FNs sikkerhetsråd fordømmer israelske bosettingsaktiviteter i Palestina

FNs sikkerhetsråd har vedtatt en presidentuttalelse om Israels bosettingsprogram på Vestbredden – den første om landets politikk på over åtte år, ifølge Security Council Report.

Denne uttalelsen utrykker «dyp bekymring og forferdelse» for Israels bosettingsplaner, som ble kunngjort 12. februar av regjeringen, og gjentar at «fortsatt israelsk bosettingsvirksomhet er farlig for levedyktigheten av en tostatsløsning».

Denne erklæringen fra verdens viktige politiske forum tar også motstand fra «alle ensidige tiltak som hindrer fred», som også inkluderer «israelsk bygging og utvidelse av bosetninger, overtakelse av palestinernes land, og «legalisering» av bosettingsposter, rivning av hjem og fordrivelse av sivile». Den oppfordrer til full respekt for internasjonal humanitær rett, inkludert beskyttelse av sivilbefolkningen.

Israel sier nå at de vil stoppe byggingen av nye bosetninger på den okkuperte Vestbredden i de kommende månedene, ifølge BBC News.

De forente arabiske emirater og Palestina slår seg sammen

Sikkerhetsrådet var i utgangspunktet forventet å stemme på et utkast til en resolusjon om israelske bosetninger, med De forente arabiske emirater (Emiratene) som pennfører – i koordinering med Palestina, som har observatørstatus i FN.

I siste liten, den 19. februar, etter samtaler mellom høytstående amerikanske, palestinske og israelske diplomater, sa Emiratene at de ikke ville forfølge en resolusjon, og i stedet ville utarbeide en presidentuttalelse.

Hva er en presidentuttalelse?

En presidentuttalelse er et formelt Rådsdokument som vedtas ved konsensus, og veier mindre vekt enn en resolusjon. Hvis medlemslandene ikke greier å bli enige om en resolusjon, kan Sikkerhetsrådet avgi en slik uttalelse. Vanligvis er det den sittende presidenten som skriver disse uttalelsene (som i februar er Malta).

Siden Sikkerhetsrådet ikke stemmer over presidentuttalelser er ikke FNs medlemsland forpliktet til å følge det som står i dem, slik de er med resolusjoner. Det er derfor lettere å bli enige om en presidentuttalelse enn en resolusjon.

Dette er, derimot, den første presidentuttalelsen om situasjonen i Midtøsten, og Palestina vedtatt av Rådet på over åtte år. Det er også det første formelle Rådsutfallet siden resolusjon 2334, som ble vedtatt i desember 2016. Denne resolusjonen ble vedtatt med 14 stemmer for, mens USA avsto fra å stemme.

Ulovlig bosetning på Vestbredden «godkjent»

Palestinas innsats for å utarbeide en Sikkerhetsrådsresolusjon kom etter eskalerende vold på Vestbredden og i Israel. Den 12. februar kunngjorde Israels regjering at de – med tilbakevirkende kraft – vil godkjenne ni utposter på Vestbredden – som ble bygget uten tillatelse fra myndighetene. Disse har til nå har vært ulovlige også i henhold til israelsk rett. De ni utpostene, som ligger langt inne på Vestbredden, vil bli gjort om til bosetninger, ble det kunngjort. Denne uttalelsen, utstedt av det israelske sikkerhetskabinettet ledet av statsminister Benjamin Netanyahu, understreker at avgjørelsen ble tatt som svar på nylige terrorangrep i Jerusalem.

Bygging av nye boenheter i eksisterende tettsteder ble også kunngjort. Israels finansminister Bezalel Smotrich sa angivelig at 10 000 boenheter skulle godkjennes. Dette kommer samtidig som flere palestinske samfunn og landsbyer på Vestbredden allerede står i fare for tvangsfordrivelse.

— Jeg fordømmer Israels beslutning om å legalisere ni bosetningsutposter på den okkuperte Vestbredden sa utenriksminister Huitfeldt 14. februar i en pressemelding. Jeg tar også sterk avstand fra planene om å bygge tusenvis av nye boliger i allerede etablerte bosetninger. Den israelske bosetningspolitikken på okkupert land er i strid med folkeretten og må stanses, sa utenriksministeren.

Forhandlinger i kulissene

15. februar sirkulerte Emiratene det første utkastet til resolusjonen til Sikkerhetsrådet. En opplesning av utkastet ble holdt dagen etter (16. februar) og Rådsmedlemmene ble bedt om å sende inn kommentarer frem til morgenen 17. februar. En avstemning om det endelige utkastet var forventet å finne sted mandag 20. februar – samme dag som det ordinære månedlige møtet i Rådet om Situasjonen i Midtøsten, inkludert Palestina.

Flere avsnitt i det opprinnelige resolusjonsutkastet gjentok – eller var basert på – språk fra resolusjon 2334. For eksempel bekreftet resolusjonsutkastet at «Israels bosetningsetablering i De okkuperte palestinske territoriene siden 1967, inkludert Øst-Jerusalem, har ingen juridisk gyldighet og utgjør et åpenbart brudd av folkeretten og er en stor hindring for å oppnå tostatsløsningen og en rettferdig, varig og omfattende fred». Tekstutkastet gjentok også Rådets krav om «at Israel umiddelbart og fullstendig stanser all bosettingsvirksomhet i Palestina, inkludert Øst-Jerusalem».

