FNs sikkerhetsråd kritiseres av FNs generalforsamling for ikke å ta grep om Syria

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Krigen i Syria, den humanitære krisen i den syriske byen Aleppo og Sikkerhetsrådets manglende håndtering var bakgrunnen for at FNs generalforsamling ble innkalt til hastemøte.

Resolusjonen i Generalforsamlingen krever en øyeblikkelig stans i alle angrep på sivile i Aleppo. 122 land stemte for resolusjonen, 13 land stemte mot, og 36 land avsto fra å stemme. Kina og Russland var blant landene som stemte mot resolusjonen.

FNs sikkerhetsråd er det organet i FN som tar seg av spørsmål om internasjonal fred og sikkerhet. Det er det mektigste organet i FN, og er det eneste som har mulighet til å godkjenne maktbruk mot suverene stater.

FNs generalforsamling blander seg i utgangspunktet ikke inn i Sikkerhetsrådets oppgaver. Men kombinasjonen av et ineffektivt Sikkerhetsråd og en brutal og pågående krise i Syria, ble Generalforsamlingen innkalt til et hastemøte om saken etter initiativ fra Canada.

Hastemøtet kom på plass bare noen få dager etter at FNs sikkerhetsråd feilet i å få vedtatt en resolusjon 5. desember som krevde våpenhvile i den syriske byen Aleppo.

De syriske regjeringsstyrkene og deres allierte er på offensiven og inntar nå de opprørskontrollerte områdene i Øst-Aleppo. Dette har ført til en forferdelig situasjon med nød og henrettelser, selv av barn. FNs barnefond (UNICEF) oppfordrer partene i konflikten til å tillate en trygg evakuering av alle barn fra Aleppo.

Les også: FN-sambandets konfliktprofil om Syria

Les også: Uttalelsen fra generalforsamlingens talsperson

Kina og Russland la ned veto i Sikkerhetsrådet

Sikkerhetsrådet består av 15 land, hvor fem av dem er faste medlemmer med vetorett. Vetomaktene er Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA. Å ha vetorett betyr at hvis landet stemmer «nei» til et resolusjonsforslag, så blir forslaget forkastet selv om alle andre land i Sikkerhetsrådet stemmer for.

Resolusjonsforslaget i Sikkerhetsrådet 5. desember om situasjonen i Syria ble blokkert ved at både Kina og Russland la ned veto.

I lys av den fortvilte situasjonen i Syria, og Kina og Russlands veto, vedtok Generalforsamlingen en resolusjon. Denne krever stans i krigføringen i Aleppo og er kritisk til FNs sikkerhetsråds mangel på handling og enighet.

FNs sikkerhetsråd må «utøve sitt ansvar for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet ved å iverksette ytterligere tiltak overfor krisen i Syria», står det i resolusjonen til Generalforsamlingen fra 9. desember.

Det er uvanlig at FNs generalforsamling blander seg inn i spørsmål som primært angår FNs sikkerhetsråd, men det er mulig når Sikkerhetsrådet lammes av vetoretten.

Generalforsamlingen kan ta over Sikkerhetsrådets saker

Når Sikkerhetsrådet feiler i sin hovedoppgave om å bevare internasjonal fred og sikkerhet, kan FNs generalforsamling vurdere saken og anbefale kollektive tiltak. Generalforsamlingen vedtok dermed den kritiske resolusjonen på et ekstraordinært møte – Emergency Special Session.

Til forskjell fra Sikkerhetsrådet har ikke noen land vetorett i Generalforsamlingen og kan ikke stoppe en resolusjon alene.

Som følge av den kritiske situasjonen i Aleppo, og i etterkant av Generalforsamlingens kritikk av Sikkerhetsrådet, hadde Sikkerhetsrådet i går 13. desember et nytt hastemøte om Aleppo.

Her oppfordret FNs generalsekretær Sikkerhetsrådet om «å gjøre alt vi kan for å stoppe blodbadet». Han gjentok også Generalforsamlingens kritikk om at Sikkerhetsrådet har feilet i sin viktigste oppgave, nemlig å bevare internasjonal fred og sikkerhet.

Det at Generalforsamlingen kan blande seg inn i spørsmål som egentlig tilhører Sikkerhetsrådet har sitt opphav fra en resolusjon som ble til under Koreakrigen på 1950-tallet, en resolusjon som har fått navnet «Uniting for Peace».

Uniting for Peace-resolusjonen bygger på FN-pakten artikkel 11 som skisserer Generalforsamlingens supplerende rolle overfor Sikkerhetsrådet. Og artikkel 12 som påpeker at Generalforsamlingen ikke skal blande seg inn i Sikkerhetsrådets oppgaver, så lenge Sikkerhetsrådet utøver sin oppgave.

Generalforsamlingen kan ikke godkjenne maktbruk

Selv om Generalforsamlingen kan kritisere Sikkerhetsrådet når vetoretten blokkerer et vedtak, kan ikke Generalforsamlingen godkjenne maktbruk. Derfor kan ikke Generalforsamlingen ta over rollen til Sikkerhetsrådet fullt ut, selv om saken blir behandlet av Generalforsamlingen.

Med unntak av tilfeller om rett til selvforsvar, så er det kun FNs sikkerhetsråd som ifølge folkeretten har mandat til å godkjenne maktbruk mot suverene stater.

Den amerikanske FN-ambassadøren Samantha Power representerer én part i konflikten i Syria. Her kommer hun med sterk kritikk til de som står bak overgrepene mot sivilbefolkningen i Aleppo den siste uka.