Hva foregår i Haiti?

Situasjonen i Haiti har gått fra vondt til verre. De siste årene har man sett en drastisk økning i gjengaktivitet, som har hatt alvorlige humanitære konsekvenser for landets befolkning. Men, hvorfor er Haiti så utsatt for kriser, og hva gjør FN? FN-sambandet forklarer.

Haitis plassering i Det karibiske hav gjør landet særlig utsatt for klimaendringer og naturkatastrofer. Jordskjelvet august 2021 ødela store mengder infrastruktur, og tok livet av mange tusen mennesker. Foto: OCHA/World Vision Haiti

Av Emine Kakis Brenno

Publisert: 18. november 2024

Haiti er en selvstendig republikk i det karibiske hav, og er ett av verdens viktigste land. Men, i dag, har en spesielt mørk fortid blitt til en grusom nåtid for landets befolkning. Den forverrede sikkerhetssituasjonen, det nesten totale sammenbruddet av grunnleggende tjenester og konsekvensene av flere år med tørke og naturkatastrofer har bidratt til at 5,5 millioner haitianere er svært sårbare i 2024.

Mer enn 700 000 mennesker er tvunget på flukt, de fleste har ikke tilgang til rent vann og mindre enn halvparten av helsefasilitetene i Port-au-Prince fungerer med normal kapasitet. Sult og hungersnød truer store deler av befolkingen, og 270 000 barn er akutt underernærte. FN anslår at gjengene kontrollerer 85 prosent av hovedstaden Port-au-Prince.

Men hvorfor skjer dette, og hva gjør FN? FN-sambandet forklarer.

Haiti slo tilbake mot kolonimakten

I 1791 gjorde mennesker i slaveri opprør mot den brutale franske overmakten, og Haiti ble det første landet i verden som avskaffet slaveri. Da franskmennene mistet kontrollen over Haiti, ble de også tvunget til å avskaffe slaveri i alle sine kolonier i 1794.

Friheten i Haiti kom til en høy pris. Etter den haitiske revolusjonen fryktet den amerikanske presidenten og mange i kongressen at den nystiftede republikken også ville spre slaveopprør i USA, og landet nektet å formelt anerkjenne Haitis uavhengighet fra Frankrike i flere tiår. USA forsøkte til tider å annektere haitisk territorium og drive diplomati gjennom trusler. Dette bidro til at landet ble mer ustabilt, og forholdene i landet har siden den tid vært kaotiske og preget av store sosiale og politiske problemer.

Svært utsatt for klima- og naturkatastrofer

Haiti er fortsatt et av de mest sårbare landene i verden for klimaendringer og naturkatastrofer, hovedsakelig orkaner, flom og jordskjelv. Mer enn 96 prosent av befolkningen er utsatt for denne typen sjokk.

I 2010 opplevde landet sitt kraftigste jordskjelv på 200 år, noe som medførte enorme ødeleggelser. Rundt 300 000 mennesker mistet livet og 1,3 millioner mennesker mistet sine hjem. Både i 2016 og 2017 førte kraftige orkaner til store oversvømmelser, flom og jordskred. Den 14. august 2021 ble den sørlige regionen av Haiti, et område der omtrent 1,6 millioner mennesker bor, rammet av et stort jordskjelv som førte til at over 2 000 kvinner, menn og barn mistet livet, og nesten 13 000 ble skadet.

Alle disse naturkatastrofene har preget livene og fremtiden til utrolig mange mennesker.

Fra en mørk fortid til en mørk nåtid

Landets mørke fortid har bidratt til en situasjon preget av svake politiske institusjoner, et «grumsete politisk farvann» og straffefrihet. Haitis turbulente fortid er en stor faktor for landets pågående sikkerhetskrise. Presidenten Jovenel Moïse ledet landet mellom 2017 og 2021. Under hans presidentskap ble det ikke holdt valg, angrep på sivile utført av voldelige grupper steg, og det internasjonale samfunnet reagerte på landets menneskerettighetsbrudd, og blant annet angrep på presse.

