Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 26. september 2024
De siste årene har mange (eller kanskje bare noen spesielt interesserte) gledet seg til Fremtidens toppmøte (Summit of the Future) som åpnet i går, søndag 22. september.
Dette toppmøtet har blitt beskrevet av FN-sjefen som en enestående sjanse til å gjenopplive globalt, multilateralt samarbeid og vise verden at vi står samlet i møte med en mengde kriser og konflikter.
Mange tusen ledere, diplomater, byråkrater og representanter fra diverse aktører rundt om i verden har jobbet dag og natt for å sikre at FNs rutekart er klart og tydelig, og, ikke minst egnet for formålet – å sikre en bedre verden for alle, med FN i spissen.
FN-sjefen, som har jobbet mot dette høydepunktet siden 2021, kom med et klart budskap før møtet brakte løst.
— Jeg har ett overordnet budskap om Fremtidens toppmøte: En appell til medlemslandene om å vise kompromissvilje, sa han. Vis verden hva vi kan få til når vi jobber sammen. Hvorfor er dette så viktig? Fordi Fremtidens toppmøte ble født ut av et kaldt, hardt faktum: De internasjonale utfordringene beveger seg raskere enn vår evne til å løse dem, understreket han.
Men, har FN-sjefen snakket for døve ører, og har dette vært et toppmøte eller «floppmøte» så langt? Her er tre ting vi har lært.
1. Gjennomslag for Fremtidspakten
«Mørke skyer over Fremtidens toppmøte», skrev en avis i går ettermiddag. Selv om man kan si seg enig i at skyene globalt sett er nokså mørke, begynner man jo også å se et aldri så lite lysglimt bak skyene, hvis man titter lenge nok.
Og i en FN-kontekst kom dette lysglimtet under åpningen av toppmøtet. Men, ikke uten litt dramatikk i forkant.
På lørdag kveld, det vil si i 11. time, var vel kanskje ikke alle enige at man må finne kompromiss. Russland prøvde å stikke «kjepper i hjulene» etter å ha foreslått en endring i teksten – i siste liten – som tvang medlemslandene tilbake til forhandlingsbordet. De ville ha med en endring om å «Bekrefte på nytt at FN skal drives av en mellomstatlig beslutningsprosess, og at FN og dets system ikke skal gripe inn i saker som i hovedsak ligger innenfor noen stats nasjonale jurisdiksjon, slik det er fastsatt i artikkel 2 (7) i FN-pakten».
Sånn kan det gå. 143 land talte ut og opp for å støtte det siste utkastet til «Fremtidspakten» uten det russiske forslaget, mens syv land stemte mot (og 15 avsto fra å stemme). Denne pakten er nå rutekartet for å ta grep om de største hindrene vi står overfor – konflikter og klimaendringer, kunstig intelligens, FN-reform og gjenskapning av globale institusjoner.
Men, 12 timer senere ble da pakten vedtatt, selv om det ikke ble det «brakresultatet» vi og FNs generalsekretær hadde håpet på. G77 og Afrikagruppen skal virkelig ha stått på for at pakten ble vedtatt med god margin. Også på grunn av grundig forarbeid av Namibia og Tyskland.
Og, vi kan vel alle være enige i at 143 land av 193 – eller 74 prosent – ikke er et elendig resultat. To av seks er jo ståkarakter.
2. Endelig får ungdom et velfortjent sete i FN
Selv om toppmøtet først begynte i går, har over 7 000 representanter deltatt på «vorspielet», eller aksjonsdagene/Action Days som fant sted på fredag og lørdag.
— Ikke de sedvanlige lange innleggene, men faktisk endel kule ting og bra format, bemerket FN-sambandets generalsekretær, Catharina Bu, som følger toppmøtet fra New York.
Ungdommen sto i sentrum i FNs hovedkvarter fredag, i forkant av toppmøtet, og tusenvis av unge fra hele verden strømmet til FNs generalforsamlingssal for å delta.
Felipe Paullier, FNs første assisterende generalsekretær for ungdomsspørsmål noensinne, beskrev toppmøtet som en enestående sjanse til å omforme det multilaterale systemet og sette unge mennesker i sentrum.
— For ti år siden ville en dag som i dag vært utenkelig: En dag på FNs offisielle program dedikert til ungdom, sa han, ifølge UN News.
Unge mennesker bidro ikke bare med «god stemning». De har vært med på å «forme landskapet» i forberedelsene til toppmøtet. Dette bekreftet Terry Otieno, en talsperson fra Kenya og medlem av hovedgruppen for barn og ungdom i FN.
Selv om FN og – la oss være helt ærlige – de fleste store organisasjonene i verden – bruker mangfold i alder som «symbolpolitikk», med en representant her og der, kan dette toppmøtet være et viktig vendepunkt for FNs tilnærming til yngre mennesker. Det er tross alt de unge som har mest å tape på at verdens ledere ikke innfrir løftene sine. Og det betyr at rettferdighet mellom generasjonene og ungdomslederskap vil være avgjørende for å rehabilitere håp for fremtiden.
