«Håp eller hodepine» – hva kan skje under #UNGA80?

FNs 80. generalforsamling (UNGA80), som åpner 9. september, samler verdens ledere i en tid der internasjonalt samarbeid er under press.

I dagene, ukene og månedene som kommer er det veldig mulig at diplomatiske signaler, reformkamper og maktspill vil dominere, mens høynivåuken fra 22.–26. september blir trolig et viktig høydepunkt. Eller lavpunkt. Det kommer litt an på.

For generalsekretær António Guterres kan årets «kalenderapeks» og 80-årsjubileum bli et skjebnepunkt. Men, for FNs medlemsland ser man for seg at verdensparlamentet kan bli mer komplisert enn vanlig – siden globale konflikter eskalerer og utvides, kutt i livreddende bistand fører til ytterligere spenninger over hele verden, amerikanske tollsatser bryter med internasjonale handelsnormer, og FN selv står overfor store budsjettkutt.

Med andre ord, dette kan bli en bursdag uten «fest».

FN-sambandet forklarer hva som står på spill.

Hva er på menyen?

UNGA80 er mer enn et årlig ritual. Det er et øyeblikksbilde av en verden i krise, men også av muligheter. Når stats- og regjeringssjefer møtes i FN-bygningen i New York, står spørsmål om fred, finansiering, god helse og rettigheter side om side. Denne høsten kan bli avgjørende for Guterres’ ettermæle – og for hvorvidt FN kan tilpasse seg en ny geopolitisk virkelighet.

Verdensledere, rådgivere og FN-ansatte har i år igjen en fullpakket agenda under høynivåuken. På toppen av tusenvis av sidearrangementer og bilaterale samtaler, skal de samles rundt en rekke toppmøte og høynivåarrangementer.

Men hva kommer alle egentlig til å følge?

Hver september forvandles New York til verdens politiske knutepunkt. FNs generalforsamling er ikke bare et symbol – den er en arena for både reelle forhandlinger og politisk markering. At FN nå markerer 80 år, gir samlingen ekstra tyngde. Men spørsmålene er større enn jubileet: Hvordan kan organisasjonen forbli relevant når stormaktsrivalisering og budsjettkutt svekker handlekraften?

Generalforsamlingens 80. sesjon vil ledes av Annalena Baerbock, Tysklands tidligere utenriksminister. Hun blir da den femte kvinnen som leder denne forsamlingen i dens åtte tiår lange historie. Baerbock sa at hun i sin periode vil legge vekt på å styrke multilateralisme og fremme kollektive tiltak for å ta tak i globale utfordringer.

Og det er ikke bare, bare i disse tider.

Selv om toppmøtene og alt som skjer på verdens mest berømte grønne talerstol vil utvilsomt være viktige, er det ikke usannsynlig at kikkerten vil rettes mot USAs president Donald Trumps tilbakekomst og etterdønningene av det.

Den årlige hoveddebatten, med temaet «Bedre sammen: 80 år og mer for fred, utvikling og menneskerettigheter», vil høyst sannsynlig bli dominert av konfliktene i Gaza, Sudan og Ukraina.

— Bursdager bør være en feiringstid, men når mine tidligere kolleger i FN møtes for å markere organisasjonens 80-årsjubileum neste måned, vil det sannsynligvis være lite å feire, sa FNs tidligere nødhjelpssjef, Martin Griffiths.

Her er de to ytterpunktene som kan prege høynivåuken.

Vil verden velge samarbeid?

Det finnes ingen tvil om at verden må komme sammen for å nå felles (og individuelle mål). Og UNGA, som er det største forumet med alle verdensledere i rommet, er ikke bare en tradisjon, det er nå en tradisjon som må levere.

Guterres’ reformpakke, UN80 eller FN80 på norsk, er kjernen i årets debatt. Målet er å gjøre FN mer effektivt, å «strømlinjeforme» byråkratiet og sikre finansiering av kjerneoppgavene. Men prosessen har møtt kritikk – både fra medlemsland, som mener tempoet er for høyt, og fra ansatte, som opplever manglende involvering og (enda mer) topptunge strukturer.

I september skal de første delene inn i budsjettet for 2026. Spørsmålet er enkelt: Vil medlemslandene styrke FNs ryggrad – eller lamme den? Det beste som kan skje er et reformgjennombrudd, at FN80-planen får grønt (hvert fall oransje) lys, med enighet (om ikke konsensus) om et veikart som sikrer et mer relevant, effektivt FN, med tryggere finansiering, som faktisk gagner FNs målgruppe – verdens befolkning.

I år krysser man også fingrene for sterke signaler for rettigheter. Det er nå 30 år siden den banebrytende Beijing-konferansen som satte kvinners rettigheter i sentrum for menneskerettigheter, og, i en tid der disse rettighetene rulles tilbake noen steder og trues i det digitale rommet, håper man at UNGA vil være stedet der man gir ny politisk energi for kvinners rettigheter og likestilling, med konkrete løfter fra både Nord og Sør.

