Haiti: Sanksjonspakke godkjent av Sikkerhetsrådet

Kriminelle gjenger har blokkert tilgang til den viktigste drivstoffterminalen i hovedstaden Port-au-Prince, og har stanset kritiske tjenester.

Samtidig kjemper Haiti mot med en økende koleraepidemi, og finner seg i en politisk og økonomisk nedsmelting. Haiti er et av de mest viktige landene i Nord-Amerika, og også regionens fattigste land.

— Situasjonen i Haiti har dessverre nådd nye nivåer av desperasjon, advarte viseadministrerende direktør Valerie Guarnieri av Verdens matvareprogram (WFP) Sikkerhetsrådet, under et møte 26. september. På under ett år har prisen på «basismatkurven» økt med over halvparten. Bensinprisen er doblet. Inflasjonen er på 31 prosent – den høyeste den har vært de siste årene – og den forventes å stige ytterligere.

«Katastrofal» sult

For første gang denne måneden har katastrofale nivåer av sult blitt registrert i Haiti. I det gjengkontrollerte Cite Soleil-nabolaget står 4,7 millioner mennesker overfor akutt sult, med mange som ikke lenger har tilgang til sine jobber, markeder og helse- og ernæringstjenester. WFP anslår at en av to haitiere lever med matutsikkerhet.

Folkets fiende

Resolusjonen sanksjonerer spesifikt den beryktede gjenglederen, Jimmy Cherizier, en eks-politibetjent som angivelig er den mektigste gjengsjefen i landet, kjent under hans alias «Barbeque». Han leder de såkalte «G9-familiene og allierte».

— Han har engasjert seg i handlinger som truer fred, sikkerheten og stabilitet i Haiti, etter å ha planlagt eller rettet handlinger som utgjør alvorlige menneskerettighetsbrudd, sies det i resolusjonsteksten.

Eiendelsfrysing, reiseforbud, våpenembargo

Sanksjonene inkluderer frysing av eiendeler, reiseforbud og våpenembargo mot de som deltar i eller støtter kriminell aktivitet og vold, som involverer væpnede grupper og kriminelle nettverk.

Utpekt aktivitet inkluderer rekruttering av barn, gjennomføring av kidnappinger, menneskehandel, drap og seksuell og kjønnsbasert vold.

Det avgjørende er at resolusjonen også utpeker hindring av humanitær bistand til og inne i Haiti, og eventuelle angrep på personell eller lokaler, fra FNs oppdrag og operasjoner.

Da hun talte i Rådssalen etter avstemningen, sa USAs ambassadør og pennholder på Haiti, Linda Thomas-Greenfield, at den enstemmige avstemningen representerte «et viktig skritt for å hjelpe det haitiske folket,» og «virkelig gjenspeiler Rådskonsensus».

'Klar melding' til gjengene

— Rådet sender en klar melding til de «dårlige skuespillerne» som holder Haiti som gissel. Det internasjonale samfunnet vil ikke stå passivt mens dere ødelegger det haitiske folket, understreket Thomas-Greenfield.

Hun sa at klare målbare og veldefinerte sikkerhetstiltak også var på plass for å vurdere effektiviteten til de målrettede sanksjonene, men utfordringen gjenstår nå med å gjenopprette sikkerheten og lindre den humanitære krisen.

Ikke-FN-styrke på vei?

Thomas-Greenfield minnet om at USA-Mexico jobber med en resolusjon som vil autorisere et «ikke-FNs internasjonal sikkerhetsoppdrag», for å ta opp sikkerhetsspørsmål for å lette humanitær hjelp. Dette var ikke bare som svar på en forespørsel fra den haitiske regjeringen, men også et alternativ foreslått av FNs generalsekretær, la hun til.

— Vi ønsker velkommen dette skrittet for å hjelpe Haitis befolkningen, understreket FN-ambassadør Mona Juul i sitt innlegg. Norge er klar til å fortsette diskusjonene om en annen resolusjon, som USA fremhevet, og som vi håper vil bli delt med det bredere medlemskapet raskt.

Hva er et sanksjonsregime?