— Det finnes en økende interesse og opprettelse av noen mekanismer for å lytte til unge mennesker, men mye arbeid gjenstår, anerkjente FN-sjefen. For å få unge mennesker til å delta i beslutningsprosesser må man sette på plass og gjennomføres flere reformer, noe han sa er «ikke lett» i en mellomstatlig organisasjon som FN.
Samtidig, nå som ungdomsengasjement har kommet til fronten av Fremtidspakten, også med den vedlagte erklæringen for fremtidige generasjoner – som da handler om de neste som kommer på banen – viser FN, og medlemslandene, at de faktisk er villige til å se fremover, og ikke bare la «gamle, hvite gubber» regjere.
Erklæringen om fremtidige generasjoner betyr mer enn du kanskje tror. Halvparten av verdens befolkning er i dag under 30 år, og det overveldende flertallet av fremtidige generasjoner vil bli født i Afrika og Asia, i stor grad i land som historisk sett har vært marginalisert i det internasjonale systemet.
Forbedringer i den globale evnen til å tenke, planlegge og handle for fremtiden gjør det mulig for «unge land» å beskytte interessene til både nålevende og fremtidige generasjoner, og samtidig sikre klodens fremtid på lang sikt. Det internasjonale systemet vil på sin side bare fortsette å blomstre hvis disse landene fortsetter å bruke det i økende grad.
Så, igjen, her gir vi tommel opp for grep FN har tatt, også rundt dette toppmøtet.
3. Samarbeid rundt digitalisering i søkelyset
Endelig ser vi et globalt samarbeid for en digital tidsalder.
FN ble opprettet samtidig med de første programmerbare datamaskinene. 80 år senere har digital teknologi forandret alle aspekter av økonomiene og samfunnene våre.
Den globale digitale pakten, også en del av Fremtidspakten, gir oss det rammeverket vi trenger for å utjevne digitale forskjeller, investere i offentlig digital infrastruktur, overføre teknologi til dem som trenger det mest, utnytte ny teknologi for å nå globale mål og sikre en global styring av kunstig intelligens som tar hensyn til menneskerettighetene.
Hvorfor trenger man globalt samarbeid rundt digitalisering? Jo, fordi den teknologiske, digitale revolusjonen «tuter og kjører» som aldri før, og hvis vi bruker, og drar nytte av verktøyene denne revolusjonen bringer med seg på en god måte, kan de, for eksempel, bremse den «triple» planetkrisen med klimaendringer, tap av natur og naturmangfold og hjelpe land med å ta spranget over til renere og mer velstående utviklingsveier. Og, selvfølgelig, bidra til å skape bærekraftig utvikling.
Hvem sier vel nei, takk til det?
Veien videre
— Fremtidspakten og vedleggene åpner veier til nye muligheter, sa FN-sjefen i sitt innlegg etter vedtakelsen av Fremtidspakten og vedleggene, ifølge UN News. Mennesker over hele verden håper på en fremtid med fred, verdighet og velstand. De roper på global handling for å løse klimakrisen, bekjempe ulikhet og håndtere nye og fremvoksende risikoer som truer alle, sa han. De ser på FN som avgjørende for å løse disse utfordringene, og Fremtidens toppmøte setter en kurs for internasjonalt samarbeid som kan innfri forventningene deres ... la oss nå komme i gang med arbeidet, oppfordret han.
Og for å være helt ærlig, er det som er viktigst, ofte ikke det som har forårsaket de heftigste uenighetene rundt tekst.
Ethvert stort toppmøte blir uunngåelig konfrontert med stridsspørsmål som har fastlåst FN i årevis – og til og med i tiår. Fremtidens toppmøte er ikke annerledes.
Ta fred og sikkerhet. Pakten kan bidra til et gjennombrudd i arbeidet med nytenking rundt Sikkerhetsrådet, men det er mer sannsynlig at arven etter pakten vil være fremskritt på mindre synlige områder.
I dag skal Norge og statsminister Jonas Gahr Støre på banen, for å dele med verden landets syn på Fremtidstanken, og hvordan vi kan sikre inklusiv digital fremgang, under toppmøtets siste dag.
Men, det vi vet med sikkerhet, er at når praten er over trenger vi en hær av aktører.
Selv om det var litt nedslående at ikke mange har dekket dette toppmøtet, vet jo selv vi at et globalt toppmøte endrer ikke noe i seg selv – men det skaper rom for handling.
Det som betyr noe nå, er om koalisjoner av land og aktører og andre arbeider med energi og ambisjoner for å fremme de viktigste forslagene og reformene. En vedvarende koalisjon av land, fra både sør og nord, vil være avgjørende for å oppnå resultater, men vi vil bare lykkes hvis bredere grupper – akademia, sivilsamfunn, næringsliv og borgere – tar grep.
Til neste år fyller jo FN 80 år. Og da må vi sikre fremskritt ved hver milepæl før toppmøtets oppfølgingsmøte finner sted i 2028.
Først da vet man jo med sikkerhet om alt dette gikk i glemmeboken, eller om Fremtidens toppmøte har endret de store og små tingene som vi alle trenger og har bedt om.
Lær mer
Fremtidens toppmøte: Alt du trenger å vite