De neste ukene vil man også kunne ta temperaturen på klimaløftet og finansiering for utvikling. Det beste som kan skje er klimaplaner med tyngde, nye finansieringsløfter og forpliktelser – inkludert støtte til klimatilpasning, tap og skade-ordninger for de mest sårbare og en push mot bærekraftig utvikling, generelt.

Alltid, men særlig i år, er det tydelig at diplomatisk modighet trengs, og UNGA er det rette forumet for dette.

For at FN skal sees på som den eneste felles løsningen, kan man for seg at flere land følger beslutningen fra Canada, Frankrike og Storbritannia om å anerkjenne Palestina, og presset for våpenhvile i Gaza og diplomati i Ukraina øker. Her må FN fremstå som en arena der selv vanskelige spørsmål håndteres.

Sist, men ikke minst, det beste som kan skje er at den sterke norske delegasjonen – som i år ledes av statsminister Jonas Gahr Støre, med deltakelse fra utenriksminister Espen Barth Eide, utviklingsminister Åsmund Aukrust og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, får anledning til å vise at landet står på sitt. Ikke bare som en brobygger mellom land, men også én (kanskje verdens største) pådriver for multilateralt samarbeid.

— Målet er å sikre et sterkest og mest mulig effektivt FN, står det i Norges hovedprioriteringer under FNs 80. generalforsamling.

Men Norge kan ikke være alene. Nå må land vise at de klarer å stå mot dem som aktivt prøver å svekke FN og samarbeid på tvers av grenser.

Eller blir FN et speil av kaos?

Det verste som kan skje for FN (og verdens befolkning) er at UNGA80 blir til et «symbol» uten kraft. Allerede nå frykter man at høytideligheten rundt FNs 80-årsdag drukner i geopolitisk bråk, og at mediebildet domineres av sikkerhetsbarrierer og korte, konfronterende taler.

Mange er bekymret for at pilene peker nedover for FN-reformen, at den går på vent, og at FN80 blir stanset eller sterkt utvannet, med medlemsland som frykter høyere kostnader eller tap av innflytelse. Dette betyr at Guterres’ siste år som generalsekretær kan bli mer defensivt enn ambisiøst og slagkraftig. Dette betyr også store utfordringer for den neste FN-sjefen som arver et FN i kaos, med en kandidat som ikke blir den beste, men den noen stormakter vil ha.

Verdensledernes taler under høynivåuken gir et unikt temperaturbilde. Hvis man ser på talerrekken under hoveddebatten kan det se litt mørkt ut, for den begynner med et «pang». Brasils president, Lula da Silva, er først ut på 23. september, etterfulgt av USAs president. Og det går jo ikke så bra mellom disse to for tiden. Dette kan bli et eksplosivt møte preget av både handelspolitiske spenninger og verdikonflikter. Og det er bare begynnelsen. Da Trump holdt sin første tale i UNGA i 2018 gikk flere delegater ut av rommet i protest, mens andre «kniste» da litt spesielle utsagn kom. Dette tør de kanskje ikke i år, selv om mye kommer til å bli sagt, for verden ser (dessverre) annerledes ut og ingen slipper unna straff og graverende konsekvenser.

Og apropos straff, allerede har amerikanske myndigheter sagt «nei, takk» til Palestinas delegasjon til UNGA og inndratt hele 80 visum, inkludert visumet til president Abbas og andre ledere fra landet. De vil ikke at en «ensidig anerkjennelse av Palestina skjer» og at den palestinske selvstyremyndigheten «undergraver mulighetene for fred». Dette sender allerede et sterkt signal om hvordan USA tenker om veien videre. Presset fra USA (og Israel) kan da føre til en stopp av anerkjennelser av Palestina og enda dypere splittelser. Dette kan føre til et mulig diplomatisk jordskjelv.

Og, ikke nok med det. Med COP30 rett rundt hjørnet i november, kan UNGA være et forvarsel for snever klimahandling. Det er mulig at klimatoppmøtet i september preges av løfter uten substans, og at flere land står uten den støtten som trengs til å møte økende klimarisiko.

Med andre ord, hvis bråk i kulissene og stormaktsagendaen fortsetter – og trappes opp – kan dette bli en Generalforsamling vi ikke vil glemme, på en negativ måte. Og det er fullt mulig at disse splittelsene vil overskygge mindre lands – som Norges – initiativer og FN-støtte.

Vår prognose

Virkeligheten vil sannsynligvis lande et sted imellom: En uke med både håpefulle øyeblikk og harde realiteter. Med andre ord, vi ser for oss både «håp og hodepine».

Det som er sikkert, er at UNGA80 vil vise verden hvor langt – eller kort – vi har kommet siden FN ble grunnlagt for 80 år siden, bursdagsfeiring eller ei.

Lær mer

Om FNs 80. generalforsamling (på FNs sider)

Om Norges delegasjon til UNGA80

Om Norges prioriteringer under UNGA80

Om hva Generalforsamlingen gjør