionalt samarbeid er alle nødvendige midler for å oppfylle bærekraftsmålene, sa hun.

Forsamlingen utsatte handlingen om utkastet til den andre resolusjonen – om hav og havrett, introdusert av Singapores delegat.

Mange lands delegater uttrykte støtte til resolusjonene, og de ble beskrevet som viktige skritt for å bedre anvende eksisterende instrumenter, både på globalt og regionalt nivå.

— Årets resolusjon representerer betydelig fremgang, også for å fremheve arbeidet til FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), sa Bierling. Dette gjelder både når det gjelder anerkjennelsen av sammenhengen mellom matsikkerhet og ernæring, og for å oppnå bærekraftsmålene, samt FAOs arbeid med å utvikle og formidle praktisk veiledning om andre effektive områdebaserte bevaringstiltak (OECM) for fiskerisektoren, fremhevet hun.

Bekymring over volum, omfang og mange forslag

I mellomtiden uttrykte delegaten fra Russland bekymring over volumet og det tematiske omfanget av utkastene til resolusjonene, samt det økende antallet forslag. Disse utkastene risikerer å bli uleselige, og dermed ubrukelige for deres målgrupper – relevante nasjonale byråer, mente delegaten.

Små øystater og lavtliggende land sliter

Havnivåstigning og klimaendringer utgjør alvorlige trusler mot små øystater og lavtliggende samfunn rundt om i verden, spesielt i Stillehavsregionen, understreket talerne. Fijis delegat – som talte for Stillehavsøyforumet – understreket at kvinner, menn og barn i Oseania er avhengige av havet, som den største kilden til næring, levebrød, identitet og økonomisk velstand. Han berømmet etableringen av det mellomstatlige forhandlingsutvalget for å utarbeide en juridisk bindende avtale for å få slutt på plastforurensning, inkludert i havmiljøet.

I tråd med denne holdningen uttrykte representanten for Antigua og Barbuda, som talte på vegne av Alliansen av små øystater, støtte til det juridisk bindende instrumentet om plastforurensning.

— Havets naturlige tilpasningsevne er utenfor dets grenser, noe som resulterer i forringelse av økosystemstrukturer og funksjoner, og massedødelighet som forårsaker tap av hundrevis av arter, bemerket hun, og understreket at, ettersom hendelser med sakte begynnelse er en overhengende trussel mot små øystater, havnivåstigningen må håndteres nå.

Bangladeshs delegat beskrev klimaendringsrelatert havnivåstigning som den største trusselen mot havets helse, og ønsket velkommen vedtakelsen av strategien for et globalt havobservasjonssystem innen 2030.

— Klimaendringsrelatert havnivåstigning kan ha en ødeleggende innvirkning på levebrødet til folk i Bangladesh, advarte han, og la til at en havnivåstigning på én meter kan senke 40 prosent av den sørlige kystdelen av landet hans, noe som resulterer i intern fordrivelse, matusikkerhet og økonomiske tap.

— Klimaforskere har spådd at, før dette århundre slutter, vil øyene våre bli oversvømmet – slettet fra verdenskartet, advarte representanten fra Maldivene. Diskusjoner om grenseoverskridende skader og internasjonal ansvarlighet basert på en kryssende tilnærming er avgjørende, hevdet han, og understreket viktigheten av globalt havobservasjonssystem for å tilpasse seg klimaendringer.

Delegaten fra Filippinene understreket at skjebnen til landet hans – med farvann som omfatter over seks ganger størrelsen på landet – er knyttet til det globale havet. Klimaendringer fortsetter å ha en innvirkning på havet, ettersom havnivåstigning, havvarme og havforsuring slo nye rekorder i 2021, advarte han, og la til at havnivåstigningen på Filippinene er omtrent to til tre ganger det globale gjennomsnittet.

Alvorlige hendelser i Sør-Kinahavet

Mange delegater uttrykte bekymring for det økende antallet hendelser i Sør-Kinahavet. Representanten for Filippinene oppfordret det internasjonale samfunnet til å avstå fra slike destabiliserende aktiviteter.

Australias delegat advarte mot destabiliserende handlinger og alvorlige hendelser i Sør-Kinahavet, og fastholdt at eventuelle maritime tvister bør løses fredelig, og i samsvar med internasjonal lov, spesielt konvensjonen.