Et sanksjonsregime er – enkelt fortalt – sanksjonstiltakene som pålegges av enhver resolusjon fra FNs sikkerhetsråd under kapittel VII i FN-pakten, eller av enhver statlig myndighet.

I dag er det fjorten pågående sanksjonsregimer i Sikkerhetsrådet. De satser på å støtte politisk løsning av konflikter, ikke-spredning av atomvåpen og terrorbekjempelse. Hvert regime administreres av en sanksjonskomité, ledet av et ikke-permanent medlem av Sikkerhetsrådet. Det er ti overvåkingsgrupper, team og paneler som støtter arbeidet til elleve av de fjorten sanksjonskomiteene.

Resolusjon 2653, utarbeidet av USA og Mexico, er det første sanksjonsregimet som ble vedtatt siden Sikkerhetsrådet satte på plass et regime for Mali, for litt over fem år siden. Den oppretter en komité som skal være ansvarlig for å utpeke individene og enhetene som skal straffes.

En forhastet forhandlingsprosess?

Det var ingen stor uenighet blant Rådsmedlemmer om behovet for å etablere et sanksjonsregime mot Haiti. Flere medlemmer mente imidlertid at et så betydelig skritt ikke bør forhastes, og at en dypere diskusjon om de ulike aspektene ved sanksjonsregimet var avgjørende, slik at den ville være «skreddersydd» for å håndtere den aktuelle situasjonen. Russland ga uttrykk for dette synet under Rådets åpne orientering om Haiti den 17. oktober.

Penneholderne USA og Mexico sendte et første utkast til resolusjonstekst 5. oktober og innkalte til to forhandlingsrunder, som skulle holdes 7. og 13. oktober.

Et revidert utkast ble stilt fra 14. oktober til mandag (17. oktober). Brasil, Kina, Norge og Russland brøt taushet og De forente arabiske emirater (UAE) sendte inn ytterligere kommentarer.

Tirsdag kveld (18. oktober) introduserte penneholderne en revidert tekst, uten å sette i gang en ny taushetsprosedyre, og ba om at en avstemning skulle finne sted ettermiddagen (19. oktober).

Flere medlemmer av Rådet følte at utkastet ble gitt frem på en forhastet måte, og noen bemerket at deres bekymringer om innholdet ennå ikke var inkludert.

Avstemningen ble derfor utsatt onsdag (19. oktober), og penneholderne la frem en endret versjon 20. oktober. Dette var utkastet som Rådet stemte over på fredag.

Forhandlingstempoet forble et friksjonspunkt hele veien. Rådsmedlemmer diskuterte ulike aspekter ved sanksjonsregimets arkitektur under forhandlingene. Flere medlemmer – inkludert Norge, Albania, Brasil, Irland, og A3 (Gabon, Ghana og Kenya) – støttet inkludering av språk i den operative delen – for å sikre rettferdige og klare prosedyrer for fjerning av enkeltpersoner.

I et brev fra 7. oktober (S/2022/746) oppfordret gruppen av likesinnede stater om FNs målrettede sanksjoner – som inkluderer nåværende rådsmedlemmer Norge og Irland, samt påtroppende medlem Sveits – Rådet til å buke kontoret til Ombudet for å motta og behandle begjæringer innenfor rammen av sanksjonsregimet i Haiti. Brevet ba om styrking av rettferdig og klare prosedyrer for alle FNs sanksjonsregimer, som sier at de ofte ikke oppfyller minimumskravene til rettferdig prosess.

Penneholderne inkorporerte tilsynelatende ikke det foreslåtte språket på ombudsmannen i tidlige versjoner av tekstutkastet, noe som fikk Brasil og Norge til å bryte tausheten 17. oktober. Det ser ut til at penneholderne hevdet at arbeidet til ombudet kontor, og dets bruk på ulike sanksjonsregimer, burde bli gjennomgått på en bredere måte, og at diskusjonen om Haiti ikke skulle forhåndsbestemme utfallet av den bredere diskusjonen.

— La meg fremheve betydningen av Rådets erkjennelse av behovet for rettferdige og klare prosedyrer og Rådets intensjon om å gi ombudet fullmakt til å avhjelpe dette problemet, understreket FN-ambassadør Mona Juul.