I 2021 ble presidenten drept i sitt eget hus, samtidig som en rekke naturkatastrofer inntraff. Disse hendelsene forsterket den politiske ustabiliteten og forverret en allerede alvorlig humanitær krise. I 2023 tok væpnede gjenger kontroll over mer enn 80 prosent av hovedstaden Port-au-Prince. I flere steder fungerer de også som «de facto» myndigheter. Samtidig jobber regjeringen for å gjenvinne kontrollen, mens vold og kriminalitet fortsetter å prege hverdagen til befolkningen. I Haiti opererer rundt 200 gjenger, hvorav 95 holder til i eller i nærheten av hovedstaden. Rivalisering mellom dem har ført til dannelsen av syv større koalisjoner, noe som har bidratt til en økning i vold og kidnappinger.

— Korrupsjon, straffefrihet og dårlig styresett, i tillegg til økende nivåer av gjengvold, har undergravd rettsstaten og brakt statlige institusjoner ... nær kollaps, understreker en rapport fra FNs menneskerettighetsråd. Konsekvensene av den generelle usikkerheten for befolkningen er alvorlige og forverres ... og befolkningen er i alvorlig grad fratatt sine menneskerettigheter.

Hva gjør FN?

Utover FNs rolle i å sikre livsviktig nødhjelp til landet befolkning, har FNs sikkerhetsråd i flere år hatt på agendaen å sikre fred og stabilitet i Haiti. En multinasjonal sikkerhetsgruppe ledet av Kenya, for å støtte oppunder det lokale politiets innsats mot de voldelige gruppene, har blitt satt på plass – etter mye frem og tilbake. I juni 2024 ankom deler av styrkene, som vil ha i oppgave å samarbeide med haitiske myndigheter for å gjenvinne kontrollen over strategiske områder som nå er under gjengenes kontroll, som flyplasser og havner. Politienheter fra Bahamas, Bangladesh, Barbados, Benin, Tsjad og Jamaica vil også delta, noe som bringer antallet styrker til totalt 2 500, likevel er det kun per november 2024 blitt utplassert 410 styrker totalt.

Nå har Kenya, som så langt har stilt med de fleste styrkene, kunngjort at ytterligere 600 vil bli sendt til Haiti innen midten av november. Denne fellesinnsatsen med Haitis nasjonale politi, har lykkes med å sikre kritiske steder i Port-au-Prince til tross for betydelige ressursmangler. Samtidig er det lite sannsynlig at 1 000 menn og kvinner klarer å få bukt på et såpass stort problem.

Sikkerhetsrådet har trappet opp sanksjonsregimet mot gjengledere, samtidig som det er behov for en sterkere implementering for å «bremse våpenflyten», som kommer fra USA.

Oppdraget er godkjent for en varighet på ett år, og Sikkerhetsrådet i disse dager diskuterer om hvorvidt en offisiell FN-styrke bør etableres og utplasseres i landet.

Så hva er utsiktene?

Renner tiden ut?

I slutten av oktober ble et WFP-helikopter truffet av skudd da det fløy fra Port-au-Prince til Les Cayes, men klarte å lande i god behold. De siste ukene har flere flyselskap måtte avlyse sine flyvninger til landet. FNs talsperson Stephane Dujarric sa at FN har dokumentert 20 væpnede sammenstøt og flere veisperringer som påvirket humanitære operasjoner under voldshandlingene bare på én dag. Flyplassen i Port-au-Prince forblir stengt frem til i dag, mandag 18. november.

Og, igjen finansiering og støtte til nødhjelp er ikke en prioritet globalt. FN fortsetter å etterlyse en betydelig økning i finansieringen av den humanitære innsatsen. FNs nødhjelpsplan for 2024 i Haiti hadde som mål å nå 3,6 millioner mennesker, 12 med flere enn i 2023, med et finansieringsbehov på 674 millioner dollar. Tidligere i år advarte FN-koordinatoren i landet at lite finansiering vil føre til at «tiden er i ferd med å renne ut». Nå, i november, har FNs humanitære responsplan bare fått inn 42,8 prosent av de midlene som trengs.

Den 10. november fikk Haiti en ny fungerende statsminister, Alix Didier Fils-Aimé, kun seks måneder etter de satte på plass den forrige.

Det eneste svaret på en komplisert situasjon som ser ut til å gå verre enn det går bedre, er en mangesidig tilnærming som tar tak i de grunnleggende årsakene til utfordringene. Uten dette står Haitis kvinner, menn og barn overfor atter en ustabil periode fremover.