Resolusjonsutkastet fordømte «alle forsøk på annektering, inkludert beslutninger og tiltak fra Israel angående bosettinger, inkludert bosettingsutposter». I likhet med teksten til en presseerklæring fra 17. september 2015, ba resolusjonsutkastet om at «det historiske status quo opprettholdes ved de hellige stedene i Jerusalem – i ord og i praksis».

Det ser ut til at noen Rådsmedlemmer ville ha med språk som fordømmer terrorisme i resolusjonsutkastet. Disse medlemmene bemerket at terrorisme var inkludert i resolusjon 2334, men var fraværende i det første utkastet, og mente tilsynelatende at dette ville være viktig for å oppnå en mer balansert tekst. Det ser ut til at minst ett medlem ba om å styrke språket om sivilbeskyttelse – i tråd med folkeretten.

17. februar la Emiratene frem et revidert utkast som inneholdt ny tekst lagt til av penneføreren og bemerket «med dyp bekymring tilfeller av diskriminering, intoleranse og hatytringer motivert av rasisme eller rettet mot personer som tilhører religiøse samfunn, i spesielle tilfeller motivert av islamofobi, antisemittisme eller kristofobi».

USAs rolle

Det ser ut til at USA, Israels sterkeste allierte i Rådet, ikke var vesentlig engasjert i utformingen av resolusjonsutkastet. I stedet, fra de tidlige stadiene av dette initiativet, har USA drevet med lobbyvirksomhet for å unngå en Rådsavstemning og forsøkte å overbevise palestinske diplomater om å godta en presidenterklæring om bosettingsspørsmålet i stedet for en resolusjon.

En avstemning om resolusjonsutkastet ville ha satt Washington i en politisk vanskelig posisjon: De måtte muligens bruke sin vetorett på en resolusjon om utvidelse av bosettingen – noe USA tilsynelatende er imot.

I en felles uttalelse med Frankrike, Tyskland, Italia og Storbritannia fra 14. februar, sa USA at de er «dypt urolige» over den israelske regjeringens kunngjøring om utvidelse av bosettingsaktiviteten. Pressesekretær for Det hvite hus Karine Jean-Pierre sa også at Washington er «dypt forferdet» over den israelske kunngjøringen, og at USA «tar sterkt avstand fra disse ensidige tiltakene».

Som svar på et spørsmål om resolusjonsutkastet samme dag, sa imidlertid visetalspersonen for det amerikanske utenriksdepartementet Vedant Patel at «denne resolusjonen er mindre nyttig for å støtte de nødvendige betingelsene og forhandlingene om en tostatsløsning». Patel la til at USA ikke «ser på FN som det mest praktiske eller nyttige forumet for å diskutere dette problemet».

Dynamikken rundt FNs generalforsamlings aktivitet rundt Ukraina-krigen kan ha påvirket USAs forsøk på å unngå en avstemning i Sikkerhetsrådet, mener Security Council Report. Noen analytikere tror at et amerikansk veto mot resolusjonsutkastet kunne ha undergravd støtten til en generalforsamlingsresolusjon om Ukraina som skal stemmes på under den 11. beredskapssesjonen om Ukraina, som starter 22. februar.

Den 18. februar brøt Storbritannia tausheten om utkastet til resolusjonen, tilsynelatende for å si at de foretrakk å vedta en presidentuttalelse i stedet for en resolusjon. Samme dag ringte USAs utenriksminister Antony Blinken den palestinske presidenten Mahmoud Abbas og Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Ifølge det palestinske nyhetsbyrået WAFA, orienterte Abbas Blinken om beslutningen om å støtte handling i Sikkerhetsrådet, og Blinken bekreftet at han ville «kontakte den israelske regjeringen for å prøve å stoppe de ensidige israelske handlingene på bakken».

Dagen etter bekreftet Emiratene at de ikke ville kreve en avstemning om resolusjonsutkastet i Sikkerhetsrådet, og i stedet ville utarbeide en presidenterklæring som ville oppnå konsensus i Rådet.

Midlertidig enighet oppnådd

Medierapporter er uenige om hva som ble oppnådd av amerikanske, palestinske og israelske diplomater. De ser imidlertid ut til å være enige om at de palestinske myndighetene gikk med på å droppe resolusjonsavstemningen i bytte mot en forpliktelse fra Israel om å midlertidig bremse nye bosettinger og rivningen av palestinske hjem, blant annet.

— Det er viktig at den israelske regjeringen tar reelle grep for dempe konfliktnivået før situasjonen kommer ut av kontroll, oppfordret utenriksminister Huitfeldt forrige uke. Ledere på palestinsk side må også bidra til å roe ned situasjonen, understreket hun.

Søndag 19. februar sendte De forente arabiske emirater et utkast til presidenterklæringen til Rådet. Rådet vedtok uttalelsen mandag 20. januar, i forkant av det planlagte møtet om situasjonen i Midtøsten, og Palestina.

Lær mer

Du finner alt du trenger å vite på vår konfliktside om Israel og Palestina.